Den siste arbeidsmiljøundersøkelsen manglet tillit hos ansatte og ble underkjent av Arbeidstilsynet. Nå, tre år etter, er det igjen tid for å ta temperaturen på det psykososiale arbeidsmiljøet ved NTNU.
Tre ønsker. Hovedtillitsvalgt for NTL, Sturla Søpstad ønsker at deltakelsen blir stor, at undersøkelsen blir fulgt bedre opp enn sist, og at den vil bidra til at NTNU blir en god arbeidsplass for alle.Tor H. Monsen
Førstkommende onsdag 24. oktober sendes en ny spørreundersøkelse ut på epost til alle ansatte. Nytilsatt organisasjonsdirektør ida Munkeby håper at så mange som mulig tar seg tid til de tjue minuttene det tar å fylle ut svarene.
- Det er tre år siden sist, og denne typen undersøkelser kan gi veldig viktig innsikt om helsetilstanden i et arbeidsmiljø. Den gir oss en plattform å jobbe ut fra, men det er selvsagt helt avgjørende at vi får til en god oppfølging, sier Munkeby.
Uro rundt anonymitet
Målet er en svarprosent på 75. I forrige runde var det bare rundt 50 prosent som svarte. Det viste seg at mange, spesielt i små enheter, vegret seg av frykt for å bli identifisert fordi det ble spurt om alder og kjønn. Igjen merkes en tydelig bekymring for anonymiteten, men Munkeby og andre involverte mener det er gjort en solid jobb for å sikre den.
-Vi må sørge for at folk føler seg trygge på at de forblir anonyme, sier organisasjonsdirektøren.
Seniorådgiver Kirsti Undebakke i rektors stab har ledet prosjektgruppa som har vært sentral i forarbeidet med undersøkelsen. Også hun har fått mange spørsmål som handler om anonymitet.
-Ingen ledere får tilgang til å finne ut hvem som har svart hva, sier Undebakke.
Rapportene som kommuniseres ut i enhetene, genereres ut fra en felles mal. Ingen opplysninger om alder eller kjønn skal brukes i disse.
Det er kun når det kjøres analyser med et stort antall svar, for fakultetene eller for NTNU som helhet, at alder og kjønn er med.
-Funnene brukes til å diskutere helsetilstanden på NTNUs arbeidsmiljø. Selv om man ikke vet hvem som har svart hva, vil de være en god guide til gode medarbeidersamtaler, sier Ida Munkeby.
Skreddersydd for sektoren
Den nye undersøkelsen er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom de fire store universitetene. Den er skreddersydd for å passe utfordringene i universitets- og høgskolesektoren. NTNU blir først ut med å gjøre en fullskala arbeidsmiljøsjekk.
Seniorrådgiver Kirsti Undebakke er sikker på at denne blir mer treffsikker enn de tidligere undersøkelsene som var utviklet ved NTNU.
Det nye verktøyet er forskningsbasert og benytter bare validerte skalaer. På den måten er man sikrere på faktisk å få svar på det det spørres om. Samtidig er den teoribasert, som gjør at den kan gi mer retning i forhold til hvor det vil være viktig å få satt inn tiltak
Dette betyr for eksempel at den bygger på en teori om forholdet mellom psykologiske belastninger og ressurser. Denne undersøkelsen vil i større grad enn tidligere, antyde noe om hvilken retning man må jobbe for å bedre denne balansen, i følge Undebakke.
Manglet referanser
-Sist kunne vi bare si hvor de ulike enhetene havnet i forhold til et gjennomsnitt på NTNU. Men hvordan det egentlig forholdt seg på dette snittet, visste vi ikke noe om. Vi hadde ikke noe referansemateriale, forklarer rådgiveren.
Tanken med det nye kartleggingsverktøyet er at alle data på sikt skal samles i en nasjonal database. Om noen år kan denne inneholde et rikt referansemateriale, som vil kunne bidra til vurderingene av hva som er bra og hva som er dårlig når det gjelder arbeidsmiljøet.
-Var den forrige arbeidsmiljøundersøkelsen uten verdi?
- Nei, det vil jeg ikke si. Det viktigste arbeidet er det som gjøres ute i enhetene etter at resultatene er presentert. I forrige runde ble dette fulgt opp av rundt halvparten. Det er et uttalt mål også denne gangen å få til et godt oppfølgingsarbeid, sier Undebakke.
I motsetning til forrige gang, skal prosjektgruppa ut og presentere resultatene i alle enhetene. Sist ble dette gjort av lederne selv, men gruppa håper det blir mere trykk og oppmerksomhet denne gangen.
På spørsmål om det følger ressurser med, til eventuelt å rette opp der balansen er dårlig, svarer organisasjonsdirektør ida Munkeby:
- Eventuelle tiltak skal finansieres over enhetenes egne budsjett. I tillegg til at prosjektgruppa skal bistå med tilbakelesing av resultater, er det også utarbeidet et eget opplegg for ivaretakelse av tilbakemelding til enheter som har et ekstra oppfølgingsbehov, sier Munkeby.
Svarprosent og anonymitet
Hovedtillitsvalgt for Norsk Tjenestemannslag ved NTNU, Sturla Søpstad, har i hovedsak tre ønsker for årets arbeidsmiljøundersøkelse: At deltakelsen blir stor, at den blir fulgt betydelig bedre opp enn sist, og at den vil bidra til at NTNU blir en god arbeidsplass for alle.
Han er ikke imponert over oppfølgingen i de to siste rundene.
-Det kan bli en utfordring å få folk til å svare en tredje gang, når de kanskje føler at ting ikke er fulgt opp i de to forrige rundene, sier Søpstad, som sitter i styringsgruppa for prosjektet.
-Vi har fullt fokus på at ansvaret for å følge opp ligger i linjen. Arbeidsmiljøutvalget, Sentralt samarbeidsutvalg og de lokale samarbeidsutvalgene ved fakultetene vil også etterspørre oppfølging. Og så håper jeg at ledere overalt nå går ut og oppfordrer folk til å svare, sier Søpstad.
Også tillitsvalgte har erfart at noen har vegret seg mot å svare av redsel for å kunne bli identifisert. Det er laget en egen nettside hvor man har forsøkt å beskrive hvordan resultat blir presentert slik at det ikke skal være mulig. Søpstad anbefaler å sjekke denne. Hvis man fortsatt er usikker så ta kontakt med ansvarlige for undersøkelsen, tillitsvalgte eller hovedverneombudet.
Siste svarfrist er 14. november, og målet er at resultatene skal forelegges NTNUs styre i det siste møtet før jul.
