NTNU-styret vedtok i høst at det ikke lenger skal være mulig å velge instituttlederne. Fra neste høst vil alle være tilsatt. I tida framover skal det avklares hvordan styrevedtaket skal følges opp. Da kan erfaringene fra DMF bli nyttige.
De fem tilsatte instituttlederne ved DMF har fungert i en åremålsperiode på fire år. Perioden går ut i august 2013. Da blir det altså tilsatt ledere ved alle NTNUs institutter.
LES OGSÅ: Utdyping av NTNU-styrets vedtak
Har fungert bra
- Jeg er fornøyd med at vi har tilsatte instituttledere, og inntrykket mitt er at de fleste også er fornøyde, sier førsteamanuensis Tone Frost Bathen ved Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk ved DMF.
UA ba henne si noen ord om hvordan hun synes ordninga har fungert siden hun er en av flere instituttgruppeledere på fjerde nivå, altså trinnet under instituttleder.
- Jeg tror det er viktig at det blir lagt vekt på gode lederegenskaper når instituttledere skal tilsettes. Samtidig kan ikke instituttlederen være hvem som helst. Det må være noen med høy forskningskompetanse, og som har forståelse for det vi jobber med faglig, sier hun.
Må kjenne kultur og tradisjon
Alle søkerne til de fem utlyste instituttleder-stillingene i 2009 var interne. I utlysningsteksten ble det lagt vekt på faglig kompetanse innenfor instituttets kjerneområder, i tillegg til forsknings- og utdanningsledelse.
Det var fra en til tre søkere på hver stilling.
- Ved vårt institutt har vi vært heldige og hatt en leder som har godt kjennskap til instituttet. Den dagen han slutter, er det ikke gitt at noen fra instituttet søker. Hvordan det da blir, er usikkert. Det er viktig at lederen kjenner til kulturen og tradisjonen ved instituttet, men også at han er uhildet i forhold til de ulike gruppene, sier Bathen.
Medvirkning
Hun er også fornøyd med hvordan instituttene har organisert seg. De ansatte instituttlederne har ei ledergruppe med regelmessige ledermøter. Der deltar lederne på fjerdenivå, representanter for midlertidig ansatte, ingeniører og administrativt ansatte.
- Vi får informasjon og medvirkning gjennom å delta i denne ledergruppa, sier hun.
Diskusjonen gikk både høyt og lavt forut for NTNU-styrets vedtak. Tilhengerne av valgte instituttledere forsvarte dagens ordning med at valg innebærer større medvirkning for de ansatte. Motstanderne av valgte ledere pekte på at få kandidater har stilt til valg, og at mange institutt har hatt ledere som ikke har ønsket å være det.
Savner en begrunnelse
Professor Anna Midelfart ved Institutt for nevromedisin har etterlyst mer refleksjon over hva følgene av å ansette instituttledere blir.
- Min største innsigelse er at det ikke er skikkelig begrunnet hvorfor dette skal være så mye bedre. Som professor ved et av instituttene med ansatt instituttleder, opplever jeg at de formelle medvirkningsmulighetene ikke er på plass, sier hun.
Hun understreker at hun er åpen for begge løsninger, og at hun ikke ønsker å kritisere de tilsatte instituttlederne. Men hun mener det ikke er lagt godt nok til rette for å stimulere de ansatte til å yte maksimal innsats.
Valg skaper engasjement
- De formelle strukturene under instituttlederne er ikke til stede. Gruppelederne velges ad hoc og de tillitsvalgte har ikke sine faste plasser. Strukturene for medvirkning er ikke laget, sier hun.
Midelfart peker på at så lenge man har dyktige ledere, er det det samme om de er valgt eller tilsatt på begrenset tid.
- Men det jeg har opplevd i all min akademiske karriere, er at valgte ledere skaper engasjement. Når det bare er én søker ved tilsetting, og noen foreslår å ansette ledere uten faglig kunnskap, da blir instituttlederen kun en administrator. Vi trenger den faglig dyktige lederen i spissen for et institutt, sier hun.
Intern rekruttering
I kjølvannet av NTNU-styrets vedtak uttalte dekanus Kathrine Skretting ved Det humanistiske fakultet at de ikke ser seg råd til å rekruttere instituttledere eksternt, og håper de får klarsignal for bare å ansette folk fra egne rekker.
Ved DMF ble alle stillingene utlyst eksternt i en samleannonse, men de fikk altså bare interne søkere.
Siden de fem instituttlederne ved Det medisinske fakultet var interne, slapp fakultetet å vurdere ventelønn og retrettstillinger for lederne da de ansatte dem for tre år siden. En av søkerne hadde hovedstilling ved St. Olavs og ei 20 prosent stilling ved DMF. Denne søkeren fikk forhandlet seg fram til at han skal få tilbud om retrettstilling ved DMF, som professor i full stilling.
Utvalg innstiller
Innstillingsutvalget ved DMF foreslo hvem som burde besitte de fem stillingene. Vedtak om tilsetting ble fattet i Tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillinger.
Innstillingsutvalget består av: Dekanus, en fast vitenskapelig ansatt, en vitenskapelig midlertidig ansatt, en kontorsjef, en student og en representant fra personalseksjonen.
Tilsettingsutvalget for vitenskapelige stillinger består av representanter fra faste og midlertidige ansatte, og studenter.
Litt forskning
I kunngjøringsteksten ble det åpnet for å ha inntil 20 prosent forskningsaktivitet i stillingene. De fleste instituttlederne benytter seg av denne muligheten.
Alle de fem instituttlederne hadde ledererfaring da de søkte på stillingene, men ingen hadde formell lederutdanning av større omfang.
Lik avlønning
De samme reglene for avlønning gjelder for de tilsatte instituttlederne, som for de tidligere valgte lederne. Fakultetet fikk imidlertid en ekstra lønnskostnad for å dekke opp 80 prosent av den ene stillingen.
De nye lederne ble ansatt i stillingskode 1475 i tråd med avtaleverket. Anbefalt lønnsnivå for instituttledere er lønnstrinn 65 – 83.
LES OGSÅ: DMFs evaluering av ordninga med tilsatte ledere
Alt som før?
Da UA nylig intervjuet dekanus Kathrine Skretting om tilsetting av instiuttledere, antok hun at det ikke vil bli all verdens forskjell mellom valgte og ansatte ledere, gitt at NTNU ansetter interne søkere. Erfaringene fra DMF kan tyde på at hun får rett.
Ved DMF var altså alle søkerne i 2009 tilknyttet fakultetet fra før. De samme reglene for avlønning gjelder for både ansatte og valgte ledere. Det var få søkere til stillingene, akkurat som det har vært få som har stilt til valg. Og er instituttlederen dyktig og gjør jobben sin, er de ansatte fornøyde, uavhengig av om lederen er tilsatt eller valgt. I DMFs evaluering er også ett av synspunktene at forskjellene mellom valgt og tilsatt leder er liten.
