Foreslår tidenes utdanningsløft: - NTNU bør utdanne flyktninger

NTNU bør trø til og tilby flyktningene høyere utdanning. Utfordringa kommer fra førsteamanuensis Jonas Persson ved Program for lærerutdanning.
Flyktningkrisen krever at NTNU samler seg om et stort og visjonært mål: Sørge for at flyktningene får utdanning, mener førsteamanuensis Jonas Persson.  
        
            (Foto: Solveig Mikkelsen)

Flyktningkrisen krever at NTNU samler seg om et stort og visjonært mål: Sørge for at flyktningene får utdanning, mener førsteamanuensis Jonas Persson.   Foto: Solveig Mikkelsen


Persson ser for seg at NTNU kan hjelpe en del av flyktningene, både dem som nå kommer til Norge og dem som oppholder seg i flyktningleirene i Midt-Østen. Mange av flyktningene er allerede høyt utdannet, eller var nødt til å avbryte studiene da de flyktet fra krigsherjingene i hjemlandet.

- La dem forske, la dem studere

- Hva mener du NTNU kan gjøre?

- Vi kan tilby studieplasser. Mange hopper av studiene underveis, da kan flyktninger med den rette bakgrunnen benytte seg av ledige plasser. Vi kan også tilby hjelp til selvstudier med eller uten digitale læringsressurser. Og forskere kan få tilbud om å hospitere. Mulighetene er mange, sier Persson til UA.

Han mener betydningen av utdanning har havnet helt i skyggen når Norge diskuterer hva slags hjelp vi skal gi til flyktningene. Historisk sett er utdanning den viktigste faktoren når et land skal bygges opp igjen.

Bygge opp et tilbud i Midt-Østen

- Da vil for eksempel Syria ha et enormt behov for ingeniører, leger, sykehuspersonell og lærere. Og før den tid må vi se hvilken ressurs alle disse akademikerne er for oss. Ingenting er mer demotiverende enn at folk ikke får utøve det yrket de kan og er dyktige til, sier han.

Persson foreslår at det først blir kartlagt om flyktningene vil studere, hva de vil studere og hva slags utdanning de allerede har. Deretter må Norge – og NTNU - sluse dem raskest mulig inn i utdanningssystemet. I tillegg kan NTNU bygge opp utdanningstilbud i Midt-Østen.

- I dag er vi stort sett ikke lenger bundet av undervisning her på campus. Noen unntak finnes, for eksempel labarbeid. Men ellers er det ikke noe hinder for å ha en NTNU-filial knyttet til flyktningleirene. Eksaminasjon kan også foretas på stedet, med identifikasjon som tommelavtrykk på hvert ark. Det er gammeldags, men kan fungere.

Kunnskap for en bedre verden

Persson peker også på all den kompetansen som finnes ved NTNU, og som kan anvendes i flyktningleirene. NTNU kan for eksempel tilby syriske leger videreutdanning via telelink. Universitetet kan bistå med forelesninger og utstyr, og få oversatt faglitteratur til arabisk. Og sørge for at de høyt utdannede flyktningene kan undervise dem som ønsker å ta høyere utdanning.

- Som sagt, mulighetene er mange. Det er bare fantasien og økonomien som setter grenser, sier han.

Persson har i mange år interessert seg for pedagogikk og ulike måter å undervise på. Blant annet har han erfaring med fjernundervisning rettet mot lærere i fysikk. De siste årene har han ledet det innovative prosjektet «Video for kvalitet og fleksibilitet». Målet er å finne ut – forskningsbasert - hva som gjør en video til et bra læringsobjekt, og hvilke undervisningsmetoder som gir best mulig læringsutbytte ved bruk av video.

Slik han ser det, kan vi se på video som ei bok. Den kan være bra eller dårlig, men man vet egentlig ganske lite om hvordan man skal lage en god undervisningsvideo. Dette ønsker han og kollegene å finne ut av.

- Dette kan også være relevant overfor flyktninger. Vi kan lage videoer rettet mot ei spesiell målgruppe som har problemer med å få adgang til utdanning på annet vis. Da må vi i så fall ta hensyn til kulturelle koder. En video som fungerer bra overfor norske studenter, trenger ikke å ha samme effekt i for eksempel Midtøsten, presiserer han.

LES OGSÅ: Syrere vil ha godkjent utdanningen sin

Vil akademikerne dra hjem igjen?

Persson ønsker å få fram at flyktningene er en ressurs. Akkurat nå handler det om å vise medmenneskelighet. Seinere, når en del av dem flytter tilbake, vil de søke samarbeidspartnere i det landet de søkte tilflukt i. Det vil fremme internasjonal forskning og utvikling av idéer.

Ifølge forskningsmagasinet Nature er det 4 millioner syrere som har flyktet fra hjemlandet. Om lag ti prosent av disse er i universitetsalder. Før landet kollapset hadde det et godt utbygd utdanningssystem. Og asylsøkere fra Midtøsten strømmer til Norge. Aftenposten skriver at det kom nesten 2800 nye asylsøkere bare i september. Og innen nyttår anslår Utlendingsdirektoratet at opp mot 20 000 asylsøkere kan komme til Norge.

- Er det ikke fare for hjerneflukt? Den dagen Syria skal bygges opp igjen har syrere med høyere utdanning for lengst etablert seg i Europa og ser ingen grunn til å vende tilbake?

- Sånn er det overalt. Mange flytter aldri hjem igjen, men noen vil gjøre det og de vil være gull verdt for Syria. Vi utdanner også ingeniører i Norge som deretter forlater landet. Viser vi at utdanning er viktig, får ekstremistene vanskeligere kår. Det beste botemiddelet mot ekstremisme er et godt utdanningssystem. Det er en grunn til at de angriper skoler. I deres øyne er utdanning en trussel.

Frir til studentene

Nå vil Jonas Persson at NTNU tar diskusjonen: Hvem kan NTNU samarbeide med? Finnes det andre tekniske universitet vi kan samordne oss med? Hva er mulig? Hva er ikke mulig? Og ikke minst håper han at dette er en idédugnad NTNUs studenter kan engasjere seg i. Fra nyttår vil det fusjonerte NTNU få 38 000 studenter.

- Vi må ikke glemme at studentene har mange gode idéer. Mange av studentene vil ha sansen for et slikt utdanningsløft. Og bruker 30 000 av dem to timer hver på frivillig arbeid, så er det 60 000 timer. Det er enormt mye. Alt er mulig om man bare vil. Men det trengs støtte ovenfra og noen ved NTNU må stå i spissen for å organisere det, konkluderer han.

LES OGSÅ: Studenter hjelper flyktningene

Det beste botemiddelet mot ekstremisme er et godt utdanningssystem. Det er en grunn til at de angriper skoler

Jonas Persson, førsteamanuensis
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Legger «tyskervits»-varsel mot Vagstad dødt

Forskerforbundet har behandlet varselet mot tillitsvalgt Steinar Vagstad ved Universitetet i Bergen og konkludert med at Vagstad ikke har gjort noe galt.

Eikrem vs. Filter Nyheter:

PFU behandler saken onsdag

Øyvind Eikrem beskylder Filter Nyheter for ukritisk kildebruk og å komme med påstander som ikke kan etterprøves. Avisa svarer at Eikrem bagatelliserer det innvandrerfiendtlige innholdet på Facebook-sida avisa kopler ham til.

UA-serie: NTNU etter korona

Er fysisk læringsmiljø vårt svar på enekontor?

Situasjonen for mange studenter er på flere måter skremmende.

Fem nye smittetilfeller ved NTNU

En bekreftet smittet ved NTNU på Dragvoll, og fire ved NTNU i Gjøvik.