Frykter ansatte blir overkjørt

Notatet "Medvirkning for ansatte og studenter ved instituttene" er ute på høring med svarfrist 18. januar. Notatet verken nevner eller drøfter instituttstyrenes rolle i oppsummeringa av hva som bør være kjernen i ei framtidig medvirkningsordning.

UA har tidligere intervjuet førsteamanuensis Tim Torvatn ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, som karakteriserer notatet som et makkverk.

Det er heller ingen jubel å spore hos fagforeningene.

- Notatet sikrer ikke den formelle medvirkningen godt nok. Utforminga av denne blir i altfor stor grad overlatt til dekan og instituttleder, sier leder Liv Berit Augestad i Forskerforbundet.

Formell medvirkning viktig

Hun poengterer at størrelsen på instituttene varierer veldig og mener det derfor bør være rom for variasjoner i måten de organiserer seg på. Instituttene må kunne opprette medvirkningsorganer som de finner hensiktsmessig.

- Men det må være noen gitte, og formelle, organer, der det er mulig å si sin mening og bli hørt. Det må opprettes formelle organer, blant annet faglærermøter, personalmøter og strategimøter, der alle har lov til å mene noe. Instituttleders beslutninger bør ha et demokratisk fundament, sier hun.

- Ønsker dere å beholde instituttstyrene?

- Vi har ikke et styrevedtak som sier noe om dette. Men Forskerforbundet vil jobbe for at medvirkning og medbestemmelse blir ivaretatt for alle ansatte. De ansattes røst må bli hørt, og det må finnes formelle organer hvor de kan ytre sin mening.

- Det kan ikke være dekan og instituttleder alene som lager disse modellene. Da er de ansatte allerede utelatt, understreker Forskerforbundets leder ved NTNU.

Arrangerer åpent møte

Norsk Tjenestemannslag, NTL, ønsker nå en grundigere diskusjon om medvirkning og medbestemmelse.

På torsdagens styremøte i NTL NTNU var rektors notat oppe til diskusjon. Mange undret seg over at svarfristen allerede er 18. januar. Notatet ble sendt ut i begynnelsen av desember, og jula kom imellom.

NTL skyver nå på høringsfristen og trommer sammen til et åpent medlemsmøte 23. januar.

Ikke godt nok diskutert

- Nesten uten unntak har ingen LOSAM, de lokale samarbeidsutvalgene, diskutert notatet selv om det er disse som blir berørt, sier hovedtillitsvalgt Sturla Søpstad.

- De har til og med hatt møter uten at dette var noe tema. Hvis man sender ut ei høring som handler om medvirkning, må det da være interessant å få drøftet det i de fora som blir berørt?

- Hva er galt med styrene?

Han forteller at mange også stusser over hvorfor det er så om å gjøre å uniformere alt når flere institutt har uttrykt at de ønsker instituttstyrer og valgte ledere. Det ble også stilt spørsmål om hvordan de styrene som ikke har fungert, kan fungere bedre. Har møtene vært lagt opp slik at representantene synes det har vært konstruktivt å delta?

- Ved forrige runde var det også motstand mot å beholde fakultetsstyrene. Vi registrerer at man nå mener disse fungerer godt. Hvorfor det er så viktig for ledelsen å få bort instituttstyrene denne gangen, spør Søpstad.

Manglende forståelse

Og NTL og Forskerforbundet har fått ei nøtt å knekke. Hvis instituttstyrene forsvinner, hva blir da alternativet? Hvordan ivareta den medbestemmelsen medlemmene i dag har ved å være representert i disse styrene?

- NTL ønsker prinsipielt å beholde instituttstyrene, men når legges til grunn at alle skal bort, så blir det hele noe vanskeligere. Vi er usikre på om ledelsen har en forståelse for de ulike kulturene for medvirkning og medbestemmelse ved NTNU. Medbestemmelses-perspektivet er fundamentalt viktig. Hvis vi ikke finner nye, gode ordninger, må styrene beholdes, sier han.

Alternativet mangler

Søpstad viser til at NTNU i dag ikke har tillitsvalgte på instituttnivå. Hvis instituttstyre – og råd bortfaller, mener han at lokale tillitsvalgte må spille en større rolle ved instituttene. Han viser til at mye er regulert i Hovedavtalen, men at utfordringa nettopp blir å få på plass formelle ordninger på institutt og enheter.

- Hvordan sikre en formell arena blir sentralt i høringa. Vi håper det er åpne og brede diskusjoner rundt på instituttene om dette notatet, både om hvordan saker skal initieres, hvordan ansatte skal involveres og hvordan beslutningene skal tas. Nå skjer det for mye samtidig rundt spørsmål som har med medvirkning og medbestemmelse å gjøre, uten at det foreligger et klart alternativ.

NTL peker på at det er krevende å sikre medvirkning og medbestemmelse i slike store virksomheter. Noen fakultet har over tusen ansatte, og enkelte institutt har over hundre ansatte. Da blir det viktig med gode systemer.

Må bruke tid

- Er det satt av nok tid til å få diskutert notatet skikkelig? Hvis ikke blir resultatet dårlig. Dette er altfor viktig, og man må ta seg god tid til å forankre dette i hele virksomhetene, slår NTLs hovedtillitsvalgt fast.

Og føyer til:

- Medvirkning kommer ikke av seg sjøl. I flere år har det vært rettet stor kritikk mot NTNU for manglende medvirkning, sier Sturla Søpstad.

Nå blir det altså et åpent medlemsmøte i regi av NTL om medbestemmelse og medvirkning 23. januar. Av praktiske grunner skjer dette etter at høringsfristen har gått ut. NTL mottok imidlertid høringsbrevet ei uke etter at det ble sendt ut og har fått utsatt svarfristen.