Kvikkleire kludret til for liten p-plass

- Man kan jo begynne å lure, sier Albertsen.

Hun peker ut den lille biten nederst i hagen i Jørgen Bjelkes gate, der hun i mai i fjor søkte om å lage en ekstra biloppstillingsplass.

- Hvorfor bruker Trondheim kommune så store ord for en bitteliten gravejobb i en liten hage, samtidig som det kan bli enda større, byggeaktivitet i dette området, undrer huseieren som har NTNUs mulige campusutbygging i tankene.

I Kunnskapsdepartementet ligger en Konseptvalgutredning (KVU) fra Rambøll. KVU-en anbefaler en samlet campus. Det er langt frem, men forslaget omfatter 190 000 kvadratmeter rundt Gløshaugen.

«Aller høyeste faregrad»

Elin H. Albertsens inngrep i hagen noen hundre meter unna, er til sammenlikning ikke stort mer enn noen spadetak. I mai i fjor søkte hun om å få utvide avkjørselen for å få plass til enda en bil. Hun fikk en lang tilbakemelding fra byggesakskontoret:

«Eiendommen ligger i et område med aller høyeste faregrad og risiko for kvikkleireskred, og alle tiltak som innebærer graving må avklares m h t geoteknikk først», het det.

Etter en lekkasje i kloakkledningen fra huset for mange år siden måtte det graves i grunnen ut mot gata nedenfor villaen. Da arbeidet var ferdig, benyttet familien anledningen til å lage en oppstillingsplass der det allerede var gravd ut.

- På grunn av den bratte hellingen er denne tomta ganske håpløs i forhold til parkering. Det er bare en gangsti fra gata opp mot huset, forklarer huseieren.

Om gravegropa, som derfor ble p-plass, skriver byggesakskontoret:

«Enorme konsekvenser»

«Eksisterende p-plass, enda så beskjedent graveinngrep den medførte, ville også krevd denne type avklaring (geoteknisk, red.anm). Årsaken til dette er den høye risikoen for store skred og de enorme konsekvensene et leireskred i dette tettbygde området vil kunne medføre. Hele dalføret hvor Lillegårdsbakken går, er til orientering en terrengform som står igjen etter tidligere skred og eksisterende terreng er mange steder følgelig helt i randsonen som stod igjen etter siste skred».

Ble litt matt

Albertsen har nå fått den tillatelsen hun trenger, men har ikke satt i gang med arbeidet.

Beskjeden fra byggesakskontoret er klar: Selv om det er snakk om et mindre gravearbeid, er hun som hjemmelshaver ansvarlig for å ivareta og dokumentere skredsikkerhet. Legger hun opp til søknadspliktige grave- og forstøtningsarbeider, anbefales hun å ta kontakt med et geoteknisk kompetent konsulentfirma.

- Selv dette lille arbeidet ble komplisert. Lufta gikk litt ut av meg, kan du si. Jeg får se hva jeg gjør videre, sier hun.

Råder til samling -og utbygging

Multiconsult sluttfører nå en vurderingsrapport om kvikkleireforekomstene i området rundt Gløshaugen. Bakgrunnen for oppdraget var byggeplaner ved NTNU, men kommunen og NVE ønsket også en generell utredning av skredsikkerheten i et tett befolket område. Utredningen er også blitt viktig for campusdiskusjonen.

NTNU og Samskipnaden har vært spesielt interessert i en avklaring om kvikkleireforekomsten på Gløshaugen henger sammen med Øvre Bakklandet/Singsaker kvikkleiresone. Det er nå påvist at forekomstene på Berg henger sammen med forekomstene på Bakklandet.

Trygg – og litt usikker

For Elin H. Albertsen, som er født og oppvokst i strøket, er ikke kvikkleira nede i bakken noe hun tenker på til daglig. I årenes løp har det skjedd bevegelser i huset. Huset «henger» litt i pipa, og det merkes at det siger litt i grunnen.

Det var hennes farfar, arkitekt August Albertsen, som tegnet huset. Han valgte den tryggeste tomten i området i forhold til ras, ble det sagt.

- Så jeg er ikke bekymret selv, men jeg vet av folk som er urolige når det gjøres gravearbeider på Bakklandet. Jeg legger jo også merke til det, når jeg ser graving rundt meg. Selvfølgelig sikres det, men jeg føler allikevel en usikkerhet. Kanskje kan graving ett sted, gjøre det mer ustabilt andre steder, der det er løst? Jeg vet ikke, sier hun.

Belastet nok

Men garasjer og tilbygg til hus og i hager, er en ting. Campusplanene hos den store naboen på den atskillig større haugen noen hundre meter unna, er en annen.

- Området er veldig belastet med store bygg slik det er i dag. Med beskjeden jeg fikk for dette lille inngrepet her så er det vanskelig å skjønne at man bare kan oppføre koloss etter koloss både på Øya og på Gløshaugen, sier hun.

Albertsen er selv ansatt som overingeniør ved NTNU. Hennes personlige mening er at det ikke bør bygges ut mer.

Byen vokser sammen

- Om 50-60 år henger Dragvoll sammen med sentrum. Dessuten, om 50 år går ikke studenter på forelesning. De får inn kunnskap på helt andre måter og på helt andre steder, så behovet for bygg blir nok ikke så stort.

Huseiere i området som ønsker å gjøre endringer på eiendommene, møter et offentlig krav om geotekniske vurderinger. Dette er regulert av retningslinjer fra NVE. I brevet til Elin H. Albertsen skriver byggesakskontoret:

«Dessverre er slik geoteknisk avklaring ofte så vidt kostbar at det i praksis avskjærer økonomisk gjennomførbarhet på mindre prosjekter».

Tiltakshavere som allikevel går inn i en slik prosess, må forvente at kommunen krever dokumentasjon på ivaretakelse av geoteknisk stabilitet. Ikke bare for tomta i seg selv – men i verste fall også områdestabilitet for et større område.