Det verste som kan skje, er at ingenting skjer

Hva SVT-dekan Marit Reitan frykter mest, er at dagens tocampus-løsning forlenges - uten nogo attåt.

Move, or die. Hva SVT-dekan MArit Reitan frykter aller mest, er stillstand.
Publisert Sist oppdatert

- Din dekankollega Anne Kristine Børresen tror at motstanden mot integrert campus også handler om hvilken generasjon man tilhører – at motstanden er størst blandt de eldre. Deler du denne vurderingen?

- Vi er i en prosess nå ved mitt fakultet, slik at jeg har ennå ikke fått tilbakemeldinger fra instituttene her. Men når det gjelder det generelle bildet så tror jeg at de perspektivene som er belyst i visjonsprosjektet og som handler om undervisningsformer, om hvordan campus skal se ut i lys av vårt samfunnsoppdrag, og mer til – disse diskusjonene har større gjenklang i de yngre generasjonene, sammenliknet med dem som har lengst fartstid ved universitetet.

LES OGSÅ: - Jeg var hele tida for

Hvilke stemmer teller mest?

- De yngre har en lengre karriere foran seg ved NTNU – bør deres stemme av den grunn telle tyngre i denne prosessen?

- Nei, vi har et system hvor alle stemmer teller likt. Samtidig tenker jeg at uavhengig av hvor man befinner seg i livsløpet, har alle et ansvar for å tenke på NTNUs utvikling i et langsiktig perspektiv.

- Ditt fag er statsvitenskap. Hva forteller fraværet av debatt deg?

- Det er antakelig en reaksjon på hva som fortelles om at dette er en prosess som NTNU ikke eier. Man forholder seg til den, men man sitter ikke i førersetet. Det tror jeg er én forklaring. Så tror jeg ikke det er et uttrykk for fravær av medvirkning. Tvert i mot har man fra universitetets side lagt opp til medvirkning, ved å lage et visjonsprosjekt, som knytter KVU-en opp til NTNUs overordnede, langsiktige mål. Dette burde kunne engasjere, men det viser vel hvor vanskelig det er å skape engasjement omkring visjoner i et langt tidsperspektiv.

LES OGSÅ: Å se maling tørke

Hva mener de tause?

- Er det slik at den som tier, samtykker?

- Jeg kan bare uttale meg på vegne av vårt fakultet. Vi er midt inne i prosessen, vi har en runde med innspill i instituttene nå, skal behandle dem i fakultetsstyret i slutten av denne måneden. Det er svaret fra SVT-fakultetet.

- Men er det generelt slik i beslutningsprosesser, at de som ikke mener noe utad, kan antas å være på linje med de rådende meninger?

- Jeg tror hver enkelt gjør seg sin egen, private avveining mellom hvor viktig man synes saken er og hvor gode muligheter man har til å utøve innflytelse. Oppfatter man saken som viktig nok, tror jeg man engasjerer seg.

- Når statsviteren i deg betrakter hele prosessen slik den har gått siden i fjor sommer, da man fikk bestillingen om en KVU samt igangsettelse av visjonsprosjektet, har den vært preget av demokratioverskudd, eller –underskudd?

- Jeg vil ikke bruke en slik formulering. Jeg mener at prosessen har vær preget av god, demokratisk medvirkning – Visjonsprosjektet har vært på tilbudssida hele tiden, med invitter til å komme med innspill.

LES OGSÅ: NTNU om 50 år? Hallo

SVT spredt på 3 campuser

- Hvordan tror du det går – vil man få gjennomslag for samling av campus, eller går det – slik Knut H. Sørensen tror – at Finansdepartementet, som sitter på pengene, vender tommelen ned?

- Jeg kjenner ikke Finansdepartementets og regjeringens indre liv, så det skal jeg ikke mene noe om.

- Hva mener du selv?

- Om hva da?

- Om de ulike campusalternativene som KVU-en har utredet.

- Jeg skal være forsiktig med å mene noe om det innen vi har fullført en prosess her ved fakultetet. Det som er viktig for meg, er at den vurderinga blir gjort ut i fra det overordnede perspektivet som handler om hvordan campusutforming bygger opp under NTNUs samfunnsoppdrag, våre ambisjoner om å være i front når det gjelder nye undervisningsformer og ikke minst når det gjelder samfunnsvitenskapenes rolle i dette. Så er det en utfordring at vi i dag er et fakultet som ikke er samlokalisert, men fra midten av april, spredd på tre ulike campuser.

- Rent beslutningsfaglig – hva er det dårligste resultatet som kan tenkes å komme ut av denne prosessen?

- Det må være at man opprettholder en tocampus-løsning uten at Dragvoll får tilført ekstra ressurser. Det vil være det verste som kan skje.

LES OGSÅ: Skuer inn i framtida