Spørsmål, hjertesukk, råd og wienerbrød for veien videre
Rundt 20 personer møtte opp da campusprosjektets ba inn til åpen diskusjon om veien videre mot samlet campus.
Summing. I løpet av et kvarters pause med kaffe og wienerbrød, ble deltakerne bedt om å summe litt med hverandre og blant annet reflektere over hva de la i de seks hovedprinsippene, hva de ville si for faglig utvikling.Sølvi W. Normannsen
Fortsatt luftig. - Det er helt klart utfordrende å gjøre dette enkelt nok. Det blir lett abstrakt og kanskje litt svulstig, medga Merete Kvidal, etter å ha blitt utfordret av en gruppe arkitektstudenter. Sølvi W. Normannsen
Engasjert. Marcus Schwai, førsteamanuensis ved Institutt for byforming og planlegging sa han var overbevist om at campusprosjektet gjør mye bra arbeid, men hadde flere innvendinger til Kvalitetsprogrammet som nå er ute på høring. Sølvi W. Normannsen
Utgangspunktet for den åpne invitasjonen er det såkalte Kvalitetsprogrammet som nylig ble sendt ut på høring. Programmet tar for seg seks prinsipper for campusutvikling, og Merete Kvidal og resten av gruppen som jobber med det vil høre folks mening. Høringsfristen er 21. september.
- Hvordan sikre at campusprosjektet faktisk blir et faglig løft, og ikke først og fremst et byggeprosjekt? Er det noe som mangler? Henger ting sammen? Går vi i riktig retning? Ser dere noe vi ikke ser, spurte hun.
De seks prinsippene som løftes fram som ledestjerner for veien videre er at campus skal være:
- Samlende
- Urban
- Et nettverk av knutepunkt
- Effektiv
- Bærekraftig
- Et levende laboratorium
Disse prinsippene beskriver egenskaper og kvaliteter campus må ha for å kunne oppfylle NTNUs visjon. De vil bli brukt i ulike modeller for overordnet lokalisering, og blir helt sentrale når NTNU i 2017 skal gå i gang med en helhetlig plan for utforming av campus. Slik det også har vært påpekt tidligere, kom det også i går innvendinger om at informasjonen fra prosjektet er abstrakt og vanskelig å få tak i.
- Vi jager etter å bli mer konkrete, men vi må finne knaggene der fysisk lokalisering kobles med NTNUs strategiske mål innen forskning, utdanning og nyskaping. Vi må også sikre at vi får den fleksibiliteten vi trenger for mange tiår framover, sa Kvidal.
Savner visjonsrapporten og bærekraftbegrepet
Den første som tok ordet var Marcus Schwai, førsteamanuensis ved Institutt for byforming og planlegging. Han sa han var overbevist om at campusprosjektet gjør mye bra arbeid, men hadde to innvendinger:
- Den første er hvor det er blitt av visjonsrapporten i alt dette? Det er et stort gap mellom dette dokumentet og innholdet i den, mente Schwai.
- Den andre innvendingen min handler om bærekraftbegrepet som står så høyt i kurs for tiden, sa Schwai.
Han viste til NTNUs visjon ”kunnskap for en bedre verden”, som han mente burde gjenspeiles bedre i Kvalitetsprogrammet. Han mente det bør reflekteres bedre i spørsmål om hva vi skal bygge, hvordan vi skal bygge – og kanskje også om vi skal bygge.
- Jeg savner direktelinjen fra det å si bærekraft til å gjøre bærekraftig, sa Schwai.
Teknisk mulig med boliger i høyblokka
Blant de rundt 20 som troppet opp på møtet, var drøyt halvparten studenter. Én av dem ville vite om det var tatt høyde for å bygge boliger på campus. Merete Kvidals svar var at det er helt opplagt at boliger for studenter vil være en viktig funksjon for å få en campus som lever døgnet rundt.
- Det er heller ingen hemmelighet at Gunnar Bovim har lansert Sentralbyggene som studentbolig sa Kvidal, som ble supplert av Samskipnadens konserndirektør Knut Solberg.
- Boliger i høyblokkene er lansert som et symbol på et levende campus. Og ja, vi har sett på det, rent teknisk går det an å få det til om man vil, sa Solberg.
En annen student ville vite om prosjektet har tatt tilstrekkelig hensyn til utviklingen i studenttall. Hun viste til eksempler der campuser raskt er blitt for trange til å huse en hurtig voksende studentmasse.
- Det er viktig at vi nå planlegger dette til å bli robust nok til å takle det. NTNU har store arealreserver, og det er bra med muligheter for fortetting, svarte Kvidal.
I løpet av det to timer lange møtet kom det mange ulike spørsmål og forslag over bordet. Flere var bekymret for om NTNU tar nok høyde for egen vekst, når det planlegges så langt fram.
- Om man ser på NTNUs store mål for framtiden, må man sikre at man har buffer-areal. Stanford er blant universitetene som sliter med dette. Jeg mener Dragvoll bør beholdes til dette formålet. Selger man, mister man muligheten for å bygge laboratorier og andre arealer man ikke vet at man trenger i dag, sa en av de engasjerte møtedeltakerne.
Til dette gjentok Kvidal at hun mener NTNU har store areal-buffere nært Gløshaugen.
Forskyver byens kunst- og kulturliv
- Campusplanen har enorm betydning for byen, den involverer Trondheims to desidert største arbeidsgivere. Dere sier for eksempel at dere skal beholde aktiviteten på Dokkhuset på Solsiden, men disse planene vil jo også bety stor restrukturering og forskyvning av kunst- og kulturlivet i byen, mente en av de fremmøtte.
Han tenkte høyt og sa at om noen tiår har kanskje Elgeseter gate overtatt mange av aktivitetene som i dag skjer i restaurantrekka på Solsiden. Av den grunn lurte han på om ikke kommunens planleggere burde involveres mer.
I løpet av et kvarters pause med kaffe og wienerbrød ble deltakerne bedt om å summe litt med hverandre og blant annet reflektere over hva de la i de seks hovedprinsippene og hva de ville si for faglig utvikling.
- For vanskelig å forstå
En gruppe arkitektstudenter mente det var vanskelig å fange begrepene som svirret i luften.
- Det blir litt mange store ord, og det er vanskelig å vite hva som ligger i dem. Denne saken påvirker så mange mennesker, da bør det gjøres enklere for folk å skjønne hva man har tenkt og hva planene betyr, sa en av studentene.
- Det er helt klart utfordrende å gjøre dette enkelt nok. Det blir lett abstrakt og kanskje litt svulstig, medga Merete Kvidal.
- Det er en utfordring å få planer og prinsipper til å bli forståelige, vi ser det og vi jobber med det, forsikret hun.
En av de ansatte som tok ordet var opptatt av undervisning, og advarte mot å tro at studentene ved framtidens NTNU ville benytte alle de nye mulighetene for samhandling og møteplasser på tvers som så ofte trekkes fram.
- Ut av begrepene her leser jeg at alle skal bli en stor lykkelig familie, der alle skal blandes, det skal jobbes på tvers og synergier skal hentes. Men kanskje studentene fortsatt vil ha nok med sitt fagmiljø, sitt program og sin kontekst, sa hun.
Kan andre enn Sit slippe til?
Diskusjonen berørte også den stadig tilbakevendende debatten om eie eller leie. Denne førte igjen til et hjertesukk fra enden av møtebordet:
- Et prinsipp her er urban, og urban betyr mangfoldig. Hvordan kan vi få til fleksibilitet i bygg som er 100 prosent statseid? Er det gitt at SiT skal ha monopol på for eksempel servering? Jeg har tro på at flere aktører bør få tilgang til å drive virksomhet, små restauranter og forretninger, det finner vi ikke i dag. Det får vi vel heller ikke om alt skal være eid av NTNU?
- Det er en utfordring vi kan sende videre, sa Merete Kvidal.
Det aller siste ordet i diskusjonen kom fra HMS-rådgiver og bedriftsfysioterapeut Tina Hagen:
- Vi må snu holdningene våre. Vi må tenke oss vekk fra bil, vi må tenke buss, vi må tenke gå, vi må tenke sykle. Vi må tenke at det ikke er noen byrde. Tvert i mot. Det er bra, det er godt, det er gunstig for oss å bevege kroppen. Gangavstand er bra, også for hodene våre, understreket hun.
