Endelig nytt teknologibygg på HiST

– Jeg kommer ikke med det store overraskelsesmomentet, sa Kristin Halvorsen til Høgskolen i Sør-Trøndelags ansatte og studenter. Bekjentgjøringen av pressekonferansen før helgen, satte i gang rykter om bevilgning til teknobygget.

686 mill. kroner

I Revidert nasjonalbudsjett settes det i første omgang av 12 millioner kroner til oppstart. Summen utløser hele kostnadsrammen for prosjektet - 686 millioner kroner.

Bygget skal gjøre høyskolen i stand til å ta imot studentveksten i årene fremover. Et sterkt politisk argument for teknologibygget er den nasjonale ingeniørmangelen.

Det nye bygget blir 16 000 kvadratmeter stort, og er planlagt ferdigstilt annet halvår 2016. Området rundt Sverres gate 10 blir en travel byggeplass, innrømmer en lettet rektor ved høyskolen, Trond Michael Andersen. Det er nå ti år siden HiST la frem første søknad om nytt bygg for teknologene. Mange studenter her vandret inn og ut gjennom portene siden den gang.

- Det hadde ikke vært noe i veien for at det hadde blitt realisert tidligere. Nå skal vi fungere på hvordan vi kan gjøre det beste for høyskolen og byen Trondheim med dette prosjektet.

Nå vil han komme i gang så raskt som mulig. Ballen ligger nå hos Statsbygg. Høyskolen blir leietaker i det nye bygget i Sverres gate.

Ti år siden første søknad

Skuffelsen var stor i fjor høst, da forventede midler nok en gang ikke materialiserte seg på statsbudsjettet.

Veien frem har vært lang: Allerede i 2003 ble planene for et nytt teknobygg for vordende ingeniører lansert.

Samlokalisering av NTNU involverte snart også HiST sine planer for nybygg. Da NTNU-styret i 2006 i stedet bestemte seg for å videreutvikle universitetet på to hovedcampuser, ble Teknologibygget lagt på vent.

Høyskolen hadde ved minst én anledning fått signaler fra Kunnskapsdepartementet om at Teknologibygget lå lengst framme i byggekøen. I 2011 datt HiST ut helt på slutten under de siste pengeflyttingene mellom fagdepartementene ble gjort på statsbudsjettet.

Presset fra høyskolen og fra studentene har vært vedvarende, innrømmet kunnskapsministeren.

– Jeg har fått resten av regjeringen med på at dette er et bygg vi virkelig trenger.

Campusplan spente beina under Teknobygg

I fjor bestemte fylkesutvalg og bystyret seg for å relansere planene for en, felles bycampus for NTNU, med utflytting fra Dragvoll. Et slikt milliardprosjekt var avhengig av statlige bevilgning og en statlig kvalitetssikringsprosess. I påvente av en regjeringsbeslutning, ble det igjen usikkerhet rundt om høstens statsbudsjett var riktig tidspunkt for å sette i gang med bygging av et eget teknobygg for høyskolen.

Da det heller ikke i fjor ble bevilget penger, trakk kommunalråd i Trondheim, Kristian Dahlberg Hauge (FrP), en direkte årsakssammenheng fra bystyreflertallets relanseringen av campusplanene.

– Regjeringen må svare på hva som ligger bak. Jeg er redd det ligger noe under.

Politisk ledelse i Trondheim kommune håper på at samlokalisering skal utløse milliardinvesteringer på lengre sikt, men på kort sikt har signalene fra rødgrønt lokalt til rødgrønt nasjonalt vært klare: Høyskolen har prioritet én.

I mars i år truet Sør-Trøndelag SV med å trekke sin støtte for éncampus-løsning for NTNU, om ikke oppstartsbevilgninger til et HiST-teknobygg kom på plass først. Frykten var at milliarder til NTNU ville effektivt suge opp alle bevilginger til sektoren i Trøndelag.

Oslo og Bergen tilgodesett

HiST-rektor Andersen mener han har den svakeste basisfinansieringen per student, sammenlignet med Høgskolen i Oslo og Akershus og Høgskolen i Bergen. Det har vært investert betydelige summer ved sistnevnte høyskoler de senere år: HiOA er samlokalisert på Bislett, mens HiB ferdigstiller sin nye storstue på Kronstad, like utenfor Bergen sentrum.

Teknologibygg er et plaster på såret fra kunnskapsministeren.