- Rektors forslag til ny ledelse og styring ved NTNU er dramatisk, sier førsteamanuensis Tim Torvatn. På et debattmøte i går advarte han mot å fjerne de formelle medvirkningsorganene, og at det ikke lenger skal være mulig å velge instituttledere.
Ansettelse eller valg av instituttleder? Tre styrerepresentanter lyttet og noterte flittig da Tim Torvatn la fram sine ankepunkter til ny styringsform. Fra venstre: Kristin Dæhli, Anne Kristine Børresen og Bjarne Foss. Sistnevnte stemte i mot tilsetting, de to førstnevnte for.Solveig Mikkelsen
Styrerepresentant Anne Kristine Børresen argumenterer for at ansatte instiuttledere er veien å gå. Altfor mange ledere er umotiverte og ønsker ikke å lede, sa hun på debattmøtet.Solveig Mikkelsen
På mange måter var det et vakkert syn. Tre av NTNUs interne styrerepresentanter satt på første rad og lyttet intenst til en bekymret vitenskapelig ansatt, som lekset opp for dem om organisasjonsteori og viktigheten av medvirkning. På bakerste benk satt en dekan klar til å tegne seg og ta til motmæle, og debatten var i gang.
Temaet var nettopp medvirkning.
- Jeg skal prøve å være kritisk og få opp temperaturen her, varslet Tim Torvatn, til daglig førsteamanuensis ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse.
Fjerner medvirkning
I hui og hast hadde han mobilisert til dette møtet, for å debattere rektors forslag til styret om hvordan den framtidige ledelsen ved NTNU skal være organisert. Forslaget innebærer blant annet at alle instituttledere skal ansettes, og at dagens råd og styrer ved instituttene fjernes.
- Hvis styret vedtar dette i neste måned, vil det bety at de ansattes formelle medvirkning i universitetets organer blir dramatisk redusert. Det er ikke en moderne kunnskapsbedrift verdig, fastslo han.
Torvatn kritiserte NTNU-ledelsen for ikke å høre på grasrota i denne saken, og etterlyste en ordentlig høringsrunde. Hvorfor fjerne medvirkning og endre på noe som fungerer bra i dag, spurte han.
- If it ain’t broken, don’t fix it, var hans oppfordring.
Umyndiggjøring
Medvirkning tilhører en lang norsk tradisjon, fortsatte Torvatn, og listet deretter opp hvorfor dette er så viktig: Det skaper tillit, gir ledelsen legitimitet, sikrer god informasjonsflyt, belyser ulike ståsted og øker engasjementet.
Ledelsens forslag til ny styring, derimot, ville føre til sentralisering av beslutninger, umyndiggjøring av de ansatte og ei tilbakevending til 50-tallet med en ledelsesfilosofi som er laget for produksjonsbedrifter, mente den engasjerte foredragsholderen. Og avsluttet:
- Moderne kunnskapsledelse er veien å gå.
Noen må bestemme
Dekan Bjørn Hafskjold ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi lot seg ikke overbevise av Torvatns innlegg.
- Jeg er provosert av det du ikke sier. Du gjør en feil ved å være upresis på hva medvirkning er. Noen må ta beslutninger, og jeg er uenig i at det må være mest mulig kollegialt.
Hafskjold syntes de hadde hatt en bred prosess ved hans fakultet, der mange hadde blitt hørt. Han mente også det var feil å si at det ikke blir medvirkning når de formelle medvirkningsorganene forsvinner.
Han pekte på at under valget på instituttledere i 2009, var det i to tredeler av tilfellene bare én kandidat å velge mellom.
- Det viser at ikke alle er like motiverte og at ordninga med valgte instituttledere ikke er så vellykket som Torvatn vil ha det til.
Umotiverte ledere
Styremedlem Anne Kristine Børresen, som er professor ved Institutt for historie og klassiske fag, var enig med Bjørn Hafskjold i at det er mange eksempler på at valgte instituttledere ikke fungerer så bra.
- Problemet for mange institutt er at de har mange ledere som ikke vil være det, og vi har mange eksempler på at det ikke fungerer med valgte ledere. Jeg mener derfor det er best å gå inn for ansatte ledere over hele linja, sa Børresen.
Når det gjelder rektors forslag om å fjerne råd og styrer ved instituttene, var hun mer betenkt.
- Medvirkingsorganene blir desto viktigere for å sikre et godt samspill. Jeg er enig i at dette ikke har blitt godt nok diskutert i rektors notat til styret, sa hun.
Hva med egenart?
Styremedlem Bjarne Foss, som jobber ved Institutt for teknisk kybernetikk, forsvarte dagens ordning.
- Fakultetene bør selv kunne bestemme hvordan et institutt skal ledes. Da vi endret organisasjonsstruktur sist, var dette på mange måter et kompromiss. Vi fikk ansettelse av rektor og dekaner, mens det fortsatt skulle være mulig å velge instituttledere.
Foss viste til eget fakultet, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk, der alle de seks instituttene har valgte ledere. Hans erfaring var at dette fungerte effektivt.
- La dette utvikle seg organisk. Bruk tid på å fokusere på det som er viktig, ikke på det som lager støy. Dette er støygenererende og forbedrer ikke vår plassering på rankingene, smilte han og høstet jovial latter i salen.
Foss mente også det var synd at universitetets egenart og demokratiske funksjon ikke ble vektlagt mer.
De få utvalgte
- Valg av kandidater er et medvirknings-inititativ. Kandidatene må fortelle hva de vil, sa Tim Torvatn.
Han mente den kommende tilsettinga av ny rektor er et eksempel på hvordan det ikke bør gjøres.
- Noen få i NTNU-styret vil få vite hva rektorkandidatene tenker og vil med NTNU. Hvorfor skal ikke alle få vite dette, spurte han.
Og foreslo:
- Hvorfor ikke kjøre en spørreundersøkelse? Spørsmålet om framtidig ledelse ved NTNU bør ut på høring, slik at alle blir hørt, foreslo han.
Skinnprosess
Professor Tor Grande ved Institutt for materialteknologi fortalte at han er for å ansette instituttledere. Men han reagerte på NTNU-ledelsens framgangsmåte:
- Dette bærer preg av en skinnprosess, der fasiten er gitt på forhånd. Det er et spill for galleriet. Ledelsen spør organisasjonen, men lytter ikke. Det sjokkerer meg at instituttstyrene skal fjernes, sa han.
