Ny kvikkleire-runde

Kommunen, Samskipnaden og NTNU starter boring denne høsten for å avdekke om det er trygt å bygge ut i området Bakklandet - Gløshaugen.

Publisert Sist oppdatert
Grønne flagg betyr ikke konstatert kvikkleire, men er ikke uproblematiske av den grunn. Røde flagg er høy risiko, og definitivt problematiske.

Både Miljøpakken, campusplaner og studentboliger påvirkes av hva de geotekniske funnene avdekker.



Krisescenario: En oktobernatt raser et dekar av grunnen vekk under husene på Øvre Bakklandet. Neste morgen starter evakueringen av de 2000 menneskene som bor i området. Det varsles nasjonal alarm i frykt for hva som vil komme.

Ytterligere et halvt døgn etter det beskjedne, første skredet, kommer hovedskredet. Tre millioner kubikkmeter leire, i form av en tyntflytende suppe, fosser ned Bakklandet og ut over Nidelven. Et ukjent antall hus og mennesker blir med i raset. Elven er blitt proppet igjen av leirmassene. Oppstrøms stiger vannivået til 12 meter over havet. En og en halv kvadratkilometer bebygget areal oversvømmes, deriblant sentrum og sykehuset på Øya.

Nasjonalt krisescenario

DSB beskrev et slikt kvikkleireskred på Bakklandet som ett av 17 nasjonale skrekkscenarier i sin siste rapport om nasjonale sikkerhetsutfordringer.

Om katastrofe som beskrevet ovenfor skulle inntreffe, håper Direktoratet for samfunnssikkerhet og -beredskap (DSB) på et slikt, første varselskred. Uten dette forvarselet og muligheten for å evakuere, frykter DSB at så mange som 1200 mennesker kan miste livet som følge av kvikkleireras, til en samfunnskostnad på opp mot 30 milliarder kroner.



Enda en kvikkleireundersøkelse

- Høyskolebakken og området ved høyskoledalen er et av de interessante områdene som vi vet for lite om i dag, forteller Rolf Sandven i Multiconsult.

Nederst i høyskolebakken er et av koordinatpunktene for et femtitalls prøvehull. Her skal boret skal ned til 30 meters dybde. Riggen har egen motor, og transporterer seg selv fra borehull til borehull. Sammen med boreteamet, skal Sandven og resten av boreteamet rusle rundt og lage hull i bakken i noen uker denne høsten.

Kunnskapen om kvikkleireforekomstene er store, og undersøkelsene har vært mange. Multiconsult skal hjelpe kommunen, NTNU og Samskipnaden med å tegne inn de siste, mørke flekkene på det geologiske kartet. Et forprosjekt har akkumulert kunnskapen fra alle de tidligere geotekniske undersøkelser i kvikkleiresonene. Nå avfyres første trinn i en flertrinnsrakett som skal gi bedre svar på hva og hvor det eventuelt kan bygges ut.

Hele jobben er delt opp i soner, og omfatter arealer fra Elgeseter til Singsaker, og fra Samfunnet til universitetsplatået, og videre oppover mot Moholt. Kartet til Multiconsult er gjennomboret av røde, gule og grønne flagg. Rødt betyr kvikkleire, og har faregrad «høy». Gul og grønn har lavere fareklasse, men er av geotekniske årsaker ikke uproblematiske, likevel.

Betydning for NTNU, studentene og byen

Kjerneprøvene fra borehullene går til labundersøkelser hos Multiconsult. Resultatene herfra vil ha stor samfunnsmessig betydning for Trondheim by og for universitetet. KAM-prosjektet (kunst, arkitektur og musikk) på Fengselstomten, «miljøgaten» Elgeseter bulevard og Elgeseter park, i tillegg til planer for nedslitte Grensen i høyskolebakken og bygging av studentboliger ned mot Chr. Frederiks gate.

2-3000 år mellom hver gang det skjer

DSB regner også på sannsynlighet for at nasjonale skrekkscenarier faktisk inntreffer. Hva vi vet, er at det skjer i gjennomsnitt ett kvikkleireras i Norge hvert år. 80 prosent av rasene finner sted i kjente, kartlagte kvikkleireområder. De virkelige store rasene inntreffer bare hvert 2-3000 år. Sannsynligheten er derfor klassifisert som «lav».

Verdalsraset på slutten av 1800-tallet er det største fra nyere tid. Tre kvadratkilometer raste ut og demmet opp Verdalselven. Over 100 mennesker mistet livet. Årsaken og hendelsesforløpet var ikke ulikt scenariet på Bakklandet. Elvevannet hadde gravd seg inn under jord- og steinfundamentet som kvikkleireforekomsten hvilte på.

I 2002 ble det oppdaget at Nidelva hadde gravd ut et stort hull i elvebunnen ved Gamle bybro. Tiltak ble raskt iverksatt for å fylle hullet. I Rissa i 1978 kom varselsskredet først. Deretter raste fem kubikkilometer kvikkleire ut i innsjøen Botn og videre en kilometer ut på andre siden og tok med seg flere gårder på sin ferd. 1. nyttårsdag på Byneset er fremdeles friskt i minne. 50 personer ble evakuert, men ingen ble skadd.

«Rød sone»

Det handler i siste instans om samfunnssikkerhet til alles beste, mener Sandven.

- Men kan man bygge i rød sone?

– Det er ikke umulig, men vanskelig.

I praksis må alle tiltak i slike områder gjennom en geoteknisk vurdering før de eventuelt godkjent av kommunen og NVE.

Det kom nye og strengere retningslinjer fra Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) i 2008. Det gjelder ikke bare en geoteknisk vurdering av selve tomten eller det umiddelbare arealet rundt, men også hvordan stabiliteten påvirkes i en større avstand fra tomten. Det er særlig interessant for NTNU å få vite hvor langt oppover høyskolebakken kvikkleirelaget fra Nidelvens bredder strekker seg.

Multiconsult har tidligere hatt flere oppdrag på universitetsområdet rundt Gløshaugen. Dette er i høyeste grad et pressområde med tanke på eventuell samlokalisering av universitetsmiljøene på et begrenset område.

- Er det mulig å ivareta sikkerheten mot skred ved massiv utbygging i området Elgeseter, høyskolebakken og Gløshaugen?

- Forprosjektet for to år siden kunne ikke si ja eller nei til videre utbygging. Denne runden med undersøkelser vil ikke uten videre friskmelde området, men gi kommunen et bedre geoteknisk grunnlag. Sannsynligvis må alle tiltak i de undersøkte områdene gjennom en geoteknisk vurdering før tillatelse vil bli gitt, ifølge Sandven.

Multiconsult får daglig henvendelser fra tiltakshavere i Singsaker-området som ønsker geotekniske vurderinger. Såkalt «eplehageutbygging» og fradeling av tomter på attraktive Singsaker er i dag vanskelig på grunn av grunnforholdene.

Mer nedbør i framtiden

Kvikkleire er gammel havbunn, breslam som kilometertykk is krystet til steinstøv. Etter istiden, steg landet. Tusenvis av år etter er det fremdeles saltet i leiren som holder den notorisk ustabile strukturen sammen. Ferskvann er skurken som løser opp saltet, og forandrer leiren til en tyntflytende suppe ved et visst bristningspunkt.

Alle bygningsmessige tiltak kan medføre ustabilitet, selv om tiltaket ikke er i rød sone. Dette er utfordrende, men en streng regulering gjør den håndterbar. Verre er de predikerte klimaendringene som kan gjøre Norge til selve Vannlandet som følge av mer nedbør. Kraftige nedbørsmengder og erosjon kan sette store leirmasser i bevegelser, varslet en rapporten «Vannlandet 2050», fra Norges vassdrags- og elektrisitetsverk (NVE), Norges geologiske undersøkelser (NGU), Jordforsk og NTNU.

Tidshorisonten for campusutredning

- Det som er sikkert, er at alle planer blir liggende på vent inntil utredningene av området er gjennomført, sier Sandven.

Et spørsmål er hvordan nødvendige grunnundersøkelser vil innvirke på tidshorisonten for en eventuell samlokalisering. Konseptvalgutredningene til Kunnskapsdepartementet skal være klar med sin anbefaling for en- eller tocampusløsning allerede innen utgangen av året.

Det er gått to år siden Multiconsults forprosjekt. Denne første delen av selve prosjektet ble i følge Sandven «noe forsinket, og blant annet påvirket av, campusdiskusjonen». Rapporter fra datainnsamlingen og de geotekniske vurderingene er ventet våren 2014. Det er imidlertid meningen å gjennomføre flere trinn før en konklusjon foreligger.

- Det er for tidlig å si noe om tidshorisontene for en endelig konklusjon, sier Sandven. – Det er avhengig av hva vi finner, men også politiske føringer og økonomi virker inn, sier Sandven.