Ivar Urdalen har tatt fire nettbaserte kurs ved amerikanske universiteter. – Dette var undervisning i verdensklasse, sier den fornøyde NTNU-studenten, som anbefaler flere studenter å prøve MOOC.
For Ivar Urdalen var det attraktivt å ta disse nettbaserte kursene, som blir holdt av dyktige og anerkjente forelesere fra toppuniversiteter.Sølvi W. Normannsen
Urdalen kan slå i bordet med fire kursbevis fra Stanford, Michigan og University of Illinois. I tillegg til å studere vann- og avløpsteknikk ved Bygg- og miljøteknikk, har tredjeårsstudenten på eget initiativ tatt seg tid til å teste ut fire amerikanske Massive Open Online Courses.
Kurs for alle
Det var i høst det tok av i USA. Det ene universitetet etter det andre ble smittet av MOOC-farsotten, og tilbyr nå nettbaserte kurs skreddersydd for et stort antall kursdeltakere fra hele verden. De fleste kursene er gratis og åpne for alle.
Utviklinga har skjedd raskere enn refleksjonen rundt fenomenet. Universitetsverdenen er fortsatt i villrede over hva denne trenden vil bety for universitetenes undervisningstilbud i framtida.
Ivar Urdalen bestemte seg for å utforske MOOC på egen hånd.
Fleksibel læring
- Jeg er interessert i mulighetene for å lære ting selv. Jeg har tidligere bodd i USA og følger nøye med på hva som skjer der, også på MOOC-fronten. Jeg har alltid hatt lyst til å studere ved MIT, Harvard eller Stanford, men har slått det fra meg. Derfor var det interessant å ta disse kursene i stedet, forteller NTNU-studenten.
De fire kursene han har fullført, vitner om allsidige interesser: Machine Learning, Introduction to Finance, Computing for Data Analysis og Introduction to Sustainability.
Alle kursene tilbys via Coursera-plattformen, som de tre nevnte universitetene har sluttet seg til.
- Kursene har blitt så populære at vi møter veldig mange engasjerte folk fra mange land som er interessert i faget. Vi kan dele ideer om faget med studenter fra hele verden, sier han.
Urdalen forteller at kursene gir rikelig anledning til kommunikasjon mellom studentene. Egne forum, eller nettsamfunn, for hvert kurs er opprettet. I tillegg dannes det ofte egne Facebook-grupper for kursdeltakerne. De skriver også notater sammen ved hjelp av Google Doc.
Den personlige kontakten er heller ikke helt forsvunnet. Studenter fra samme by møtes gjerne ansikt til ansikt for å diskutere kurset. Siden MOOC-fenomenet ikke har tatt av i Norge, hadde han ikke anledning til å treffe kursdeltakerne på denne måten.
- Hvis jeg skal framheve noe med MOOC , så er det at vi kan benytte de læringsmetodene som passer best for oss, sier den kunnskapstørste studenten.
Kortere forelesninger
Forelesningene er kortere enn vanlig, ca 8 minutter. Underveis er det spørsmål til deltakerne. Etter forelesningene er det øvinger, der kursdeltakerne anvender nyvunnen kunnskap. Ofte skjer dette i diskusjonsforumet. Alt dette gjør at konsentrasjonen holdes oppe.
- Min favorittfunksjon er en knapp som gjør at jeg kan spille av forelesningene i hurtigere tempo. Det er effektivt og jeg sparer tid. Siden dette er opptak, kan jeg også stoppe underveis, spole og spille av flere ganger. Ved tradisjonelle forelesninger er det vanskelig å ta seg inn igjen hvis vi detter av, og det er kjedelig å høre på stoff vi allerede kan, sier han.
Urdalen mener at opptakene av forelesninger ved NTNU er altfor lange med sine 45 minutter.
- Har vi tid til det i livet vårt? Å sette av en liten halvtime går derimot bra, mener han.
Han er også fornøyd med at det er dyktige og anerkjente forelesere fra toppuniversiteter som holder kursene. Det gjør at undervisninga er i verdensklasse.
- Ser du noen ulempe med slike kurs?
- Universitetene gir en unik mulighet for å treffe folk med samme interesse på campus. For meg var det en ulempe at jeg ikke kunne møte folk ansikt til ansikt. Hvis NTNU tilbød slike kurs, ville det vært mulig å treffe likesinnede her.
Blir kunnskapen verdsatt?
Etter å ha fullført kursene fikk Urdalen tilsendt kursbevisene ved hjelp av pdf-filer på epost. Mest stas er det å ha underskrift fra kjente professorer i faget, men nå har mange av kursene blitt så populære at det er ikke så vanlig lenger.
- Er disse kursbevisene egentlig verdt noe?
- Antakelig ikke så mye her i Norge. I starten hadde kursene utspring fra datafag, så for IT-bedrifter med kjennskap til MOOC har nok kursbevisene en verdi. Men norske konsulentselskaper har nok ikke helt fått et forhold til dette ennå, tror han.
Urdalen antar at dette kan endre seg etter hvert når man får øynene opp for hva MOOC er, og særlig hvis kurset er relevant for de arbeidsoppgavene kursdeltakerne skal utføre i arbeidslivet.
NTNU og MOOC
- Hva mener du bør være NTNUs holdning til MOOC?
- Det spørs hva NTNU ønsker å være. Slike kurs vil være en kjempemulighet for dem som ikke kan være på campus, for eksempel eldre folk. Og det gjør det mulig å gi utdanning til mange flere enn studentene på campus. Elever på videregående som kjeder seg på skolen og ikke har nok utfordringer, kan også snuse på disse fagene.
Ivar Urdalen ser også for seg at studentene på campus kan ha nytte av MOOC.
- De kan tilpasse læringsmetodene slik at utbyttet blir best mulig. Hvis de kan mye fra før, kan de håndplukke forelesninger og starte med øvinger. MOOC åpner også for å aktivisere studentene mer. De kan se forelesningene først og delta aktivt i forelesningstimen. I dag er det jo stort sett bare en monolog fra foreleseren, sier han.
