Skjønnheten i å skjønne

Denne uka er hun aktuell med boka «Hva er matematikk», og i dag kan interesserte høre henne kåsere over temaet på Dragvoll.

- Bare se på dette møbiusbåndet, sier Lorentzen og lar fingertuppene trippe bortover overflata. - Det er kunst. Det er vakkert. Det er komplisert, men likevel beskrevet på en enkel måte. Dette er matematikkens vesen i en klump.

Opphøyd skjønnhet

Møbiusbåndet viser hvordan det er mulig å føre fingertuppen fra den ene siden til den andre uten å gå over noen kant. Det er ei flate med bare en side. Og så har billedhugger Aase Texmon Rygh i dette tilfellet laget en vakker skulptur ut av det. Matematikk og skjønnhet i…en klump.

Og det er nettopp skjønnheten i matematikken Lorentzen har så lyst til å formidle i den knøttlille boka på 144 sider. Hun vil forklare hva matematikk egentlig er og hvordan en matematiker tenker. Hun vil vekk fra alle reglene og formel-tyranniet. Alle formlene som skal pugges og huskes, og alle reglene som til slutt gjør at matematikk nesten blir som et jusstudium.

Derfor er boka uten formler og faguttrykk. Og det er ikke matematikklærerne som er målgruppa, det er folk flest. Lorentzens erfaring er at det er så mange kunnskapstørste folk der ute, som synes det er morsomt å lære noe nytt. Men hvis mattelærerne også lar seg inspirere, så er det en hyggelig bieffekt.

De smarte idéene

- Matematikk handler om de smarte ideene. Når barn plutselig skjønner at de kan telle så langt de bare vil fordi de har forstått strukturen. Det er slike smarte idéer matematikk er bygd opp av, og det er disse ideene vi må dvele mer ved, sier hun.

Det handler om å finne matematikkens sjel. Og for å finne denne, tar den entusiastiske professoren oss igjen med til barnas verden, når hun leser barnebøker for barnebarna:

- Små barn er utrolig logiske og glade over smarte ting. Hver gang det skjer noe smart i bøkene, eller noen finner på noe smart, da er det stor fryd. Og slik er det i matematikken også.

- Å se det enkle i det kompliserte, å finne ut noe selv, å oppdage at – oj! – så smart det er, den gleden der; det er skjønnhet, sier hun.

Fascinasjonen

Det har kanskje ikke slått mange av UAs lesere at Pythagoras’ læresetning ser pen ut. Men den fascinerer også Lisa Lorentzen.

- Når vi skriver den på tavla, ser den så enkel og pen ut:

a ² + b ² = c ²

- Og så gjelder den uansett om vi snakker om en fet rettvinklet trekant, eller en laaaang og smal rettvinklet trekant. At en slik enkel ting kan si noe om alle rettvinklede trekanter: Er det mulig?

Morsomt med struktur

Lisa Lorentzen var trolig født med en interesse for tall. Også som barn prøvde hun å finne ut hvorfor ting er som de er. Da hun satt på bussen og så vanndråpene renne på skrå nedover vinduet, lurte hun på hva som gjorde at dråpene rant på denne måten. Var det vinden? Tall var morsomt. Særlig å finne strukturen i tallene. Strukturer er morsomt.

- Jeg husker da vi fikk bruke passer. Jeg lekte med den, laget sirkler utenpå sirkler og fine mønstre. Strukturene har jeg nok i blodet, konstaterer hun.

Finn ut hvorfor

Til vanlig arbeider Lorentzen ved Institutt for matematiske fag, og har antakelig i alle år latt sin boblende entusiasme smitte over på studentene. Mange nybakte studenter på Gløshaugen strever de to første årene med det de opplever er en tøff overgang fra videregående. Matematikken blir ei vanskelig nøtt å knekke.

- Mitt råd til studentene er at de må ta tak i det enkle, og lete etter de smarte ideene bak. Hvis de ser strukturene, så vil de finne ut at det de samme smarte ideene som går igjen i ulike varianter. Hvis de vet hvorfor, hva ideen bak er, så slipper de å pugge og de husker stoffet lettere, sier hun.

Viktig å kunne

- Men har alle ei legning for matematikk? Er det ikke slik at noen har talent for tall, mens andre for eksempel er flinke i språk?

- Jo, folk er forskjellige og har ulike interesser, nikker hun.

- Men det er slik i dag at det er nødvendig for alle å lære matematikk opp til et visst nivå, jeg vil si ungdomsskolenivå. Både for å forstå egen økonomi og samfunnet.

Hun peker på at alle studenter på et eller annet vis vil støte på matematikk uansett om de studerer psykologi, sosiologi eller humanistiske fag. Alle vitenskaper forholder seg til matematikk, og ikke minst er det mye statistikk. Den demokratiske siden av å forstå tall, må heller ikke undervurderes.

- Politikere og journalister slår om seg med tall, og de lurer oss med tallene sine. Grafer kan for eksempel lure oss trill rundt hvis vi ikke skjønner hvordan de kan brukes. Vi må kunne avsløre hvordan tallene brukes, hvis ikke blir vi selv lurt, advarer hun.

- Men dette er ikke noe jeg tar opp i boka, altså, ler hun.

- Det handler om å knekke en kode, og jeg håper at mitt bidrag kan føre til at flere får ta del i den gleden det gir å forstå matematikk, konkluderer hun.

«Hva er matematikk» gis ut på Universitetsforlaget.