Lorentzen og Brøseth var invitert for å fortelle om sine erfaringer med å bruke teknologi som hjelpemiddel i undervisninga. Begge har gått i spissen for å teste ut nye måter å undervise på.
Gøy med utprøving
Professor Lisa Lorentzen jobber ved Institutt for matematiske fag, og har i mange år hatt den krevende oppgaven å undervise blant annet førsteårsstudentene i det mange oppfatter som vanskelig matematikk.
Hun har tatt forelesningene opp på video og i tillegg laget kortere videosnutter som er produsert i studio.
Heidi Brøseth er førsteamanuensis ved Institutt for nordistikk og litteraturvitenskap og ble nylig kåret til årets foreleser ved Det humanistiske fakultet. Da Brøseth fikk prisen, roste studentene henne for at hun bruker teknologi for å utvikle undervisningsmetodene.
- Æ har trua, sa Brøseth.
- Å eksperimentere med undervisning er jo gøy og ikke noe ork, slo Lorentzen fast.
Forelesningene forsvinner ikke
Begge presiserte at det ikke er snakk om noen revolusjon av undervisningsmetodene.
- Videoer kan aldri erstatte forelesninger. Jeg har tro på live performance og den kjemien som oppstår når foreleser og studenter møter hverandre ansikt til ansikt, sa Lorentzen.
Studentrespons
Heidi Brøseth benytter studentresponssystem, opptaksfunksjonen i SmartBoard og selvtester i It’s learning når hun foreleser.
Ifølge Brøseth er ikke SRS noe nytt, men teknologien har fram til nå vært kostbar. Systemet minner om mentometerknappene som radioprogrammet Ti i skuddet brukte i hine harde dager, for å stemme på artistene.
Brøseth bruker det som fram til nå har vært gratis programvare fra Høgskolen i Sør-Trøndelag. Utover det krever studentresponssystemet trådløst nett og dingser som kobler seg til nettet.
Hun demonstrerte hvordan hun bruker systemet til å få tilbakemeldinger fra studentene i forelesningssalen, og for å aktivisere dem. Hun gir dem flere alternativer, de svarer via PC eller smarttelefon og Brøseth kan umiddelbart se resultatet komme opp på en skjerm.
Trenger dokumentasjon
Hun bruker SRS en til to ganger i løpet av ei forelesning.
- Dette har blitt godt mottatt, men det er en del arbeid med å finne de gode spørsmålene. Fordelen er at de kan resirkuleres neste år, fortalte hun.
Men den populære foreleseren synes det er vanskelig å vite om studentene lærer noe mer.
- Det veit vi ikke, det er ikke dokumentert ennå. Studentene synes det er artig og liker å trykke. De har i hvert fall mindre tendens til å sovne, smilte hun.
Løsning på youtube
I tillegg til SRS benytter Brøseth seg av opptaksfunksjonen i SmartBoard.
Studentene får tildelt små ukentlige øvingsoppgaver. I stedet for å gjennomgå løsningsforslagene grundig i starten av forelesningene, legger hun dem ut på youtube. Hun presiserte at studentene fortsatt stiller spørsmål til løsningsforslagene, men at hun ikke lenger trenger å bruke så mye tid på dette.
Brøseth argumentere også for at obligatoriske selvtester i It’s learning er en nyttig måte å aktivisere studentene på. Dessuten får de repetert stoffet.
- Vær ei masekråke
Heidi Brøseth slo fast at alle har vært nybegynnere og anbefalte faglærerne å snakke med folk som har prøvd ut dette tidligere.
- Jeg har utnevnt meg sjøl til masekråka hos Multimediesenteret og får mye hjelp derfra, avsluttet hun.
Seksjonssjef Knut Veium ved Studieavdelingen, som introduserte foredragsholderne, poengterte at dette ofte handler om gammel teknologi i ny innpakning.
- I 1968 deltok jeg selv på Ti i skuddet og brukte mentometerknapper for å stemme, mimret han til latter fra salen.
Takknemlige studenter
Professor Lisa Lorentzen hadde stor tro på at en variert presentasjonsform øker studentenes læring og konsentrasjon. Hennes erfaring er at studentenes velvilje er enorm når de føler at foreleserne bryr seg og vil deres beste.
- Som fersk foreleser var jeg veldig nervøs. Da det viste seg at mange strøk, var jeg så knust at jeg måtte støvsuge en hel dag, fortalte hun humoristisk og høstet jovial latter fra publikum.
- Men studentene trøstet meg og fortalte at det var jo ikke min skyld. Derfor må vi ikke være redde for å prøve. Studentene er på vår side, sa hun.
De videosnuttene Lorentzen lager er korte presentasjoner på cirka 10 til 20 minutter, der hun tar for seg ett emne av gangen. Opptakene gjøres i studio. Fordelene er at studentene kan stoppe videoene, spole fram og tilbake, tenke og prøve.
Hun lager også eksamensforelesninger og eksamensoppgaver på video.
Tenke framfor å huske
- Jeg tror at videoene er nyttige. Matte er et modningsfag. Kanskje lar studentene videoene hope seg opp til eksamensinnspurten, men hovedsaken er at de lærer og ser etter ideene bak formlene.
Lorentzen påpekte at videregående skole fokuserer på at elevene skal huske formler og teorem. Studentene henger seg lett opp i detaljer framfor å spørre hva ideene bak er. De må lære å studere og tenke selv.
- Jeg får ofte spørsmål om studentene kommer på forelesningene når de kan se disse videoene. Ja, det gjør de fortsatt i stor grad, opplyste hun.
Hun understreket nok en gang at hun har stor tro på forelesninger, men at videosnutter fungerer som et supplement. De bidrar til variasjon, og dessuten må man ta hensyn til at studentene lærer på forskjellige måter.
Tre ønsker
- Multimediesenteret må få bedre ressurser. Jeg ønsker at teknologien skal bli bedre, sa hun.
Lorentzen ønsker seg blant annet bedre muligheter for gjentak av sekvenser, en meny over enkeltheter og at det blir lettere å skrible underveis.
- Jeg har stor tro på IKT som hjelpemidler. Så bare prøv, oppfordret hun til slutt.
