Ansatte og studenter ved høgskolene i Gjøvik og Ålesund får enten lang vei til ledelsen, eller så blir de en liten del for seg selv i NTNU-periferien. Det ser iallfall ut som et uunngåelig dillemma når den nye fakultetsstrukturen i nye NTNU skal på plass. Når NTNU-styret samles i Inderøy torsdag blir de orientert om ståa i saken.
- En av de viktigste sakene nå er kriteriene for valg av modell, og hvilke modeller som gir best medvirkning. En modell med store fakulteter kan gi lang vei til ledelsen, sier Kristian Steinnes.
Han er leder av Forskerforbundet ved NTNU og representant for samtlige arbeidstakerorganisasjoner i nye NTNU i "Gruppe faglig organisering" i fusjonsprosjektet.
- Dette med faglig organisering er en stor sak i fusjonsprosjektet. Vi er litt redde for at det er en så stor sak i Trondheim at vi i Gjøvik og Ålesund blir skjøvet litt ut i margen, sier Hans Engenes, Forskerforbundets leder ved HiG.
Fire konsepter
Gruppe "faglig organisering" har utarbeidet fire konsepter som er sendt ut til institusjonene, arbeidstakerorganisasjonene, studentdemokratiet og faglige arbeidsgrupper. Disse skal komme med innspill innen 15. september.
Her stilles det blant annet spørsmål om hvilke kriterier som skal legges til grunn når man velger konsept for organisering av virksomheten på nivå 2, samt hvilke kriterier som skal veie tyngst. Organisering på nivå 3 blir neste ledd i arbeidet med den faglige organiseringen. Gruppen som jobber med dette har skissert at nivå 3 skal inneholde grunnenhetene institutt, skole (primært profesjonsutdanning) og senter (primært forskning).
Konkrete alternativer i høst
Strukturen i organisasjonen handler eksempelvis om hvor og hvordan det vi i dag kjenner som fakulteter og institutter skal se ut i det fusjonerte NTNU. Konseptene består av flere nivåer, slik det er organisert i dag. Her utgjør eksempelvis fakultetene nivå 2, mens blant annet instituttene utgjør nivå 3.
Innen 1. november skal det legges frem konkrete alternativer til den faglige organiseringen ved NTNU. Forslaget skal så ut på høring i alle de fire organisasjonene som fra nyttår blir nye NTNU.
Konsept 1 består av en ”smal fakultetsstruktur”. Dette innebærer at nye NTNU organiseres i fire fakulteter på nivå 2. Vitenskapsmuseet er den femte brikken, og er foreslått som en selvstendig enhet på nivå 2 i alle konseptene. De fire fakultetene i konsept 1 er Naturvitenskap, Teknologi, Helse og Humaniora og samfunnsvitenskap.
Konsept 2 er å bygge på samme organisering som man har i dagens NTNU med sju fakulteter. Dette innebærer at den faglige virksomheten ved de tre høgskolene som blir en del av NTNU fra nyttår, innlemmes i fakultetsstrukturen. Dette vil primært skje på nivå 3 – altså at de legges under eksisterende NTNU-fakulteter.
Konsept 3 består av en ”bred fakultetsstruktur”. Dette betyr ti fakulteter i tillegg til Vitenskapsmuseet. I konseptet er det foreslått at de ti fakultetene blir som følger: Naturvitenskap og teknologi, Ingeniørvitenskap og teknologi, IKT, matematikk og elektroteknikk, Medisin, Helse- og sosialfag, Arkitektur og design, Samfunnsvitenskap, Utdanningsvitenskap, Økonomi og ledelse, og Kunst og humaniora.
Konsept 4 har fått arbeidstittelen ”Campusbasert fakultetsstruktur”. Her skisseres det at Høgskolen i Gjøvik og Høgskolen i Ålesund inngår som fakulteter i strukturen, mens HiST integreres i Trondheims-fakultetene. Her er det ikke lagt føringer for om det skal være en ”smal” eller ”bred” fakultetsstruktur i Trondheim. Denne løsningen vil bety at fakultetene i Trondheim er inndelt etter disiplin, mens campusene i Gjøvik og Ålesund vil være tverrfaglige.
350 ansatte i sving
Det er mange hoder i sving for å utarbeide den nye fakultetsstrukturen. Gruppe for faglig organisering ledes av prorektor Berit Kjeldstad ved NTNU og består av seks dekaner fra ulike deler av nye NTNU, to studenter og en arbeidstakerrepresentant. I tillegg er det etablert sju arbeidsgrupper med forskjellige disipliner som særområde. Hele 350 ansatte er med i arbeidsgruppene.
LES OGSÅ: Beholder NTNU-navnet - utvider hovedprofilen
Fakultetsorganiseringen skal vedtas før arbeidet med administrativ organisering avsluttes, og før arbeidet med finansieringsmodell startes.
Samfunnsøkonomiprofessor Torberg Falch skriver i en kronikk at disse elementene henger sammen, og at de ikke bør bestemmes helt uavhengige av hverandre.
Den nye administrative organiseringen og den faglige organiseringen skal imidlertid tre i kraft samtidig. Etter planen skal det skje 1. januar 2017. Arbeidet med administrativ organisering er også i gang.
Dette inkluderer blant annet arbeidsdelingen mellom de ulike nivåene i organisasjonen. I tillegg er den geografiske utfordringen med lokaler i tre forskjellige byer en åpenbar utfordring med tanke på ledelse.
LES SAKEN HER: NTNU-administrasjonen skal designes på nytt
LES OGSÅ: Spente på det faglige utbyttet
"Det finnes knapt empirisk belegg"
Når forslaget til faglig organisering på nivå 2 legges frem for styringsgruppen i fusjonsprosjektet i november, skal det inkludere analyser av faglige, økonomiske og personalmessige konsekvenser av organiseringen. Deretter vil styringsgruppa sende et forslag ut på høring, før saken skal avgjøres av det nye NTNU-styret i vårsemesteret 2016.
I dette innspillsnotatet heter det at "Det finnes knapt empirisk belegg for å hevde at den ene eller andre organisasjonsmodellen gir større sannsynlighet for høy akademisk kvalitet og attraktivitet. På den annen side er det rimelig å anta at god og hensiktsmessig organisering har betydning for faglig virksomhet, styring og ledelse."
Spenning ved høgskolene
Engenes ved HiG sier den faglige organiseringen er et samtaleemne blant de ansatte – den geografiske avstanden spesielt.
- Det er opplagt at det vil bli geografisk avstand til toppledelsen, men dette er mer komplisert på lavere nivåer i organisasjonen. Vi er opptatt av at vi skal ha en viss autonomi i behold. Samtidig ønsker vi faglig samarbeid, og at vi kommer godt inn i miljøene, sier Engenes.
Dette er en potensiell motsetning da fakulteter og miljøer på tvers av byer vil kunne føre til avstander mellom ansatte og ledelse.
- Antagelig blir det ikke fullt ut tilfredsstillende uansett hvilken modell man ender opp med. Folk i Gjøvik er spente på hva som skjer, sier Engenes.
Mye følelser involvert
Leder ved Studentparlamentet i Ålesund, Kaja Meling Holmesland, forteller at det er mye følelser involvert i diskusjonene om faglig organisering. Det maritime miljøet er høgskolens flaggskip, men HiÅ-ansatte er også opptatte av at man ikke glemmer de andre miljøene.
- Det er veldig mange meninger rundt hvor forskjellige miljøer hører hjemme i det nye NTNU, men jeg tror de fleste er mest opptatt av at man skal styrkes faglig. Studentene bryr seg mest om velferdsordningene, men jeg tror mange ansatte synes det er bra om de nye fakultetene settes sammen på kryss og tvers av det som kommer til å bli det nye NTNU, sier hun.
Selv håper Meling Holmesland, som også er en del av ”Gruppe faglig organisering” at Ålesund og Gjøvik ikke blir egne fakulteter, men at de inngår i en geografisk spredt struktur.
- Hvis ikke er det jo ikke noen vits med fusjonen, sier hun.
Samtidig er hun positiv til å ha stedlig leder på høgskolen.
- Nå er vi en liten høgskole der man bare kan gå og snakke med dekanen. Dette kan bli vanskelig med ledelsen i en annen by. Derfor er det viktig at vi har en leder på campus å forholde oss til. Vi har jo også allerede samarbeidet med geografisk spredte studentdemokratier, og det har fungert godt. Derfor bør det være mulig å få det til faglig også, sier hun.
Fakultetsstrukturen ved HiST ble forøvrig endret senest 1. august i år, med organisering i fire fakulteter.
