Det humanistiske fakultet sendte inn to søknader til prosjekt Innovativ utdanning. Språkforskerne Olaf Husby og Jacques Koreman reagerer på at deres prosjekt ikke ble sendt videre.
Prodekanus Svein Gladsø: - HF ser ingen grunn til å sende inn søknader som i neste runde ikke vil nå opp.
- Vi stusser på at HF ikke benytter anledningen til å vise bredden ved fakultetet og er skuffet over at ledelsen ikke vil satse på vårt prosjekt, sier Husby.
- HF har tidligere vektlagt bredden i tillegg til NTNUs hovedprofil, og bør derfor glede seg over en såpass god anledning til å synliggjøre denne, tilføyer Koreman.
"The LanguageMOOC"
Språkforskerne mener deres søknad om å utvikle en språk-MOOC, «The LanguageMOOC» må være midt i blinken for NTNU når de nå skal satse på innovative utdanningsformer. Slik de ser det er søknaden helt i tråd med kravene i utlysningsteksten.
Prodekanus for utdanning, Svein Gladsø, svarer på kritikken nederst i denne artikkelen.
Pott på 3 mill
I forrige uke skrev UA at 12 fagmiljø ved NTNU søker på de utlyste midlene. Rektor vil i løpet av måneden avgjøre hvilke prosjekter som skal få pengestøtte de neste tre årene. Antakelig vil to eller tre prosjekter få penger fra potten på til sammen 3 millioner kroner årlig.
Vendte tommelen ned
HF fikk inn mange søknader, men valgte å videresende bare to av prosjektene. I utlysningsteksten stod det at hvert fakultet velger et til tre prosjekter, som de skal videresende i uprioritert rekkefølge.
- Hadde de sendt inn tre søknader, kunne vi argumentere på sak og kanskje erkjent at disse var bedre enn vårt prosjekt. Men at de lar en plass stå åpen, er tyngre å svelge. Vi møter stor entusiasme for prosjektet utenfor NTNU. Da er det rart at de som kjenner oss best vender tommelen ned, sier Husby.
De viser blant annet til at nettsidene til prosjektet er den femte mest besøkte ved NTNU, og at uttaleprogrammet CALST har blitt nedlastet over 3000 ganger det siste året.
Effektiv språkopplæring
Prosjektet de søkte midler til, handler om å utvikle et overordnet system for å lage språk-MOOCs beregnet på språkkurs og annen språkopplæring. Prosjektet består av både en pedagogisk og en teknisk del, og bygger på det virtuelle språkprogrammet CALST og norskkurset LearnNOW.
CALST gjør det mulig for brukerne å øve på uttale. Det er tilpasset brukerens morsmål og tar hensyn til at vedkommende skal bo i et bestemt dialektområde.
- Vårt prosjekt vil bidra til å effektivisere språkopplæringa. Den tilnærminga vi har brukt når det gjelder uttaleundervisning, ønsker vi å generalisere til hele språkundervisninga. Dette er forskningsbasert og nettbasert, og en veldig gode måte å fornye undervisninga av språk på, sier Koreman.
Gode tilbakemeldinger - eksternt
Språkforskerne deltar stadig vekk på internasjonale konferanser og har besøkt mange kommuner og fylker. Overalt får tilnærminga deres til språkundervisning positive tilbakemeldinger.
I de to siste årene har de fått bevilgninger på til sammen fire millioner kroner fra Vox, det nasjonale fagorganet for kompetansepolitikk. Vox har blant annet ansvar for norskopplæringa for utlendinger.
De peker på at slike språk-MOOCs egner seg til etter- og videreutdanning, som HF-dekanen ønsker at fakultetet skal satse på framover for å få økonomien i balanse. I tillegg er arbeidet deres tverrfaglig. Selv er Husby lingvist og Koreman fonetiker og taleteknolog, og de samarbeider med norsklærere ved instituttet, med en informatiker og to språkteknologer ved KTH i Stockholm.
TTO (NTNU Technology Transfer) er interessert i å kommersialisere kurstilbudet. Språkkursene kan tilpasses bestemte yrkesgrupper, for eksempel polske bygningsarbeidere og filippinske helsearbeidere.
Ønsker langsiktighet
- Er dere ikke såpass i vinden at dere uansett vil skaffe til veie de midlene dere trenger?
- Vi har tidligere til og med fått penger vi ikke har søkt om, men det er alltid snakk om mindre beløp til øremerkede formål. Da blir det vanskelig å planlegge langsiktig. Disse innovative midlene over tre år ville nettopp gjort det mulig å satse langsiktig. Vi ville fått til en mer helhetlig språkopplæring på nettet, sier Koreman.
Uenige med prodekanus
I begrunnelsen fra ledelsen heter det blant annet at prosjektet ikke har hovedtyngden i det metodisk-didaktiske. Det forstår ikke Husby og Koreman.
- Halvparten av prosjektet handler jo bare om pedagogikk. Den andre biten er teknisk. At vi ikke har lagt god nok vekt på pedagogikken, forstår vi ikke. Der er vi bare uenige med prodekanus, konstaterer de.
Frir til Bovim
- Nå har søknadsfristen gått ut. Er ikke løpet kjørt for dere?
- Jeg oppfatter fakultetets utplukking som et første utvalg. Rektor bør stå fritt til å ta sitt eget valg. Det er han som til syvende og sist skal velge hvilke prosjekter han mener bør få disse midlene. Men også uten støtte fra Rektor vil arbeidet med plattformen for nettbasert språkopplæring fortsette, sier Koreman.
- Legitim kritikk
Svein Gladsø, prodekanus for utdaning, oppfatter kritikken fra Husby og Koreman som en manglende tillit til den utvelgelsesprosessen som er kjørt.
- Det beklager jeg, men det er helt legitimt at de lufter denne kritikken i UA. Jeg har full forståelse for at folk reagerer når de ikke blir tatt med videre i attraktive runder. Det er ikke ukjent i akademisk sammenheng at man er uenige om kriterier og de vurderinger som blir gjort, sier han.
Må ha sjanse til å gå videre
Han understreker at det også var to andre prosjekter ved HF som ikke gikk videre.
- Totalt er det to eller tre prosjekter som blir valgt ut. Vi har brukt kriteriene i utlysningsteksten aktivt. Vi vurderte det slik at to prosjekter fra HF har en sjanse til å bli med i den endelige diskusjonen, men at tre ikke har det.
Gladsø opplyser at de i utvelgelsesprosessen har brukt utlysningsteksten, kravene og kriteriene grundig. I likhet med de andre fakultetene så ikke HF noen grunn til å sende inn søknader som i neste runde ikke ville nå opp. For eksempel var det et par andre fakulteter som kun sendte inn én søknad.
- Plasserte seg feil
- I utlysningsteksten ble det stilt komplekse krav, der hovedvekten lå på det metodisk-didaktiske, og altså ikke det teknologiske og det forskningsmessige. Etter vårt syn har Husby og Koreman plasserte seg litt feil i forhold til det som er kjerneområdet i utlysningsteksten. Vi mener de har presentert et systemutviklende prosjekt og et prosjekt med stort forskningspotensiale, sier han.
Prodekanus vurderer det slik at prosjektet mangler konkretisering på det pedagogiske området. I tillegg mener han det mangler institusjonell forankring og ikke bruker studentene systematisk, særlig i utviklinga av prosjektet. Dette er et kriterium i teksten.
Lever godt med kritikken
- Jeg oppfatter vår vurdering som et streit arbeid med kriteriene. Fullstendige objektive vurderinger er ikke mulig, vi havner på forståelsen av prosjektenes egenart og hvordan de møter de oppsatte kriteriene. Jeg mener vi har gjort en grundig jobb og lever godt med kritikken, sier Gladsø.
Til tross for at «The LanguageMOOC» ikke nådde opp denne gangen, har han stor tro på prosjektet deres. Han mener språkforskerne har et språkverktøy som favner bredt og er på et høyt nivå. Det er forskningsbasert og godt tilpasset de oppgavene det skal utføre.
