Lag et eget fakultet for utdanning og læring!

Det kan imidlertid være en god ting, dersom denne debatten blir fremadskuende og ikke henger seg opp i fortiden og alt som burde vært gjort og ikke. Enhver med kjennskap til implementeringsteori vet at en beslutning i seg selv ikke får krokusen på Gløshaugen til å blomstre; endring av praksis og utvikling av en organisasjon krever langt mer enn et nytt organisasjonskart.

I høringsnotatet for ”Fusjonsplattformen” omtales NTNU som ”et stort profesjonsuniversitet”. Dette er riktig, også med et tilbakeskuende blikk: Utgangspunktet for NTNU var sammenslåingen av de to høgskolene, Den allmennvitenskapelige og NTH. NTH hadde i all hovedsak fokus på sivilingeniørutdanninga. Den allmennvitenskapelige høgskolen var mer disiplinorientert, men utgangspunktet for den var Norges lærerhøgskole. Disse to profesjonsutdanningene, sivilingeniør og lærer, har blitt supplert med flere, som medisin og psykologi.

I det nye NTNU styrkes denne profesjonsprofilen ved at NTNU får ansvar for blant annet grunnskolelærerutdanning, sykepleierutdanning og ingeniørutdanning. Det avgjørende spørsmålet nå er ikke om hva som har skjedd og vært, men om det lar seg gjøre å tenke nytt om både innhold og organisering av profesjonsutdanningene ved NTNU slik at NTNU enda bedre blir i stand til å ivareta sitt samfunnsmandat.

Statsministeren nevnte lektorutdanninga ved NTNU i nyttårstalen for 2014. Dette er ikke den eneste lærerutdanninga ved NTNU som leverer kvalitet. De såkalte GNIST-indikatorene viser at lærerutdanninga i Midt-Norge er signifikant bedre enn de øvrige regioner på det fleste områder, og det er det flere institusjoner enn det gamle NTNU som bidrar med, blant annet HIST. Nå kommer to av landets største og kanskje også beste lærerutdanninger sammen. Dette vil bli landets største lærerutdanning hva angår både studenter og ansatte. Med begge følger et krav om master som modell for all lærerutdanning fra 2017. Hvordan skal det nye NTNU best forvalte denne kapitalen og etterspørselen om ytterligere kvalitet i lærerutdanninga?

Lag et eget fakultet for læring og utdanning! Et slikt fakultet vil gi anledning til å tenke lærerutdanning i en større sammenheng, hvor man, som for eksempel i Finland, kan forvalte utdanninga av lærere fra 1. til 13. klasse. Det vil også være å følge andre universitet som har sett behovet for mer kvalitet i lærerutdanning. Et godt eksempel her er Technische Universität München, som ligger mange hestehoder foran NTNU på alle internasjonale rankinger. Der har man nylig opprettet et eget fakultet, et ”Bildungsfakultät”, eller som det heter på engelsk: ”School of Education”, med Manfred Prenzel som første dekan. Prenzel er kjent for å være mannen bak PISA-undersøkelsene.

Man kan si mye om disse undersøkelsene, men de har i alle fall fått i gang en nødvendig skolepolitisk debatt. Hovedbegrunnelsen for å opprette et eget fakultet er ønsket om å styrke kvaliteten på lærerutdanninga, spesielt innenfor de fag i skolen som faller sammen med hovedprofilen til TU München, teknologi og naturfag.

Lærerutdanninga ved NTNU er tverrfakultær. Lærerstudentene får fagkompetanse ved de respektive institutter ved ulike fakultet. Å samle den delen av lærerutdanninga som har ansvaret for ivareta profesjonsfaget i lærerutdanning i et eget fakultet, er det som best vil ivareta denne tverrfakultære innretninga. Det vil antakelig også være det som best kan virkeliggjøre målene for ”Utdanningsvitenskap og lærerutdanning” slik de er beskrevet i høringsnotat til ”Fusjonsplattformen”.

I dag ligger lærerutdanninga ved NTNU under Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse. Dette fakultetet forvalter bare ett gjennomgående skolefag, samfunnsfaget, mens andre fakultet forvalter flere. Skulle lærerutdanninga vært underlagt et ”disiplinfakultet”, så hadde Fakultet for naturvitenskap og teknologi vært mer nærliggende, med tanke på NTNUs hovedprofil. Men læreryrket handler ikke bare om læring; det handler også om mennesket. Det humanistiske fakultetet peker seg da ut, som i tillegg til humanvitenskap forvalter mange skolefag.

Det aller beste vil imidlertid være at lærerutdanninga ved NTNU utgjør et nav som trekker på fagkompetansen i de respektive skolefag som er fordelt utover store deler av NTNU. Lektorutdanninga i dag henter disiplinkompetanse fra rundt 20 institutt ved fire fakultet. Med den størrelsen den nye profesjonsutdanninga ved NTNU vil få, også når det gjelder forskjellige fagmiljøer innenfor selve profesjonsutdanninga, vil et eget fakultet være det som best kan bygge en forskningsbase for lærerutdanninga og som kan koordinere all innsatsen fra de øvrige fakultet.

Et nytt fakultet vil som det nye NTNU ikke være annet enn en boks i et organisasjonskart. Det avgjørende er den innsats og samhandling alle ansatte setter inn. Men uansett hva som skjer: Krokusen kommer nok også til å blomstre neste vår i høgskoleparken.

Thomas Dahl, professor, faggruppe for skoleutvikling og utdanningsledelse og Per Ramberg, dosent, leder av Kompetanse i skolen.

Begge innleggsforfatterne er ansatt ved Program for lærerutdanning, NTNU.