Nytt NTNU-senter skal gjøre ansatte og studenter bedre til å skrive og formidle

Senteret skal være i drift fra tidlig i 2017. Det vil være tilknyttet Institutt for språk og litteratur ved Det humanistiske fakultet, og skal ha tre ansatte. De tre stillingene er resultat av et spleiselag mellom fakultetet, NTNU sentralt og Norsk forfatter- og oversetterforening, NFF. Sistnevnte bidrar med et treårig gaveprofessorat.

Sentralt i senterets arbeid blir akademisk skriving, formidling og kommunikasjon i arbeidslivet.

Tøff overgang fra elev til student

Vi ser det vel egentlig for oss. Nybakte studenter som river seg i håret. Her kommer de rett fra videregående, der bevisstheten rundt det å skrive kanskje først og fremst har dreid seg om å få overført innlært kunnskap ned på papiret. Men nå sitter de her, på selveste universitetet, og skal skrive akademisk og vitenskapelig. Og hvordan i huleste gjør de det? De må først skjønne at akademisk skriving er noe annet enn måten de har skrevet på før, og så må de knekke koden.

Da kan det være greit å få råd og veiledning på veien, både for studenter og ansatte. For nybakte studenter blir etter hvert til vitenskapelig ansatte som skal publisere vitenskapelige artikler og formidle sin forskning ut til allmennheten. Akademisk og vitenskapelig skriving vil stå sentralt hele veien i det akademiske karriereløpet.

SEFAK skal også ha en utadvendt profil rettet inn mot arbeidslivet. Senteret har sitt utspring fra Seksjon for anvendt språkvitenskap, som har allsidig erfaring med forskning på språklig kommunikasjon. Allerede i dag foregår det forskning på hvordan man kommuniserer i for eksempel helsearbeid, lovspråk og i politiavhør.

LES OGSÅ: Studenter finleste høringsnotat og ga språkråd

Mange vil lære om akademisk skriving

Nancy Lea Eik-Nes får selv stadig vekk forespørsler om å holde kurs i akademisk skriving og vitenskapelig publisering. Hun har sett at svært mange har et behov for veiledning i det å skrive og formidle på dette nivået. Derfor er hun som pensjonist travel som aldri før med å kurse og veilede studenter og ansatte. Egentlig mener hun at et slikt senter burde vært opprettet for tjue år siden, men bedre seint enn aldri. Nå gleder hun seg over at NTNU tok grep og var villig til å bruke penger for å få etablert Sefak.

- I dag er tilbudene til studentene og de ansatte svært tilfeldige og stort sett på ad hoc-basis. Mange tror at et slikt skrivesenter skal fikse ting, at det er et sted hvor man lærer seg teknikkene. Men senteret skal heller være et møtested, der folk finner ut hva de har behov for, utveksler erfaringer med andre og bevisstgjøres på hva snakking og skriving betyr i eget fag, sier hun.

Eik-Nes forteller at folk som skifter disiplin ofte opplever fagsjokk. De har lært seg en måte å skrive på som fungerer i én disiplin, men som kommer til kort i en annen. Ulike fagfelt har ulike skrivetradisjoner.

Skrivehjelp og skriveforskning

Planlegginga av hva senteret skal tilby er i full gang. I løpet av noen uker vil Sefak få et eget nettsted. Ett av målene er å gi en oversikt over hvilke tilbud og ekspertise som allerede finnes og gjøre disse tilbudene synlige for studenter og ansatte. Her skal det være lett å finne skrivehjelp, lenker til nyttige artikler og informasjon om kurs og workshops.

Senter for faglig kommunikasjon i arbeidsliv og utdanning skal blant annet tilby:

- Emner i skriving: Det kan være akademisk skriving, fagskriving, vitenskapelig skriving, skriving for å formidle – både på norsk og engelsk.

- Et forum for ansatte fra alle fagområder som arbeider med skriving som en del av fagstudier.

- Veiledning i utarbeiding av tekster – dette kan være tilbakemelding til studenter og ansatte som skriver artikler for publisering.

- Fagfelleveiledning på alle nivå. Allerede i dag finnes «Skrivesnakk», som er tilbud til studenter som arbeider med en oppgave. De kan få tilbakemelding og veiledning fra en læringsassisten.

- Andre aktiviteter som fremmer skriving hos studenter og ansatte, som for eksempel « Skrivenatt».

Det nye senteret skal også ha ansvar for forskning og formidling om fagskriving. Sefak skal utvikle kunnskap om skriving gjennom forskning.

LES OGSÅ: Stipendiater på kurs for å bli gode forskningsformidlere

Kommunikasjon i høysetet

Eik-Nes ser blant annet for seg at det vil være nyttig å samarbeide med Nasjonalt senter for skriving ved den tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag, nå en del av NTNU. Samarbeid med biblioteket, Uniped og Læringsstøttesenteret blir også viktig i utviklinga av senteret.

LES OGSÅ: Faglærernes beste venn

Og kommunikasjonsbiten er viktig, poengterer hun. Selv har hun erfaring med å kurse PhD-studenter i formidling.

- I dag er bruk av bilder og det å snakke om fagfeltet også en viktig del av akademisk skriving. Derfor har senteret kommunikasjon i navnet, for å få fram at vi retter oss ut mot arbeidsliv og allmenhet. Vi vil ha en utadvendt profil.

LES OGSÅ: Nancys åtte gode tips: Slik blir du en god forskningsformidler

LES OGSÅ: Gjentar suksessen med skrivenatt