- Ingen saklig grunn til uro

- Her har man sett at det var en mulighet for spredning av asbeststøv. Deretter har man foretatt en rekke kontrollmålinger der de ikke har påvist noe i det hele tatt. Derfor er det ingen saklig grunn til engstelse, sier Bjørn Hilt til UA.

Møtte ansatte

Hilt er professor ved arbeidsmedisinsk avdeling ved St. Olavs Hospital, og har doktorgrad på asbest og helsefare knyttet til dette materialet. Onsdag morgen deltok han på informasjonsmøtet som ble holdt for de ansatte som jobber i Hovedbygningen. Møtet kom i stand fordi det har vært en del engstelse blant ansatte, etter at det ble avdekket asbestfibre i en luftekanal i kjelleren på Hovedbygningen.

Det skjedde torsdag i forrige uke, og ventilasjonsanlegget er nå satt ut av drift. Fra Driftsavdelingen ble det understreket at det ikke er luftekanalen i seg selv som er årsaken til problemet, men at det ble skåret i en bygningsplate i forbindelse med montering av brannvarslere. Det er foretatt 13 kontrollmålinger i bygget.

Ansatte som føler seg usikre kan be om å få gjort målinger i sitt arbeidsmiljø.

Mengden som avgjør

Hilts beskjed til de ansatte var at asbest først er problematisk når mengden fibre som pustes inn overgår det som kroppens forsvarsapparat kan hanskes med.

- Det er selve grunnregelen i toxikologien som gjelder her, nemlig at det er størrelsen på dosen som sier noe om risikoen, sa Hilt.

Folkehelsas anbefalte norm for asbestforekomst i innemiljø, altså i bygg der det ikke direkte jobbes med materialet, er 0,001 fiber per milliliter luft. Beregninger fra Sverige viser at en gjennomsnittlig eksponering på 0,004 fibre per ml. luft gjennom 2,5 arbeidsår gir en livstidsrisiko for å utvikle lungekreft som er lavere enn 0,003 prosent.

Hilt understreket at asbest-eksponering skal tas alvorlig, men fant grunn til å sammenligne med eldre arbeidsfolk som har hatt kontakt med stoffet over lang tid i byggebransjen eller industrien. Eksponeringen for disse kan ha ligget på nivåer fra 50-60 og opp til 100 fibre per milliliter luft.

Forsvinnende lite

- Jeg ville vært urolig for mange andre ting ting enn for dette, sa Hilt, og viste til at det for noen år siden ble funnet asbest i gulvbelegget hjemme hos ham.

- Jeg er overhode ikke bekymret over at jeg har bodd i over ti år i et hus med asbest i gulvbelegget. Mange hus fra 60 og 70-tallet har det, sa Hilt, som også fikk spørsmål om man burde være forsiktig med å slå inn spiker i veggene på kontoret.

- Slå inn spiker. Det spiller ingen rolle. Vi er ikke på det nivået, sa Hilt, som viste til de strenge bestemmelsene rundt asbest og fjerning av det.

Regler beskytter proffene

- Disse reglene er myntet på de profesjonelle, de som arbeider med og kommer i kontakt med disse stoffene daglig. For oss som eksponeres for dette en gang eller tre i livet er det ingen fare, sa Hilt.

Asbest var svært mye brukt som forsterkning i ulike byggematerialer frem til 80-tallet. Etter hvert ble eksponering for stoffet satt i sammenheng med kreftfare, og det ble forbudt brukt.

Så lenge materialene ligger i ro og er uskadd, er det ikke noen helsemessig risiko ved dem. Det er først ved inngrep, rivingsarbeider og bevegelse at fibrene kommer i bevegelse og kan medføre helsefare om de kommer inn i lungene.

Gjør alltid målinger

Under dagens møte viste ansatte til de mange rundene med ulike typer utbedrings- og vedlikeholdsarbeid i hovedbygget. Det ble reist spørsmål om det kan ha blitt frigjort asbest, som så kan ha lagt seg som støv på lister og vindusposter. Fungerende leder Elin Sølberg ved Driftsavdelingen avviste at det kunne være fare for dette. Fordi man vet at bygget inneholder asbest, gjøres alltid målinger i forbindelse med inngrep. Dette har vært fast prosedyre i mange år.

Til UA sier arbeidsmedisiner Bjørn Hilt at han, med det som er påvist av asbeststøv i Hovedbygningen, ikke ville hatt betenkeligheter med å jobbe der.

- Hvorfor har vi andre så mye angst knyttet til asbest?

- Fordi stoffet nå er forbudt. Og fordi det er så strenge regler for håndtering, men vi må huske at dette gjelder for de proffe. De som går fra den ene jobben med asbest til den andre, som nettopp har det som jobb å utsette seg for mer støv enn andre. Reglene er jo for at de skal ha mulighet til å jobbe med dette, år etter år.

Påviste hvit asbest

NTNUs asbestundersøkelser er gjort i to omganger den siste tiden. De første åtte innsendte prøvene er rutinemessige, såkalte støvprøver gjort på tape. To av disse, gjort i to ulike rom, påviste Krysotil, eller hvit asbest (se fakta). Det måles ikke forekomst på disse, men funnene som førte til 12 ytterligere kontrollmålinger utført på samme måte. Det ble ikke registrert asbest på noen av disse. I tillegg er det gjort en luftprøve. Denne viser en forekomst av asbestfiber på mindre enn 0,001 per ml. Folkehelsens norm for innemiljø er maksimalt 0,001 fiber per ml. luft.