Gave plassert på søppelplass

- Dette synes jeg er trist, sier Åse Sjømæling, prosjektleder for NTNUs 100-års feiring. Hun håper kommunen nå vil rydde vekk søppelet rundt den 18 meter lange megafonen.

- Når man får en gave er man fri til å sette den frem eller gjemme den i skapet. Men bildene taler for seg – det søppelet er ikke særlig flatterende, sier Sjømæling.

Lovte oppgradering av tomten

Opprinnelig ble Talerøret laget for sentral plassering på torget eller i sentrum. Kommunen sa nei. I et brev til NTNU i fjor sommer skrev kommunen at de som forvalter av det offentlige rom var bekymret for ”at gaven slik den er utformet vil invitere til uønsket opphold og forsøpling”. Gaven fikk en midlertidig plassering i Tordenskioldparken, og 8. september var det storslått åpning med statsminister Jens Stoltenberg.

LES MER: Regjeringen åpnet festuken

Etter et par måneder med jubileum ble den i november flyttet til Ladehammeren. Her lovte kommunen at arealet rundt skulle rustes opp og forskjønnes, slik at lydskulpturen ble en del av et større, attraktivt uterom.

LES MER: En ropert til folket

Et halvår etter overrekkelsen star NTNUs hundreårsgave til Trondheim på en oppstillingsplass som også brukes til søppel og lagring av stein. Nærmeste nabo er en gammel campingvogn, et par slitte kinoseter og en container med industrisøppel. Talerøret er nedtagget, skitten og synlig slitt. Trappen som tidligere sikret unger fra å falle ut av rørets øvre del, er ikke montert.

Kommunen må rydde opp

- Tomta er fin, men den fordrer at det blir ryddet opp der, sier Styrkaar Hustveit, en av arkitektstudentene bak prosjektet. Mens røret stod i Tordenskioldsparken stod NTNU for det løpende vedlikeholdet. 1. desember ble ansvaret overført til kommunen. Nå står røret til forfalls.

- Det er jo kommunen som eier Talerøret nå, sier Hustveit, som håper kommunen gjør som de har sagt.

”NTNU-ambassade” i byen

Selve idéen bak Talerøret handlet om kontakt mellom NTNU og befolkningen. Da røret ble innviet sa studentene bak prosjektet følgende: ”I Talerøret kan du si det du vil, og bli hørt. Samtidig kan skulpturen tolkes symbolsk, som et uttrykk for at NTNU lytter til behovet fra samfunnet og sender sine svar tilbake”. Nå vender Talerøret mot Munkholmen. Skal du snakke inn i røret står du i en isete gressbakke.

- Det er mye folk på Ladestien og dermed også oppmerksomhet rundt skulpturen. Søppelet rundt smitter over på inntrykket av Talerøret, og det er ikke noe hyggelig for NTNU, sier Sjømæling.

Satt på vent

Arkitekt Geir Brendeland var en av lærerne på prosjektet. Kommunen ba arkitektfirmaet Brendeland&Kristoffersen utarbeide en plan for hvordan tomten kunne oppgraderes. I høst leverte han en skisse, med enkle forslag til grillsted, fiskeplass, handicap-parkering, benker og infoskilt.

- Nå står prosjektet på vent. Vi ble vel lovt at det skulle gjøres, men det er ikke alltid så enkelt, sier Brendeland. Han er ikke overrasket over kommunens manglende entusiasme, men håper at det vil skje noe på tomten til våren.

- Prosjektet er altfor fint til å la det henge og slenge, sier Brendeland.

Mangler penger

Trondheim kommune har derimot ikke satt av penger til Talerøret. I økonomiplanperioden for 2011-2014 finnes det ikke budsjett – verken til oppgradering av området rundt Talerøret eller øremerkede midler til vedlikehold.

- Vi har intensjoner, men jeg kan ikke love en høy prioritering, sier Elisabeth Schøttler, sjefslandskapsarkitekt i Trondheim kommune.

Ikke mulig å holde tipptopp stand

Vedlikeholdet av hundreårsgaven har havnet på det ordinære driftsbudsjettet, hvor den konkurrerer med et stadig økende antall parker og anlegg i byen. Schøttler var ikke klar over at tomten brukes til lagring og søppel, og innrømmer at begynnelsen av Ladestien ikke er et sted som prioriteres av vinterdriften i kommunen, i og med at ”arealet pr i dag ikke opparbeidet til bruk som friområde”.

- Antagelig blir det ikke mulig å holde både Talerøret og området rundt i tipptopp stand året rundt, sier hun om gaven.

Problematisk gave

Kontroversene rundt NTNUs gave til byen begynte allerede før røret var ferdigprodusert. NTNU ville nemlig ikke selv betale for egen gave til byen, og sendte brev til ulike kjøpmenn. Odd Reitan ga et tydelig svar til NTNU: ”Jeg takker for forespørselen, men er av den prinsipielle mening at den som skal gi en gave, bør betale gaven selv”.

LES MER: Colonialmajoren sa kontant nei til NTNU

Til slutt gikk Sparebank 1 SMN og Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) inn med 700 000 kroner til produksjon, transport og plassering av røret. Totalbudsjett for skulpturen er i overkant av 2 millioner kroner.