Arbeidsmiljøundersøkelsen:

Ønsker mange innspill

Arbeidet med å følge opp arbeidsmiljøundersøkelsen pågår for fullt. Og har du synspunkter på hvordan undersøkelsen kan forbedres, bør du komme med innspill innen midten av mars.

Publisert

Arbeidsgruppa er samlet til møte og sitter rundt et bord i 4. etasje i Hovedbygningen. De har det travelt for tida. De skal besøke alle enhetene og presentere resultatene av arbeidsmiljøundersøkelsen. Noen av NTNUs ansatte har stiftet bekjentskap med dem allerede, mens andre vil få besøk snart.

På dagens møte handler det om status. Hvordan går det? Hva må vi gjøre? Medlemmene av gruppa utveksler informasjon og erfaringer.

I arbeidsmiljøets tjeneste

Arbeidsgruppa består av en fast kjerne på fem medlemmer. I tillegg er kontaktpersoner fra fakultetene involvert.

Seniorrådgiver Kirsti Godal Undebakke fra rektors stab leder gruppa. Ellers rundt bordet sitter seniorkonsulent Merete Thorsvik fra SVT, rådgiver Linn Rasch Aune fra HMS-avdelingen, seniorkonsulent Bente Andersen fra Vitenskapsmuseet og rådgiver Marte Mostervik fra Personalavdelingen.

Spent på resultatene

Oppfølginga ute hos enhetene skjer i to etapper. Først har medlemmer av arbeidsgruppa et forberedende møte med leder og verneombud ved hver enkelt enhet. Da planlegger de møtet med de ansatte. Etter behov trekkes også andre ressurspersoner inn. Deretter gjennomgår de resultatene fra arbeidsmiljøundersøkelsen med de ansatte.

- Tilbakemeldingene er positive. Mange er spente på resultatene og engasjementet er stort. Vi tas imot på en god måte, sier Linn Rasch Aune.

Mange tilbakemeldinger

Forrige gang var det lederne av enhetene som stod for presentasjonen. Nå er det to medlemmer av arbeidsgruppa som samarbeider om å gjennomgå undersøkelsen i den enkelte enheten.

- Hvilke innspill får dere på hva som kan forbedres med undersøkelsen?

- Her er variasjonen stor. Noen er opptatt av målgruppe, andre av spørsmålsstillinga og noen etterlyser flere eller andre spørsmål i undersøkelsen, sier Marte Mostervik.

Den lave svarprosenten

Før spørreundersøkelsen ble sendt ut til de ansatte i fjor vinter, var målsettinga en svarprosent på 75 prosent. Da svarfristen gikk ut, viste det seg at bare 54,4 prosent svarte.

- Får dere reaksjoner på at den gjennomsnittlige svarprosenten bare ble på 54,4 prosent?

- Noen reaksjoner får vi, men det er store variasjoner i svarprosentene på enhetene. Svaret vårt er at spørreundersøkelsen er et øyeblikksbilde og ei temperaturmåling på det tidspunkt den ble gjennomført. Den er et verktøy for å snakke om noe man ikke snakker så mye om til vanlig, sier Mostervik.

Innrettet på laveste nivå

I kjølvannet av undersøkelsen skrev instituttleder Jacques Koreman brev til NTNU-ledelsen og påpekte det han mener er svakheter ved undersøkelsen. Blant annet var det flere ansatte som lot være å svare siden det ikke var mulig å skille mellom fakultets- og instituttnivå.

- Flere har vært opptatt av dette. Det er en svakhet i undersøkelsen. Den er designet for laveste nivå og det er et bevisst valg. Disse innspillene tar vi med oss i den videre evalueringa. Men det å lage en perfekt undersøkelse for alle er nok ikke mulig, sier prosjektleder Kirsti Godal Undebakke.

Evaluerer undersøkelsen

Nå skal også undersøkelsen, som er et instrument for arbeidsmiljøkartlegging, ARK, evalueres. Også dette arbeidet er i gang og arbeidsgruppa tar gjerne imot innspill. Evalueringa skal gi svar på om:



• enhetenes ledere og ansatte kjenner seg igjen i de bildene resultatene tegner

• det generes refleksjoner og diskusjoner som fører fram mot riktige, viktige og virksomme forbedringsområder og tiltak

•ARK bidrar til at enhetene får ivaretatt kravene til dokumentert og systematisk arbeidsmiljøutvikling

Hva kan bli bedre?

- Vi ønsker innspill på undersøkelsen som verktøy og eventuelt forslag til forbedringer. Og vi får også mange nyttige tilbakemeldinger på dette når vi besøker enhetene, sier Undebakke.

Evaluering i to omganger

- Hvem skal folk kontakte hvis de har innspill å komme med?

- Da kontakter de meg. Første ledd i evalueringa vil foregå i slutten av mars. Da skal vi se på spørreskjemaet og hvilke endringer det eventuelt er nødvendig å foreta før det skal brukes ved Universitetet i Oslo. Deretter skal vi foreta ei bred evaluering ved NTNU til høsten når alle enhetene har kommet noe lenger i sitt arbeid, opplyser prosjektleder Kirsti Godal Undebakke.

UiO blir nestemann

Det er Universitets- og høgskolerådet, UHR, som har finansiert utviklinga av ARK. NTNU var først ute med å benytte seg av verktøyet. Det er ønskelig at også de andre universitetene og høyskolene etter hvert gjennomfører en tilsvarende arbeidsmiljøundersøkelse.

Nestemann ut er UiO. Før de setter i gang vil det bli foretatt justeringer av undersøkelsen på bakgrunn av erfaringene fra NTNU.