- Vi har manglet metoder for å si hvem som gir god undervisning

- Det er veldig positivt at undervisning nå får økt oppmerksomhet, og blir mer likestilt med forskning, sier førsteamanuensis Hilde Lea Lein.

Antakelig er Lein godt på vei til å kvalifisere seg som «merittert underviser» hvis hun skulle ønske det. Hun er en av dem som fikk tildelt midler fra Prosjekt innovativ undervisning, der noen fagmiljø fikk midler fra NTNUs rektorat til å utvikle og prøve ut nye undervisningsmetoder.

- Forskning og utdanning bør stille likt

Selv har hun ikke hatt anledning til å sette seg så veldig grundig inn i forslaget til meritteringssystem for undervisning, men liker det hun får høre når UA refererer hovedpunktene: Høyere lønn, status som «merittert underviser» og mulighet for utdanningstermin.

Lein jobber ved Institutt for materialteknologi og er prosjektleder for «Virtuelle kjemiske rom». Prosjektet går ut på at nye innovative tiltak skal introduseres i fagene i generell kjemi. Studentene skal aktiviseres før og etter forelesningene ved bruk av selvtesting, quiz og studentrespons. Kontakten mellom foreleser og studenter skal bedres, og teori og praksis skal kobles sammen gjennom virtuelle innovative læringsaktiviteter.

- NTNU viser gjennom sin satsing på de innovative prosjektene at de vil gjøre en innsats for god undervisning. Det begynner å bli en trend nå at fokuset på undervisning øker. Dette er viktig, vi er tross alt et universitet og ikke en forskningsinstitusjon, sier hun.

Lein sier at det fortsatt er slik at noen mener undervisning er en byrde, men deler ikke deres oppfatning:

- Jeg mener undervisning og forskning må likestilles, slår hun fast.

LES OGSÅ: Økt status kan gi karriereløft for undervisere
LES OGSÅ: - Forskningstid må ikke bli en hellig ku

- Verdsette underviserne

Berit Kjeldstad er svært engasjert når UA kontakter henne. Å gi undervisning økt status er et av hennes hjertebarn. Som prorektor for utdanning ved NTNU tok hun - sammen med prorektoren ved UiT - initiativet til å få nedsatt arbeidsgruppa, som nå har utarbeidet forslaget til meritteringssystem.

- Insentiver gir motivasjon for å utvikle undervisningen. I dag er det veldig mye som skjer, også med nye verktøy. Det krever at våre undervisere opplever at godt arbeid blir sett og verdsatt. Vi har ikke hatt metoder for å si hvem som gir god undervisning. Det må ses bredere enn at studenter sier noe om hvem som gir en god forelesning, mener hun.

Kjeldstad ser et slikt meritteringssystem i sammenheng med annen satsing ved NTNU på god undervisning:

- Gjennom utlysning av våre innovative prosjekter, får vi løftet fram dyktige undervisere. Det har fungert veldig fint. Nå er det lyst ut Senter for fremragende utdanning, som også gir en mulighet for dyktige undervisningsmiljø til å bli synlig, forteller hun.

LES OGSÅ: Utvalg foreslår mer lønn og økt status til de gode underviserne

Flinke undervisere fra høgskolene

Prorektoren vil også gjerne få fram at meritteringssystemet er en del av NTNU Toppundervisning – som gjennom utviklingstiltak skal sørge for at universitetet leverer utdanning på høyt nivå.

- Skal vi løfte kvaliteten på undervisninga, må vi gjøre flere ting samtidig, slår hun fast.

Og ramser opp: Alternative vurderingsformer, bruk av digitale verktøy og innføring av ny elektronisk læringsstøtteplattform, Blackboard.

Hun forteller at NTNU også er i ferd med å etablere et større prosjekt innen digitalisering, som også omfatter læringsstøttesenteret.

- At vi nå jobber med fusjon i tillegg, gir en ekstra inspirasjon fordi det er mange flinke undervisere på høgskolene, slik som Gunnar Grepperud ved UiT også er inne på, sier hun.

LES OGSÅ: Slik blir systemet som skal erstatte Itslearning

Neste skritt - nasjonalt system?

Berit Kjeldstad sier hun er svært fornøyd med det arbeidet som er gjort, og takker UiT-professor Gunnar Grepperud for utmerket ledelse av arbeidsgruppa. Hun skryter av det store engasjementet som medlemmene av gruppa har vist, og dens sekretær, Ole Kristen Solbjørg.

Akkurat som ved Universitetet i Tromsø skal forslagene til meritteringssystem ut på høring. Rapporten skal også opp til diskusjon hos fakultetene og de tillitsvalgte.

- Nå går NTNU og UiT i front for å få et slikt system på plass, kan dette bli noe hele landet tar i bruk etter hvert?

- Det ville jo vært flott om man fikk til det. Jeg vet at Universitets- og høgskolerådet er interessert i dette. I England har de hatt et meritteringssystem for undervisning på nasjonalt plan i ti år, sier Kjeldstad.