- La dem hvile der de er

Dette er kirkevergens beste anbefaling for levningene i Høyskoleparken.

Kirkevergen: Alternativ én er å la dem ligge på Elgeseter. Alternativ to, er å flytte levningene hit til Tilfredshet kirkegård.
Publisert

UA har sett den gjenværende kirkegårdsprotokollen hos Byarkivet på Dora. Her er rundt 2 900 navn registrert i begravelsesprotokollen i løpet av kirkegårdens nesten 34 år i virksomhet.

LES OGSÅ: De glemte gravene i Høyskoleparken

Den aller første begravelsen på Elgeseter kirkegård fant sted 14. august i 1884. Kirkegårdsdokumentene viser at kirkegården, som betjente både sentrumskirken Vår Frue, og Bakke kirke, raskt ble fylt opp. Innen århundreskiftet har det vært flere enn 800 aktive graver her. I årene etter århundreskiftet ble det bare gjennomført noen få begravelser i året. Den siste fant sted 21. mai 1918.

Loven krever vurdering

Dagens gravferdslov krever at rette myndigheter gjør en vurdering på hvordan man skal behandle nedlagte gravplasser.

«Før område på nedlagt gravplass bebygges eller legges under fast dekke, skal området gjennomgraves og eventuelle likrester gravlegges i felles grav på kirkegård. Kulturminnemyndighetene skal gis anledning til å uttale seg før gjennomgraving skjer.»

Gjenbegraving på stedet

Trygve Jensen er kirkegårdsansvarlig under Kirkevergen i Trondheim. Alternativ én er alltid gjenbegraving på samme sted. Alternativ to, er flytting og ny begraving på annet gravsted.

Jensen understreker at problemstillingen rundt Elgeseter kirkegård er ny. Hittil har kirkevergen bare behandlet saker med enkeltgraver, ikke hele kirkegårder.

Arkeologer UA har snakket med, mener at dette er første gang problemstillingen dukker opp i Norge.

Praksis er å samle levninger man finner, og gjenbegrave dem samlet. Dette gjøres ved at det graves litt dypere på samme stedet, for å sikre levningene bedre.

Det er i utgangspunktet også hva som eventuelt blir gjort i Høyskoleparken ved sanering.

Flytting til Tilfredshet kirkegård

Ved større anleggsarbeid, som kommunens alternativ med kulvert og vei gjennom nedre del av parken, er dette neppe mulig.

Alternativ to er å velge ut opptil fem graver, og gjenbegrave disse på ny kirkegård, som får representere alle gravene. Det reises et minnesmerke, men uten individuelle navn, forteller Jensen. Minnesmerket blir permanent fredet.

Tilfredshet kirkegård, som tok over etter Elgeseter i 1918, er et naturlig sted for en gjenbegravelse, i følge Jensen.

Nedbryting i leirjord

Leirholdig jord, som det er mye av i Elgeseter, Gløshaugen og Bakklandet-området, er tettere enn annen jord. Det bremser nedbrytingen.

Trondheims kirkegårdsansvarlige er oppmerksom på problemet. I dag opparbeides alle nye gravsteder med ny jord, for å sikre en forutsigbar omdanning. I gamle dager tok man til takke med stedets jord, bekrefter Jensen.

- Var det leire på stedet, ble folk begravet i leire.

Det blir straks vanskeligere, om kister og levninger er godt bevart.

–Om gravene ikke er omdannet, må vi ta grep.

Om enkeltgraver kan identifiseres, gjennom for eksempel navneplater på kistelokkene, vil navnene bli registrert i Kirkevergens systemer. Men det er ikke tradisjon for å oppføre enkeltnavn på minnesmerker.