Kvikkleirevurdering kan forlenge og fordyre

Ifølge avdelingsleder for geoteknikk Tone Furuberg i Trondheim kommune, kan dette igjen føre til større kostnader ved utredning av skredsikkerheten for de første prosjektene i området. Og jo større utredningsjobb, jo lengre tid kan det også ta.

I forrige uke publiserte Furuberg innlegget «Kvikkleire og campusutredning» på NTNUs nettside Campusframtid. Medforfatter var seniorrådgiver Rolf Sandven i Multiconsult. På oppdrag fra kommunen, NTNU og Samskipnaden gjør dette selskapet grunnundersøkelser i området. Bakgrunnen for innlegget var at de mener UA har «gitt en fargerik, om enn noe upresis framstilling av saken» i artikkelen KVU fri for kvikkleire. Artikkelen ble publisert 12.februar.

Samme dag inviterte UA Sandven til å skrive et innlegg, men overingeniøren ønsket da ikke bruke tid på dette.

I forrige uke bad UA om et intervju med Furuberg, som foretrakk å svare skriftlig på våre spørsmål.

Kan trolig ikke deles

Hovedslutningen til Furuberg og Sandven er at grunnundersøkelsene tyder på at det bare er mindre forekomster av kvikkleire i Høgskoleparken. Samtidig er det sammenheng mellom kvikkleireforekomstene øst for Strindveien og kvikkleireforekomstene på Bakklandet.

- Betyr dette siste at det ikke er mulig å dele kvikkleireområdet Gløshaugen - Bakklandet opp i mindre kvikkleiresoner som hver for seg kan utredes for skredsikkerhet?

- Først når vurderingsrapporten foreligger, kan vi gi sikkert svar om det er mulig å dele Gløshaugen-Bakklandet opp i mindre kvikkleiresoner som hver for seg kan utredes for skredsikkerhet. Det er imidlertid så langt lite som tyder på at området kan deles opp i flere delområder.

- Hvilke følger får dette?

- Å utrede skredsikkerhet for én, stor kvikkleiresone i stedet for flere adskilte kvikkleiresoner, betyr at den/de første som skal bygge innenfor kvikkleireområdet får en større kostnad til utredning av skredsikkerhet enn de ellers ville fått. Siden det blir en større utredningsjobb, kan den også ta lenger tid.

Viser til Rambølls vurdering

- Allerede nå sier dere at de foreløpige vurderingene viser at grunnforholdene i området med stor sannsynlighet tillater nye bygninger. Er området dere da snakker om vestsiden av Gløshaugen, altså Høgskoleparken?

- De foreløpige vurderingene til Rambøll sier at området med stor sannsynlighet tillater nye bygninger. Dette gjelder så vidt vi forstår campus på Gløshaugen generelt.

- Hvorfor sier dere det nå? Er det fordi det er viktig å få slått det fast i forbindelse med den pågående vurderingen av en samlet campusløsning?

- Vi nevnte Rambølls konklusjon vedrørende grunnforhold fordi den er en del av diskusjonen om campus og kvikkleire. Hva Multiconsults rapport eventuelt sier om saken får vi, som tidligere nevnt, ikke vite før rapporten foreligger.

Skredsikkerhet koster

Furuberg skriver at det har vært mye fokus på campus, men at man ikke bør glemme at kvikkleireutredningen som Multiconsult gjør på vegne av kommunen, NTNU og SiT ikke bare handler om NTNU og SiTs interesser. For kommunen og for NVE handler det like mye om utredning av skredsikkerhet for et tett befolket område.

For den enkelte som ønsker å fradele tomt, eller etablere ny boenhet på egen eiendom, er det tilnærmet umulig å finansiere utredning av skredsikkerhet på egen hånd, skriver hun.

Må utrede hele området

- Når det gjelder utbyggingsmulighetene i området mellom Høgskoledalen og Nidelva, samt området ned fra fengselstomta mot Nidelva, er det allerede klart at det må gjøre stabilitetsberegninger for hele området – slik NVE krever. Er det riktig forstått?

- Ja, det er riktig forstått. Plan- og bygningsloven stiller krav til sikkerhet mot naturfarer. Ved regulering må skredsikkerhet dokumenteres, se NVE om arealplaner.

Ulike kart for kvikkleire

- Hvorfor bruker dere NVEs kvikkleirekart i innlegget, og ikke Multiconsults kart fra forprosjektet?

- Grunnen til at vi brukte NVEs faregradskart kombinert med vår registrering av punkt hvor det er påvist kvikkleire i prøve, er at det er mer lesbart enn Multiconsults kart i den benyttede målestokken.

- Forskjellen på disse to er at sistnevnte viser at halve bygningsmassen på Gløs ligger i rød sone, mens NVEs kart ikke har rødsonet noe av Gløs?

- Faregradskartet (kart 1, red.anm) og Multiconsults kart (kart 2, red.anm) er to forskjellige kart; rød skravur i faregradskartet og rød farge i Multiconsults kart har forskjellig mening. Rød skravur i faregradskartet viser områder som er potensielt skredfarlige. Ved faregradskarlegging tar man hensyn til topografiske faktorer i tillegg til forekomst av kvikkleire.

Kvikkleira på Dragvoll

Furuberg viser til at Multiconsults kart viser forekomst av kvikkleire basert på tilgjengelig informasjon i 2010. Rød farge betyr at det er kvikkleire i grunnen. Forskjellen på de to kartene ser man tydelig hvis man ser på kvikkleirekartet for Dragvoll (kart 3). Området sør for Dragvoll er ikke skravert på NVEs kvikkleirekart fordi kvikkleira her ligger i en ”kopp” av faste masser og derfor ikke ansees som skredfarlig.

- I en kartlegging tilsvarende den Multiconsult gjorde på Gløshaugen ville området vært mørkerødt på grunn av forekomst av kvikkleire, forklarer hun.

Flere runder gjenstår

- Multiconsult har tidligere sagt at alle tiltak i de undersøkte områdene må gjennom en ny, geoteknisk vurdering før tillatelse blir gitt. Stemmer det?

- Hvis du med ”tillatelse” mener igangsettingstillatelse eller rammetillatelse for deler av campusutbyggingen, så kommer geotekniske utredninger, med skjerpet kontroll eller uavhengig kontroll, inn på ulike stadier i prosessen.

Kommunens avdelingsleder for geoteknikk opplyser at skredsikkerhet og geoteknisk gjennomførbarhet dokumenteres i forbindelse med regulering. Geoteknisk detaljprosjektering blir gjort i forbindelse med utbygging. For store prosjekter vil krav om geoteknisk prosjektering inngå som bestemmelse i reguleringsplanen. Det er også vanlig med geoteknisk kontroll av gjennomføring, skriver Furuberg.

Ut på anbud

- De fleste grunnundersøkelser i Trondheim er utført av kommunen selv, Rambøll Norge AS, Multiconsult AS og Statens Vegvesen. Vil de samme være aktuelle til å utføre eventuelle nye geotekniske vurderinger?

- Grunnundersøkelser for offentlige byggherrer er en tjeneste som blir anskaffet i tråd med Lov om offentlige anskaffelser. Det betyr at oppdraget blir lagt ut på anbud. Geotekniske konsulenter med godkjenning i tiltaksklasse 3 vil være aktuelle tilbydere for oppdraget; deriblant Multiconsult og Rambøll. Statens vegvesen gjør grunnundersøkelser for egne prosjekter, men er ikke konsulent for andre.

2,4 mill. til konsulenter

- Hva har Multiconsults undersøkelser i dette området i 2010 og i 2013 kostet, og hvordan er de fordelt mellom NTNU, kommunen og Samskipnaden?

- Kostnadene til konsulenttjenester er ca 1,9 millioner kroner pluss merverdiavgift. NVE har gitt 200 000 kroner i tilskudd til grunnundersøkelser. Øvrige kostnader til innkjøp av geotekniske arbeider i de to prosjektene fordeler seg som følger; Trondheim kommune 45 prosent, NTNU 41 prosent, og SiT 14 prosent.

Pluss minus 1 år

- Sist UA snakket med deg, i 2010, sa du at en utredning av områdestabilitet, med for- og hovedprosjekt, fort kan ta opp til ett år. Ligger det også i kortene for eventuelle prosjekter i Høgskoledalen, i området fengselstomta og ned mot Nidelva?

- Hvor lang tid det tar å utrede sikkerhet mot kvikkleireskred varierer fra prosjekt til prosjekt, men arbeidene tar tid med grunnundersøkelser, beregninger og 3. partskontroll. Man kan ta utgangspunkt i ett års gjennomføringstid og justere fremdriftsplan når man vet mer om omfang av prosjektet.

- Tabloid av UA

- Hva mener dere med at UA har gitt en fargerik men noe upresis framstilling av saken? Hva er fargerikt og hva er upresist?

- Det hadde kanskje vært mer riktig å bruke begrepet ”tabloid”. Det var mitt umiddelbare inntrykk ved gjennomlesing av artiklene i UA, fra februar og tidligere.

- Var det noe faktisk galt i UAs framstilling?

- Vi bruker ordet upresist, ikke galt. Det var imidlertid galt å si at Multiconsult har funnet mer kvikkleire enn forventet ettersom det ikke var knyttet noen spesielle forventninger om dette på forhånd, skriver Furuberg.

Bakklandsområdet i fokus

I artikkelen KVU fri for kvikkleire fra februar i år, så UA tre forhold i sammenheng:

For det første Rambølls anbefaling i KVUen om en samlet og byintegrert campusløsning rundt Gløshaugen. Dette innebærer rundt 190 000 kvadratmeter nybygg i området. Det andre forholdet er Multiconsults arbeid med kartlegging av kvikkleireforekomstene i området, som ble startet i 2010. En vurderingsrapport er ventet til påske.

Det tredje forholdet som berører området ligger i Direktoratet for sikkerhet og beredskap sin rapport fra i fjor: «17 katastrofer som kan ramme Norge». Der er et kvikkleireskred i Bakklandsområdet plassert på listen over norske verstefallsscenarier.

Ikke reell skredsikkerhet

- Er det galt av UA å se disse tingene i sammenheng, og i tilfelle hvorfor?

- Vi har ikke uttalt oss om DSB rapporten, så enhver kobling mellom DSBs beredskapsscenario og en reell utbygging i området etter gjeldende strenge regelverk, får stå for UAs egen regning.

Det ligger en rekke omtaler av DSB-rapporten ute på nett. I et NRK-innslag trekker folk fra DSB og kommunen temmelig voldsomme scenarier om katastrofen skulle skje.

- Mener du det ikke er relevant å trekke inn disse perspektivene når man nå snakker om en mulig formidabel og relativt intensiv utbyggingsperiode i det samme området?

- Det er relevant å trekke fram DSB rapporten som det den er – et verstefall beredskapssenario som kan brukes av nødetater og kommuner som skal øve på og planlegge beredskap. Som sådan er den meget nyttig, men den gir ikke et bilde av reell skredsikkerhet for Gløshaugen Bakklandet-området. Før det kan bygges i kvikkleireområdene må skredsikkerhet dokumenteres i henhold til dagens strenge regelverk.