Skisma i synet på medvirkning og ledelse

Anledningen var at fagforeningene ved NTNU trommet sammen til åpent møte om framtidige medvirkningsordninger ved NTNU, en sak som har ført til hissige meningsutvekslinger i UA de siste ukene.

Glødende tenger og strekkbenker glimret med sitt fravær, men temperaturen steg raskt da sosiologiprofessor Bente Rasmussen beskrev farene ved å ansette en ekstern kjetter som leder, uten faglig legitimitet blant de ansatte.

Skeptisk til eksterne instituttledere

Men hun fikk raskt svar på tiltale.

- Hvis dere mener en faglig leder er én som går rundt og forteller hva vitenskapelig ansatte skal gjøre, er det så langt unna ledermodellen som jeg overhodet kan komme, parerte Digernes.

- En god leder er en som får ut energien i hver enkelt, og som får folk til å jobbe godt sammen.

Rasmussen på sin side mente det finnes klare fallgruver og betydelige utfordringer ved valg av instituttledere. Lederens legitimitet, særlig av den faglige arten, kan bli den største utfordringen, understreket hun.

Til tross for rektors overbevisning om at det finnes nok lederkompetanse internt til å fylle de fleste instituttlederstillingene, pekte Rasmussen, sammen med førsteamanuensis Tim Torvatn fra Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, nettopp på farene ved eksterne ledere uten faglig legitimitet og uten kjennskap til lokalkulturen.

Raskt over i krigstilstander

I følge Rasmussen, som er som er professor i arbeids- og organisasjonssosiologi, kan det fort bli «krigstilstander» om en leder viser seg å ikke ha de ansettes faglige tillit.

Det hviler et stort ansvar på rektor og universitetsstyret, om de vedtar en uniform ordning med tilsatte ledere, en ordning som det ikke er støtte for blant de faglig ansatte, og med en begrunnelse det ikke finnes faglig dokumentasjon på, slo hun fast.

- Er det beste tilsatt eller valgt? Dette er et empirisk spørsmål vi ikke har undersøkt, mente forskeren Rasmussen

Rektor ville på sin side gjerne snakke opp valgte ledere, men understreket at de største, faglige suksessene på NTNU de senere årene «uten unntak» har funnet sted i miljøer med dedikerte og profesjonelle ledere.

.

Ønsker å beholde instituttstyrene

Spørsmålet om hvilke ordninger som skal gjelde for å sikre medvirkning for ansatte og studenter på instituttene, er den siste delen før full implementering av linjemodellen for styring og ledelse ved NTNU er på plass. En lang prosess som startet med fjerningen av Orgut-prosjektet i 1999, og siden fjerningen av det gamle professorkollegiet.

- Faglige ansatte har nå mistet beslutningsmyndighet for hvem som blir ledere – på alle nivå, understreket Torvatn.

Han mener at det i denne situasjonen blir viktigere enn noensinne å beholde styrer som medbestemmelsesordning på instituttene.

Torvatn anerkjenner, i likhet med rektor, instituttenes ulikheter. Førsteamanuensen ser for seg 8-10 ulike ordninger for medbestemmelse, som Rektor og universitetsstyret definerer og godkjenner. Det spørs om Digernes ser for seg like mange alternativer.

Trenger fleksibiliteten

I følge rektor varierer størrelsen på instituttene med mellom 20 og 250 ansatte. Dette er ikke et ideelt utgangspunkt for å velge én ordning.

– Vi trenger fleksibiliteten, sa han.

Men ikke én ordning på hvert nes. Rektor ser for seg et begrenset sett av ordninger, nøye beskrevet, som en a la carte-meny instituttene kan velge mellom, og som fakultetene skal formelt godkjenne.