Redning for Kråkeslottet

Den har vært utsatt for vær og vind i over hundre år. Den har gått for lut og kaldt vann i tiår. Den har sprukket, lekket og råtnet i et akselererende tempo de siste årene.

Koselig med peis

Geir Nilsen i Eiendomsavdelingen har fulgt Kråkeslottets stadig svakere livstegn over årene.

- Det lekker, ja.

Hvor ille?

- Ille. Det er ille.

Det tar seg ikke ut, slik det står nå, mener eiendomsforvalteren for NTNU. For første gang siden daværende NTH overtok bygget på 60-tallet, skal det gamle problembygget undergå en større oppussing. Tegningene for nye, flotte leiligheter for gjesteforskere er klare, NTNU legger siste hånd på de tekniske beskrivelsene nå. Jobben skal ut på anbud, og det klare målet er igangsetting til høsten, i følge Nilsen.

Hver av de tre etasjene inneholder tre leiligheter – en mindre og to større. Alle de større leilighetene, beregnet på par og eventuelt små familier, er inntegnet med egen peisovn. I tillegg er det to tilsvarende leiligheter i etasjen på gatenivå, med utgang mot Høyskoleveien, og to oppe på loftet.

Også det senere tilbygget til Kråkeslottet, skal pusses opp og innredes. Selve sveitservillaen og tilbygget har ulik vernestatus, og er arkitektonisk lite kompatible. NTNU skal forsøke å skape en bedre helhet ut av de to byggene.

Utearealet skal få en extreme makeover. De gamle utedoene i bakgården blir revet.

Det vil ikke bli gjort noe med NTNUs andre trehus i Grensen, i alle fall ikke i denne omgang.

Nilsen vil foreløpig ikke ut med beregningene for totalkostnaden.

Bålfyring på golvet

Noe må også gjøres med utearealene. Det er en jungel i bakgården. Stadig nye sponplater og provisoriske vinduer spikres opp etter nye innbrudd. Fire strippede sykler ligger i en haug, formodentlig restene etter tjuverier.

Det er nå man skal betale for vedlikeholdsetterslepet i selve bygget. Så snart noe er tettet, dukker nye lekkasjer opp. Nå drypper det igjen på nedbørsdager. Fuktighet er et av byggets verste fiender. Brann en annen: Lenge har det vært et problem med ubudne gjester som har overnattet i bygget, med spor etter bål på golvene. Livsfarlig for bygget, men også for naboene i Grensen.

Gjenstridige beboere

Det er i dag tre gjenværende leieforhold i det nesten like falleferdige tilbygget til Kråkeslottet. Der har noen av beboerne hatt sitt hjem i mer enn 20 år. NTNU har flere ganger forsøkt å få ut de siste Grensen-beboerne og starte restaureringen. Beboerne har klaget på utkastelsene. Gang på gang har Kråkeslottsaken blitt utsatt.

Nå har NTNU fått fullmakt til å ta ut forliksklage mot de gjenstridige beboerne. Denne gangen skal de ut. Om det i nærmeste framtid ikke ikke blir en minnelig ordning mellom beboerne og universitetet, ender saken hos husleienemda.

For fin til å rives, for gammel til å brukes

Den tunge sveitserstil er både elsket og hatet i byen. Mange hadde helst sett at hele Grensenområdet ble revet. Men Byantikvaren har gitt Kråkeslottet vernestatus B: Høy antikvarisk verdi. De andre trehusene har neste verneverdi, «Antikvarisk verdi».

Grensen er såpass gammelt at det ikke eksisterer en ordentlig reguleringsplan. Dette jobber NTNU og staten med nå.

Eiendommene ble ervervet på slutten av 1960-tallet, med tanke på framtidig utvidelse av NTH. Trondheim kommune definerte senere området som antikvarisk bevaringsområde og viktig kulturminne.

Konsekvensen har vært minimalt med vedlikehold siden 60-årene. På veien har noen av trehusene gått tapt.

Lang tids ferd

I 2007 stod valget mellom salg eller rehabilitering. Universitetet bestemte seg for en plan om at salg av de mindre trehusene kunne finansiere den relativt dyre rehabiliteringen av sveitservillaen. Mangel på fradeling og reguleringsplan for Grensen stoppet også disse planene.

Nå blir det skaffet penger på mer direkte vis. Detaljene i finansieringen er ikke klare, i følge Eiendomsavdelingen.

Et meglerfirma anslo i 2006 markedsverdien av bygningene til 22 millioner kroner. En rehabilitering av Kråkeslottet ble da anslått til 60 millioner kroner.

Trondheim kommune eier selv en del av Grensen. Kommunen er åpen for avhending til universitetet eller Studentsamskipnaden i Trondheim, om tomtene brukes til studentboliger. SiT har allerede sine øyne på en aktuell tomt.

Thingvalla

Hvis Kråkeslottet nå ser ut til å bli reddet, hva skjer med resten av Grensen og de andre boligene?

Det har sammenheng med samlokalisering: NTNU ser på hvordan Grensen kan utnyttes i sammenheng med fengselstomten og det gamle Statsarkivet ovenfor Samfundet. Fakultet for arkitektur og billedkunst ønsker å samle sine fagmiljøer nederst i Høgskolebakken.

LES OGSÅ: - Kan det bo folk her, da?

Det er ikke ennå klart når Kråkeslottet gjenoppstår i ny prakt og de første gjesteforskerne kan flytte inn. Da får kanskje Kråkeslottet tilbake sitt egentlige navn, Thingvalla.