Jugend-bygg må vike for bulevard?

Trondheim kommune vil realisere planer fra 50-tallet, om å bygge en «Elgeseter bulevard» - en 34-meters bred, grønn aveny som inngangsporten til byen. Planen sees i sammenheng med en mulig samlet bycampus som binder sammen Gløshaugen og Øya, med Dragvoll-miljøet flyttet til Elgeseterområdet. Bulevarden betinger at tre historiske bygårder rives. Ett av dem - jügendgården Elgeseter 30B – anser antikvariske myndigheter som særlig verdifull.

HOVEDSAK: Fra Elgesetergate til bulevard Et spørsmål om gatebredde

Et spørsmål om gatebredde

Den ser ikke ubetinget verdifull ut i dag. Den fornemme bygården ble tegnet av arkitekt Peter O. Digre og ble oppført ett år etter etableringen av Norges Tekniske Høgskole - i 1911. Butikklokalene på gateplanet er sørgelig udaterte, og har ikke huset kommersiell virksomhet de siste årene. Siste leiekontrakt i siste leilighet ble bragt til opphør tidligere i år. Utvendig vedlikehold har vært begrenset til et minimum. Så tidlig som på sekstitallet ble det foreslått å rive gården.

Det er Trondheim kommune som eier bygget. Jugend-bygget skal overføres til Statens vegvesen, om det blir bestemt at den 102-årige leiegården må vike plass for «Elgeseter bulevard».

Problemet er gatebredden. Skal Elgeseter utvides fra dagens 15 til foreslåtte 34 meter, må bygninger på vestsiden av Elgesetergate vike. Planområdet strekker seg fra Elgeseter bru til Lerkendal. Beholdes bygården, betyr det en innsnevret bulevard, med tilhørende trafikale og estetiske utfordringer.

Skal fotodokumenteres

I sitt høringssvar, tolker Byantikvaren kommunens planprogram som at den over 100 år gamle bygården skal rives. Kommunen planlegger for hvordan bygningens arkitektur kan fotodokumenteres for ettertiden.

Elgesetergate 30b er en arkitektonisk meget velbevart representant for jugendstilen i Trondheim. Alle tre gjenværende bygårder bør bevares, mener Byantikvaren. Et mulig kompromiss er å bygge fortauet på vestsiden av bulevarden inn i byggets 1.etasje – som en arkade. Byantikvaren peker på Praha som forbilde for en slik løsning.

– Se til Praha

En som tidligere også har engasjert seg for å bevare gamle bygårder langs Elgestergate, er professor Anna Midelfart.

– Tsjekkiske arkitekter jeg har snakket med, bare rister på hodet.

I Norge er vi svært lite kreativ, når det gjelder å integrere gammelt med nytt, mener professor Midelfart, som selv er født og oppvokst i Praha, en av Europas arkitektonisk best bevarte hovedsteder.

I Praha er slike bygg vernet.

Folk fra hele verden strømmer til Tsjekkias hovedstad på grunn av arkitekturen. Altfor ofte rives flotte kulturminner, enten det er bygårder i mur eller gammel trehusbebyggelse, mener medisinprofessoren. På 70-tallet demonstrerte folk mot riving av trehus på Møllenberg, skriver hun i et innlegg på UAs sider.

Gjenreise bygget et annet sted?

Sør-Trøndelag fylkeskommune påpeker at kulturhistorisk verdi er ekstra stor fordi det er gjort så få endringer på fasaden fra den gangen det ble bygget for over hundre år siden.

Det gjør Elgesetergate 30B til en av de mest autentiske bygningene av historisk verdi i Trondheim. Man bør i det minste utrede mulighetene for bevaring, mener fylkesmyndighetene.

Aller lengst går Fortidsminneforeningen, som mener det er «maktpåliggende» å utforske alle tenkelige løsninger for å bevare jugend-gården. Foreningen løfter en idé om å gjenreise bygget et annet sted, om kommunen bestemmer seg for riving:

«Det eksponerte hjørnet Strandveien/Innherredsveien, som snart skal utbygges, kunne kanskje vurderes?»

Nest høyeste vernestatus

– Vi utreder muligheter for at jugend-gården blir stående.

Det forsikrer prosjektleder for Elgesetergate i Trondheim kommune, Øyvind Sørbøl.

Bygget har vernestatus B, som er den nest høyeste graden av kulturvern i Norge, og er merket med lilla på Byantikvarens kart for Trondheim by. Det betyr at bygården ikke er fredet, og dermed «lovlig» å rive.

– Selv om det hadde vært svært uheldig, kommenterer Sørbøl.

Konsekvensen av bevaring er at gaten må snevres inn forbi nummer 30. Konsekvensene for miljø og trafikkavvikling blir mindre med en slik flaskehals, hvis man samtidig lager en tunnelløsning under Gløshaugen. Uten tunnelen, blir det verre, i følge Sørbøl.

LES OGSÅ: NTNU sier nei til tunnel

Det blir til syvende og sist opp til lokale folkevalgte om bygningen rives til slutt.