"Å hjelpe folk i fare er ikke menneskesmugling"

- Det er vanskelig å forstå at folk som i dag hjelper krigsflyktninger inn i Norge, blir sett på som menneskesmuglere, sier generalsekretær Jan Egeland i Flyktninghjelpen.
Hjelpe dem der de er for 20 øre dagen per person? Syriske barn i flyktningleiren Zaatari i Jordan. En av leirene som Flyktninghjelpen bidrar med hjelp til. (Foto: Norsk Flyktninghjelp/Christian Jepsen)

Hjelpe dem der de er for 20 øre dagen per person? Syriske barn i flyktningleiren Zaatari i Jordan. En av leirene som Flyktninghjelpen bidrar med hjelp til. Foto: Norsk Flyktninghjelp/Christian Jepsen

På onsdag kommer han til NTNU for å delta på et åpent møte om flyktningkrisa i Syria og om NTNUs innsats for å hjelpe flyktninger med akademisk bakgrunn. Samtidig vil det bli lansert et faglig samarbeid mellom NTNU og Flyktninghjelpen.

"Dagens grenseloser"

Når UA intervjuer ham fredag ettermiddag, er det fred i Syria som er hans nærmeste anliggende, men det er umulig å komme unna den veldig polariserte debatten i Norge for tida: Skal vi hjelpe så mange som mulig, eller må flesteparten ut av landet snarest mulig?

Men først noen ord om menneskesmuglere.

- Det er interessant at vi feirer de norske grenselosene, dem som hjalp flyktninger over til Sverige under den andre verdenskrig, som helter. Da er det et paradoks at de som i dag hjelper flyktninger inn i Norge, blir sett på som menneskesmuglere. Å hjelpe mennesker som har beskyttelsesbehov, bør ikke være straffbart, sier Egeland.

Han understreker at å hjelpe folk inn til Norge som ikke har et slikt beskyttelsesbehov, det er noe helt annet.

Trenger hjelp fra NTNU

På onsdagsmøtet vil NTNU lansere et faglig samarbeid med Flyktninghjelpen. Hjelpeorganisasjonen har formulert åtte problemstillinger som de mener krever mer forskning og innovasjon (se egen faktaboks).

- Jeg gleder meg til å besøke NTNU og høre om det arbeidet de er i  gang med for å hjelpe de akademikerne som måtte flykte til Norge for å få beskyttelse. Vi håper på et langsiktig samarbeid med universitetet, slik at vi kan hjelpe flere på en mer effektiv måte og nærmest mulig deres opprinnelige hjem, sier han til UA.

Han er ikke i tvil om at NTNU-befolkningen kan bruke sin forskning og kunnskap til å gjøre hjelpearbeidet enda bedre. Han peker på at Flyktninghjelpen trenger hjelp til å kommunisere bedre med lokale samarbeidspartnere i områder hvor terroristene har kontroll:

- Hvordan kommunisere bedre ved hjelp av video og andre verktøy? Hvordan drive opplæring på avstand? Hvordan drive kvalitetskontroll? Hvordan følge hjelpesendingene fram til dem som trenger dem når det ikke er mulig å ha hjelpearbeidere fysisk til stede i området? Hvordan overføre kontanter elektronisk framfor hjelpesendinger?

Egeland eksemplifiserer:

- Ei enke med fem barn på Afghanistans landsbygd kan hjelpe mer effektivt ved å få 5 dollar annenhver dag overført til sin mobil eller smart card. Da kan hun selv kjøpe det familien trenger på det lokale markedet. Det gir en helt annen verdighet. Da bestemmer hun hva hun selv trenger av varer, framfor at vi på avstand bestemmer hva hun har bruk for, sier han.

Det er slike problemer han ønsker å få hjelp til å løse av NTNUs innovative hoder: Hvordan få overført pengene på en sikker og effektiv måte, slik at hun kan bruke dem like sikkert og effektivt på det lokale markedet.

Den dagen det blir fred - hva da?

Men nå skal det handle om fred. Fred i Syria.

- Det finnes bare politiske løsninger på krigen. Militær og humanitær innsats er ikke nok. Norge må legge press på de landene som kan legge press på partene, sier han.

Jan Egeland er selv bedt av FNs generalsekretær om å bistå i forhandlingene som snart står for tur i Geneve. Han håper de er i gang i løpet av januar. Men det gjøres ikke nok, mener han.

- Det er ingen tvil om at USA, Russland, Iran og Saudi-Arabia må gjøre mer for å presse de ulike partene til å forhandle.

- Den dagen det blir fred i Syria: Er det ikke et tankekors at det nå pågår en stor hjerneflukt fra landet. Vil ikke landet trenge disse akademikerne for å bygge opp landet igjen?

- De som får mulighet til å knytte seg til NTNU, vil helst sikkert ønske å dra tilbake og gjenoppbygge landet. Det må de få hjelp til. Men da må det være trygt for dem i hjemlandet, og da må det bli fred først. I tillegg må det bli en marshallaktig investering, der de selv kan bidra med ekspertise og arbeidskraft, sier Egeland.

- 20 øre dagen får ikke folk til å bli

Flyktninghjelpens generalsekretær virker ikke overvettes imponert over «vi må hjelpe dem der de er»-debatten. Mener vi alvor, må vi legge penger på bordet.

- I fjor ga Norge 20 øre per hjelpetrengende per dag. Det blir det ikke mye hjelp av for de 17,5 millionene som trenger hjelp i og rundt Syria. Da er det ikke rart folk gir opp og drar mot Europa, sier han.

- Vi må vel si at dagens debatt er tilspisset: Mange vil hjelpe og la så mange av flyktningene og migrantene få bli i Norge, mens andre er redde for at det fører til kaos og manglende integrering. Hva synes du om debatten?

- Dessverre er den veldig polarisert. Vi kan gjøre mye mer for å hjelpe dem nærmere deres hjem. De færreste ønsker å dra så langt unna. Men noen kan ikke få hjelp regionalt. Da må vi være like rause til å gi syrere asyl, som svenskene var overfor nordmennene i sin tid, svarer han.

Onsdag 27. januar kan alle interesserte høre Jan Egelands innledning: "Syria og den globale flykningkrisen: Hva kan vi gjøre?" Møtet starter klokka 13.00 i auditorium R1, Realfagbygget. Ansatte og studenter kan lese mer om arrangementet på "Innsida". Andre deltakere vil blant annet være: Prorektor Johan Hustad og ordfører Rita Ottervik.

Interesserte er oppfordret til å registrere seg for å få plass (se Innsida). Arrangementet er gratis.

Vi håper på et langsiktig samarbeid med universitetet, slik at vi kan hjelpe flere på en mer effektiv måte.

Jan Egeland, generalsekretær
Flyktninghjelpens åtte punkter

Flyktninghjelpen har formulert åtte problemstillinger, der det trengs mer forskning og innovasjon. De forskningsfunnene og de løsningene som blir utviklet, vil få stor påvirkning på dagliglivet til flyktninger over hele verden, mener organisasjonen. Her er punktene (oversatt fra engelsk og forenklet av UA):

  • En plattform for deling av informasjon: Hvordan sikre at de ansatte i Flyktninghjelpen får håndtert informasjon og dokumenter på en effektiv måte, både med tanke på innhenting, lagring og deling, uansett hvor de jobber?
  • Datahåndtering: Hvordan kan vi i en humanitær krise forbedre beslutningsprosessen ved å benytte innovativ teknologi for å samle inn, håndtere og analysere data?
  • Hvordan sørge for at Flyktninghjelpen på best mulig måte benytter fornybare energikilder i sitt arbeid?
  • Hvordan kan Flyktninghjelpen bidra til motstandsdyktighet hos folk og lokalsamfunn som er utsatt for jevnlige forflytninger som følge av konflikter og vold?
  • Hvordan kan vi hjelpe folk som befinner seg i områder som vi fysisk ikke har adgang til?
  • Hvordan kan vi hjelpe folk på flukt innad i byer eller urbane slumområder, og som er for redde til å møte oss?
  • Selv i krigssoner kjøper folk varer og tjenester. Hvorfor leverer hjelpearbeidere varer langveisfra, noe som er kostbart, når de samme varene kan bli kjøpt på det lokale markedet?
  • Hvordan kan vi få sendt penger til folk når de ikke har minibanker, og mobiltelefonene deres heller ikke virker?
Generalsekretær Jan Egeland besøker NTNU førstkommende onsdag, blant annet for å snakke om situasjonen i Syria. (Foto: Flyktninghjelpen)

Generalsekretær Jan Egeland besøker NTNU førstkommende onsdag, blant annet for å snakke om situasjonen i Syria. Foto: Flyktninghjelpen

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU vil ha to nasjonale aviser

Nasjonalt avissamarbeid står på dagsorden når rektorar frå dei fem største universiteta i Noreg møtes til såkalla U5-møte i Trondheim i dag.

NTNU til topps i omdømmemåling

NTNU topper en ny undersøkelse om utvalgte virksomheter i offentlig sektor.

Olsen avmystifiserer omstridt U5-gruppe

UiB-rektor Dag Rune Olsen forteller gjerne hva de skal snakke om, men når toppene for «de fem gamle universitetene» i Norge møtes i Trondheim, er det bak lukkede dører.

Ytring:

Et steg nærmere Nordens beste studieby?

Trondheim kommune lover å stille med 7,5 millioner kroner til å rassikre Nidelva, gitt at NTNU også bidrar med penger. De pengene må komme raskt, skriver inn- og utgående styreledere i StudbyTrondheim.