Nå sparkes arbeidet med campusløsning i gang igjen

Årsaken til at arbeidet med NTNUs campusplan er blitt kraftig forsinket, er at det ikke fantes godt nok grunnlag til å anbefale noen av løsningene i Rambølls konseptvalgutredning fra 2014. Nå starter arbeidet opp igjen.
Rambøll anbefalte en byintegrert campusløsning da KVUen ble lagt fram for ett drøyt år siden. Løsningen ville koste rundt 7 milliarder kroner.  

Rambøll anbefalte en byintegrert campusløsning da KVUen ble lagt fram for ett drøyt år siden. Løsningen ville koste rundt 7 milliarder kroner.  

Rambølls egen klare anbefaling var en byintegrert campusløsning da KVUen ble lagt fram for et drøyt år siden. Løsningen ville koste rundt 7 milliarder kroner, og innebar at universitetsområdet utvikles ut fra Gløshaugen i retning bydelene fra Lerkendal via Øya til Midtbyen. Det samlede arealet med nybygg er på 190 000 kvadratmeter. Løsningen betyr at Dragvoll avvikles, bygg og tomter selges, og virksomheten der flyttes til Gløshaugenområdet.

Bestemmelsene i staten sier at slike KVUer skal gåes gjennom av en ekstern kvalitetssikrer (EKS). Møreforskning as og konsulentselskapet Metier as ble satt på jobben med Kvalitetssikring 1 (KS1) i februar i fjor.

Ikke grunnlag for anbefaling

Rett før sommeren kom denne beskjeden til Finansdepartementet og Kunnskapsdepartementet:

"KVU gir etter EKS mening ikke grunnlag for å gi en anbefaling om hovedalternativene basert på samfunnsøkonomiske kriterier. Dette gjelder samtlige hovedalternativer som de er definert i KVU". (...) "

Kvalitetssikrerne skrev at da gjenstod  bare nullalternativet, som etter deres oppfatning heller ikke representerer en relevant fremtidsrettet løsning. Et eventuelt valg av nullalternativet vil kunne bli oppfattet som en fortsatt uavklart løsning", skrev de. 

Metier og Møreforskning bad derfor NTNU og KD om flere utredninger før prosessen med KS1 kunne gå videre.

Hva konsulentene satte fingeren på, har ikke vært kjent før nå. UA har tidligere stilt spørsmål om dette, men hverken Metiers prosjektleder eller KDs ansvarlige har ønsket å svare. Ballen ble også kastet fra KD og tilbake til Metier for at de skulle utdype nærmere hva de ville ha undersøkt bedre.

Tilstanden på Dragvoll ikke godt nok dokumentert

Nå kommer kvalitetssikrernes innvendinger fram i en 108 siders tilleggsutredning som nettopp er blitt tilgjengelig. Denne inneholder også NTNUs og KDs utdypinger av det konsulentene ønsket svar på. 

Her kommer det blant annet fram at EKS mente det ikke var "tilstrekkelig dokumentert at "tilstanden på anlegget på Dragvoll ikke tilfredsstiller krav til rasjonell undervisning og forskning".

Nettopp situasjonen på Dragvoll er i denne saken brukt som brekkstang for å få en ny campusløsning for NTNU.

Videre har Metier og Møreforskning pekt på at det "savnes dokumentasjon som skiller konseptene i KVUen med hensyn til fysisk plassering av fagområdene og mulig identifisering av faglige gevinster".

50 år for langt perspektiv

Kvalitetssikrerne er heller ikke uten videre med på KVUens 50 års perspektiv for NTNUs framtidige arealløsning. De anbefalte at man i stedet etablerer en plan med prioritering av tiltak innenfor et 20 års perspektiv, fordi de anser det vanskelig å se konkrete behov utover dette tidsrommet. FD og KD har gått med på dette, og  kortet ned tidshorisonten for investeringstiltakene til 20 år. Samtidig åpnet de for at hovedvekten av investeringene legges i de første 10 årene.

Fusjonen vil påvirke planene

Parallellt med at dette arbeidet har pågått, har Saks-prosessen gått sin gang - og sørget for at NTNU har vedtatt fusjon med høgskoler i Trondheim, Gjøvik og Ålesund. "Dette vil  påvirke campusplanene i Trondheim i større grad enn det som er behandlet i KVUen, og den videre planleggingen må ta hensyn til dette", heter det i utredningen.

Samtidig som universitetet skal smelte sammen med miljøer i Gjøvik og Ålesund, bygger NTNU sin argumentasjon for en samlet campusløsning i Trondheim på at "faglige gevinster kan realiseres gjennom økt nærhet mellom fagmiljøer som nå er spredt rundt på flere institusjoner og lokasjoner i Trondheim".

Rektor orienterer styret

Nesten ni måneder etter at kvalitetssikrerne kom med sine innvendinger, sparkes det videre arbeidet med KS1 i gang igjen. I styrets møte onsdag vil rektor orientere om det videre arbeidet med utvikling av campus NTNU. I orienteringen heter det at NTNU viderefører arbeidet i form av en rekke delprosjekt og aktiviteter i 2015.

"Hensikten med dette arbeidet er å motivere til et felles engasjement for campusutvikling ved NTNU, å konkretisere og vise muligheter knyttet til campusutvikling og å vurdere ulike utviklings- og utbyggingsmodeller", heter det.

Mange nye delprosjekt blir satt i gang i vår, og skal ha det rektor kaller "hovedleveranser" i løpet av våren sommeren.

Les detaljene i rektors orientering til styret her.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo nå ser på hvordan de skal tilpasse ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.

Foreslår å fjerne musikk, kunst og medievitenskap fra KAM-senteret for å bevare trehusene

Institutt for arkitektur og teknologi åpner for å splitte opp KAM for at de skal få nok plass i Høgskolebakken.