Førsteamanuensis og ledelsesforsker Tim Torvatn etterlyser en snarlig utredning om de praktiske konsekvensene av tilsetting av nye instituttledere. Han tror ikke styret har tatt dette inn over seg.
Følger. Styret har neppe tenkt på de praktiske konsekvensene av sitt vedtak, tror Tim Torvatn. Her lytter styrerepresentanter nettop til Torvatns ankepunkter til ny styringsform. Fra venstre: Kristin Dæhli, Anne Kristine Børresen og Bjarne Foss. Sistnevnte stemte i mot tilsetting, de to førstnevnte for.Solveig Mikkelsen
Skal bunnskrapte institutter betale en ny og dyr lederstilling? Kan NTNUs institutter bli ledet av rene ledermaskiner, uten vitenskapelig bakgrunn? Er det til slutt dekanen alene, som skal velge hvem det blir?
Tim Torvatn, førsteamanuensis ved Institutt for industriell teknologiledelse og økonomi (Indøk) stiller vanskelige spørsmål til NTNUs rektorat og styre i et nytt leserbrev i UA.
Styret har vedtatt dette, men har neppe tenkt på de praktiske konsekvensene, tror Torvatn, som er førsteamanuensis ved faggruppen for strategi og ledelse,
Instituttet hans sitter i disse dager med budsjettet for neste år. Indøk og andre institutter med valgt leder må nå få vite hva som blir de økonomiske konsekvensene av regimeskiftet, krever han.
Førsteamanuensen antar at det vil koste NTNU minst 40 millioner kroner å utstyre 42 institutter med tilsatte ledere, bare på lønnsutgifter. Dette vil ikke små og allerede sårbare fagmiljøer kunne utholde, tror Torvatn.
Dagens valgperiode går ut i august 2013. Nye lederlønninger vil ha innvirkning allerede på 2013-budsjettet, mener Torvatn.
- Hvordan skal dette belastes, spør Torvatn, som sier han tror han allerede vet svaret.
Mange nye fjes på campus
Han tror også at det blir dekanus som ansetter, med eller uten konsultasjon fra andre.
Torvatns stalltips er at det kommer til å bli mange nye lederfjes på campus neste høst. Han leser dette ut fra hva universitetets ledelse - rektorat og styret – har signalisert gjennom prosessen med endringen av ledelsesform på universitetet.
Den vitenskapelige meritterte instituttlederen vil ofte mangle det siste innen lederkompetanse. Men betyr dette at instituttene fra neste år skal ledes hovedsaklig av mennesker som er kløppere på management, men med liten eller ingen vitenskapelig håndbagasje, spør han.
- Vi kan ikke tilsette oss ut av dette. Vi må ta ansvar for egen lederskolering, sier Torvatn.
Forskeren har tidligere foreslått overfor rektoratet å etablere et tilbud så å si in house: En etterutdannelse på masternivå i erfaringsbasert forskningsledelse. Torvatn vil ikke underkjenne eksterne søkere. Han ser helst at høstens nye generasjon av instituttledere har publisert og veiledet doktorgradsstudenter de siste fem årene.
- Mitt skrekkscenario er at vi ender opp med 20-30 prosent eksterne ledere, som ikke har bedrevet verken forskning eller utdanning på svært lenge.
Omfattende prosess
Torvatn har også tidligere tydelig tilkjennegjort sitt syn på tilsatt versus valgt ledelse. Hans grunnholdning er medbestemmelse gjennom valg.
Saken om «Styring og ledelse» har vært diskutert gjennom to valgperioder. Det har inntil nå vært opptil fakultetene å bestemme ledelsesform og medvirkning på instituttnivå. Det blir det slutt på etter at saken har vært gjennom en omfattende høringsrunde og to runder i universitetsstyret.
Det endelige vedtaket tidligere i måneden delte styret – med to stemmer mot innstillingens punkt om tilsatte ledere. Styret har bedt om at Rektor kommer tilbake med en plan for hvordan medbestemmelse best kan sikres under tilsatt ledelse. Styret har også bedt om å bli holdt orientert om hvordan det reviderte styrings- og valgreglementet blir formulert.
