Ingen av de norske universitetene har meldt interesse for å bli med på MOOC-bølgen. Men NTNU er i ferd med å utvikle en IKT-infrastruktur som også legger til rette for å tilby slike nettbaserte kurs - hvis det etter hvert blir politisk og strategisk ønskelig.
Nettbasert undervisning gjør det mulig å dele kunnskapen med flere.Istockphoto
Senioringeniør Freddy Barstad mener at økt bruk og deling av digitale læringsressurser handler om å ivareta en samfunnsoppgave. - Vi formidler kunnskap og gjør den mer tilgjengelig, sier han.Solveig Mikkelsen
Massive Open Online Courses har blitt siste skrik blant anerkjente amerikanske universiteter. I høst eksploderte tilbudet av slike kurs, og stadig flere universiteter tilbyr slike åpne og nettbaserte kurs.
I Norge er ikke MOOC noe tema ennå. NTNU-professor Arne Krokan blir en pioner på området når han i tida framover skal lage sin egen MOOC i kurset «Teknologiutvikling og samfunnsendring».
I dag forteller også NTNU-student Ivar Urdalen hvilket læringsutbytte han har hatt ved å delta på disse kursene.
Men mye skjer på kort tid når det gjelder universitetenes tilbud av nettbasert undervisning. NTNU var tidlig ute med forelesninger på nett, og gjør i dag enkeltforelesninger og noen forelesningsrekker tilgjengelig.
De fleste tilbudene er forbeholdt studenter som er oppmeldt ved NTNU, men noen er også tilgjengelige for allmennheten.
Flere enheter er involvert i denne moderniseringa av IKT-infrastrukturen: I første rekke Studieavdelingen og rektoratets stab, med støtte fra IT- og informasjonsavdelingen.
Sentralt i dette arbeidet finner vi blant annet senioringeniør Freddy Barstad ved NTNUs IT-avdeling.
Mer tilgjengelig
Han skriver på tavla, tegner bokser og forteller om planene for å bygge opp IKT-systemer som i større grad kan gjøre undervisninga ved NTNU tilgjengelig på nett. Han skisserer ulike løsninger for å gjøre opptak, forteller om ulike publiseringsplattformer, og om ei utvikling som åpner for at stadig mer av læringsressursene kan digitaliseres og dermed deles.
- Utviklinga går fort og mye har skjedd. NTNU møter den nye hverdagen offensivt, og henger absolutt med på det som skjer. På flere områder er vi i forkant, sier Barstad.
NTNU og Universitetet i Stavanger var først ute i Norge med å gjøre video-opptak tilgjengelig for resten av verden. I 2009 begynte de å legge ut enkelte opptak på iTunesU.
Den nye videoportalen NTNU Open Video er laget for alle plattformer: internett, nettbrett og smarttelefoner.
Felles databank for universitetene
I det siste har NTNU jobbet med å etablere nye emnesider, som gjør det mulig for studentene å finne opptak knyttet til det enkelte emnet.
NTNU samarbeider også med BIBSYS, som leverer informasjons- og bibliotektjenester til blant annet universitetssektoren, om ei felles løsning for å håndtere digitale læringsobjekter. En pilot er nettopp gjennomført med tanke på å teste muligheten for å etablere en databank. Ønsket er å få etablert ei ordning, der læringsobjektene ligger i kilde- og opptakssystemene, men hvor informasjonen om objektene kan lagres i en felles databank. Informasjonen kan dermed bli tilgjengelig for søk og tilgang gjennom en felles databank på tvers av kildesystemer og leverandører.
- Denne piloten har tatt for seg allerede eksisterende digitale videoopptak. I framtida kan denne løsninga utvides til å håndtere det meste av digitale læringsobjekter på samme måte, for eksempel forelesningsnotater og andre digitale dokumenter, sier han.
I tillegg tar NTNU og BIBSYS del i UNINETTs arbeid med å etablere et forprosjekt, MINA, som tar sikte på å tilby en felles databank for hele UH-sektoren. Føringene er at det skal utvikles fellesløsninger der det er naturlig.
- NTNU ønsker ikke å gjøre alt dette på egen hånd. Hvis vi får til ei felles løsning med andre universiteter og høyskoler, vil det være gunstig. Det vil gi høyere kvalitet og bli billigst for sektoren, sier Barstad.
Dele kunnskap på tvers
Hvis ei nasjonal løsning med en felles databank for digitale læringsobjekter blir etablert, åpner det igjen for nye muligheter.
- Da blir det mulig å dele læringsressursene på tvers av institusjonene. Allerede i dag ser vi at også eksterne brukere laster ned video-opptak fra NTNU. Men om det er politisk og strategisk ønskelig, det er det ikke opp til meg å vurdere, sier han.
Mye er altså på gang: En felles databank for alle universitet og høyskoler. Stadig mer av undervisninga blir lagt ut på nettet og gjort tilgjengelig for alle. Blir MOOC neste skritt?
IKT-arkitekturen og etablering av disse tekniske løsningene understøtter ei slik satsing. Mye ligge til rette for ei satsing på MOOC hvis og når det blir aktuelt. Alt det vi gjør, støtter opp om økt bruk og deling av digitale læringsressurser, sier Barstad.
Og studentene benytter seg av den nettbaserte undervisninga. Særlig rett før eksamen øker nett-trafikken, men også ellers øker bruken.
Barstad ser ikke for seg at alle forelesninger og annen undervisning blir gjort tilgjengelig digitalt for studenter eller allmennheten. Men en gjennomgående tendens er at stadig mer blir gjort digitalt tilgjengelig for alle.
Den nettbaserte undervisninga vil være et supplement, tror Barstad. Studentene vil fortsatt ønske å være på campus og møte foreleser ansikt til ansikt. Studentene vil benytte seg av nettilbudene for å repetere stoffet, eller hvis de gikk glipp av ei forelesning.
Det gir en merverdi for studentene.
- Dette handler om å ivareta en samfunnsoppgave. Vi formidler kunnskap og gjør den mer tilgjengelig, sier senioringeniør Freddy Barstad.
