KVU fri for kvikkleire

Rådet er at NTNU samles og utvikles i dette området - som står på myndighetenes liste over katastrofer som kan ramme Norge.

- Årsaken til at kvikkleire ikke er et tema i utredningen, er at undersøkelser knyttet til grunnforhold naturlig hører hjemme på senere plannivåer.

Det opplyser Erik Spilsberg, som har ledet konsulentselskapet Rambølls arbeid med KVUen.

Ikke noe umulig

- Ut fra det vi har fått av innspill i denne fasen er det ikke noe som skulle tilsi at det er umulig å realisere disse konseptene, sier rådgiveren.

Rapporten ble til under betydelig tidspress. Den ble overlevert oppdragsgiver KD i januar, bare tre måneder før vurderingsrapporten til Multiconsult er klar. Denne vil trolig gi fasit på om det i det hele tatt er mulig å velge den kompakte og byintegrerte løsningen som Rambøll anbefaler.

Konsulentenes råd er å samle og utvikle universitetsområdet fra Lerkendal via Øya til Midtbyen. Dette innebærer salg og avvikling av Dragvoll, og det betyr en lang byggeperiode med høy aktivitet og store inngrep.

Nasjonalt skrekkscenario

Rådgiverne har pekt på sitt favorittområde, men det samme området trekkes frem som mulig åsted i rapporten «17 katastrofer som kan ramme Norge». I den plasserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) kvikkleireskred i Bakklandet/Gløshaugenområdet på listen over verstefallsscenarier og katastrofer – på linje med pandemier og atomulykker.

Det er fordi området ligger i en kjent kvikkleiresone i høyeste risikoklasse. Et skred her, med 2 100 innbyggere og flere tusen ansatte og studenter med daglig opphold, kan få grusomme følger.

Lav risiko - mer leire

DSB regner også på risken for at nasjonale skrekkscenarier faktisk inntreffer. Sannsynligheten for at noe skal skje er i dette tilfelle satt til «lav». Trondheim kommune og Politiet har evakueringsplaner for området, om det utenkelige skulle inntreffe.

Multiconsult as jobber nå med en vurdering av risikoen ved inngrep i området. Oppdragsgiver er Trondheim kommune. Undersøkelsene så langt har avdekket mer av den ustabile leiren enn antatt. I tillegg viser det seg at det man før trodde var atskilte kvikkleiresoner trolig løper sammen. Det betyr at omfanget av et ras blir større enn hvis det er barrierer imellom.

- Det gir en ny erkjennelse ved behandling av nye tiltak innenfor området, sa boreleder Rolf Sandven til UA i fjor høst.

Klar til påske

Grunnen holder seg på plass i dag, men kan brått begynne å røre seg ved nybygging. Rystelser eller belastning i forbindelse med graving, sprenging eller liknende kan brått forvandle fast grunn til tyntflytende leirsuppe. Klimaet spås å bli villere og våtere. Kraftige nedbørsmengder og erosjon kan også sette store leirmasser i bevegelser.

Multiconsult leverte fra seg en datarapport over undersøkelsene i forrige uke. Denne viser kun hvor det er gjort boringer og enkeltresultater av disse. Den inneholder ingen tolkninger eller vurderinger av kvikkleirens utbredelse. Rolf Sandven opplyser til UA at slike endelige vurderinger og konklusjoner er klare før påske.

- Den endelige rapporten vil peke frem mot en endelig vurdering, sier Sandven

Fullt gjennomførbart

Rambøll har hatt ett møte med Multiconsult underveis i arbeidet med KVUen.

Erik Spilsberg fastholder at med den kunnskapen man har nå, er hovedgrepet gjennomførbart. I KVUen heter det at "Foreløpige vurderinger av geotekniske forhold, viser at grunnforholdene i området med stor sannsynlighet tillater nye bygninger".

- Men vi peker på at vurdering av grunnforholdene er en viktig del i videre planfaser, understreker konsulenten.

Han sier at dersom man etter hvert skulle se at det blir et totalt byggeforbud rundt Gløshaugen, er dette en type hendelsesusikkerhet som vil bety at man må revurdere alt på nytt igjen.

- Da er følgene så store, at det nesten måtte lages en ny Konseptvalgutredning, sier Erik Spilsberg,

Men vil fordyre

Mye peker dermed i retning av at bygging kan skje, men at det kreves mer detaljerte geotekniske undersøkelser for hvert bygg som skal reises. Det igjen betyr økte kostnader. Prosjektet er så langt estimert til rundt syv milliarder kroner.

Til UA sist høst sa Rolf Sandven i Multiconsult at denne runden med undersøkelser ikke uten videre ville friskmelde området, men gi kommunen et bedre geoteknisk grunnlag.

«Sannsynligvis må alle tiltak i de undersøkte områdene gjennom en geoteknisk vurdering før tillatelse vil bli gitt», sa Sandven.

I KVUen står «spesielle lokale grunnforhold» øverst på listen over usikkerhetsfaktorer som kan gi størst utslag på kostnadssiden. «Med tanke på at store deler av Trondheim (både ved Gløshaugen og Dragvoll) har kvikkleireforekomster, utgjør grunnforholdene en usikkerhet i kostnad», heter det.

Tomter som ikke kan tas i bruk, bygg som må settes litt andre steder enn ønsket, og ekstra forsterkningstiltak i grunnen er kostnadsdrivere.

- Det har vi fokusert på. Estimater er lagt inn og dette ligger som en usikkerhet i kostnadsberegningene. I og med at det er såpass brukbart med reservearealer så har vi ikke sett alvorlige problemer knyttet til dette, sier Erik Spilsberg.

Utelatt fra analysen

Større, uforutsette ting i forprosjektfasen som medfører byggeforbud, ekstraordinært store fundamenteringskostnader eller lignende, er utelatt i KVUens usikkerhetsanalyse.

Årsaken til det er at de vil dominere analysen uforholdsmessig mye, og skjule forhold som normalt er relevant for usikkerheten i prosjektet.

Spilsberg forklarer at i arbeidet med en KVU skal det dukkes så langt ned i detaljer, at utrederen kan være rimelig sikker på at konseptet er gjennomførbart. Poenget er at man ikke skal gå på kjempeoverraskelser i prosessen videre.

- Når vi har en rimelig grad av sikkerhet på at gjennomførbarheten er ok. Da går vi ikke lenger ned i det, fordi det kommer inn i kostnadsberegninger og detaljvurderinger som gjøres i neste fase, sier Rambølls Erik Spilsberg.