Gamle data får nytt liv i THEs Europa-ranking

Oxford topper og NTNU havner i bakevja, men rankingekspert slår fast at intet er nytt på Times Higher Educations Europa-ranking.

På siste Time Higher Education verdensranking var 6 av topp 10 amerikanske universiteter. I Europa er 7 av topp 10 britiske - og Oxford troner på toppen.
Publisert Sist oppdatert

Det THE har gjort er å trekke ut samtlige europeiske universiteter fra verdensrankingen de publiserte i september, og å presentere dem i en europeisk topp 200-ranking. På denne lista er 1 av 4 universiteter britiske, noe mange bet seg merke i da den ble publisert i forrige uke.

- Etablerte medier, både i Storbritannia og deler av Europa gir stor oppmerksomhet til THEs europeiske rankingliste over topp 200-universiteter. Men det er ikke noe nytt her, slår rankingekspert Richard Holmes fast.

Marked for spin-off rankingprodukter

Holmes er foreleser, skribent og forfatter, og spesialist på metodikken som brukes i rankinger. Han har gitt ut boken Watching the Rankings og driver bloggen University Ranking Watch, der han ser med grundig og kritisk blikk på det som publiseres.

Overfor UA poengterer han at det er et marked for spin-off rankingprodukter, og at den siste Europa-rankingen er et eksempel på dette.

- Etterspørselen etter universitetsrankinger synes umettelig, og mange universiteter virker besatt av å finne rangeringer der de kan utmerke seg. Times Higher Education er svært velvillig til å møte dette behovet, skriver Holmes i en e-post.

Da verdensrankingen ble lagt ut sist høst, var det flere enn rektor Gunnar Bovim ved NTNU som fikk hakeslepp: NTNU falt 75-100 plasser, fra å ha vært i området 276-300 beste, til området 351-400 beste. En forklaring ble sagt å være at omdømme på både forskning og undervisning er satt til null.

Når Times nå trekker de europeiske universitetene ut, kommer NTNU så vidt med blant de 200. UiB er nummer 63, UiO nummer 92 og Tromsø mellom 181-90, og NTNU i gruppen bak der igjen.

Hard konkurranse mellom rankingselskaper

Selskaper som lever av å rangere universiteter, ligger også i beinhard konkurranse med hverandre. THE er en av de største aktørene, og er, sammen med QS, blant dem det festes mest lit til.

Ifølge Holmes iverksatte THE i fjor en ny strategi, som gikk ut på å få mest mulig inntjening på dataene de samler inn. Ranking, rådgivning, annonser og arrangementer ble også en del av pakken i forretningskonseptet.

En del av denne strategien er også å ta det originale konseptet til stadig nye regioner. Derfor kommer det stadig nye rankinger, for Midt-Østen og Nord-Afrika (MENA), Asia, Briks-landene og Afrika.

Data resirkuleres til nye rankinger

- Data fra verdensrankingen resirkuleres og settes sammen på nye måter. Slik får man rangeringer over hvem som er best av de eldste universitetene, hvem som er mest internasjonale, hvem som er best på kjønnsbalanse og så videre, framholder Holmes.

Han mener at THEs nye strategi virker, i form at av folk klikker seg i vei på THEs nettsider og tar oppmerksomhet vekk fra rivaliserende rankingselskaper.

- Jeg har også en mistanke om at hensikten bak publiseringen av den europeiske rankingen nå, er å oppildne flest mulig universiteter til å fylle inn dataene for årets verdensranking, poengterer Holmes.

Stor oppmerksomhet – liten betydning

- THE driver forretning, og gjør bare jobben sin. Men det er synd at universiteter blir så opphengt i noe som egentlig har så liten betydning, fremholder han.

Hvert år rangeres mer enn 800 universiteter på THEs verdensranking.

- Våre 13 målindikatorer reflekterer globalt rettede universiteters kjerneområder, og dekker både unvervisning, forskning, vitenskapsformidling og utadretting internasjonalt hos universitetene. For å gjøre det bra, må du score høyt på alle disse områdene, sa THEs prosjektleder Phil Batty til UA i forbindelse med publiseringen av forrige verdensranking.

LES OGSÅ: Årets THE-ranking: NTNU i fritt fall

Rektor Gunnar Bovim sa at NTNU skal fortsette å bygge internasjonale nettverk, med å utvikle samarbeidet med næringslivet og samfunnet, intensivere arbeidet med å bli internasjonalt fremragende på forskning og undervisning.

- Dette gjør vi uavhengig av hvordan vi gjør det på THE og andre målinger. Så bør vi stille oss spørsmålet om dette er den mest hensiktsmessige måten å måle universiteter på, i det hele tatt, sa Bovim.

På siste verdensranking var 6 av topp 10 amerikanske universiteter. I Europa er 7 av topp 10 britiske.

Dette er den europeiske topp 10-lista (verdensranking i parentes)

1. Oxford (2)

2. University of Cambridge (4)

3. Imperial College (8)

4. ETH Zürich (9)

5. University College London (14)

6. London School of Economics and Political Science (23)

7. University of Edinburgh (24)

8. King´s College London (27)

9. Karolinska Institutet (28)

10.LMU Munich (29)

UiO ligger som nummer 63 i Europa og 135 på verdensrankingen, mens UiB er nummer 92 i Europa og nummer 182 i verden.