Hovedbygningen blir pusset opp for 128 millioner kroner

Det over 100 år gamle bygget går gjennom den største rehabiliteringen i sin historie.
I dette hjørnet i Hovedbygningen har det tidligere vært flere mindre kontorer. Merkene på veggen viser hvor det har vært bygget en mesanin. Mesaninene i bygningen fjernes og rommene settes tilbake til sin opprinnelige stand. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

I dette hjørnet i Hovedbygningen har det tidligere vært flere mindre kontorer. Merkene på veggen viser hvor det har vært bygget en mesanin. Mesaninene i bygningen fjernes og rommene settes tilbake til sin opprinnelige stand. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Prosjektleder Geir Skjevdal viser frem en mesanin i Hovedbygningen. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Prosjektleder Geir Skjevdal viser frem en mesanin i Hovedbygningen. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Dobling av toalettkapasiteten er av de største delprosjektene i rehabiliteringen av Hovedbygningen. Gjennom blant annet fargevalg er det meningen at de nye toalettene skal matche byggets stil.

Dobling av toalettkapasiteten er av de største delprosjektene i rehabiliteringen av Hovedbygningen. Gjennom blant annet fargevalg er det meningen at de nye toalettene skal matche byggets stil.

Det er uvisst hvem som skal ha kontorer i Hovedbygningen på sikt, men det blir mange møte- og prosjektrom.

Det er uvisst hvem som skal ha kontorer i Hovedbygningen på sikt, men det blir mange møte- og prosjektrom.

Slik kan det bli med en kafé i Hovedbygningen. Det større rommet til høyre i bildet er aulaen.

Slik kan det bli med en kafé i Hovedbygningen. Det større rommet til høyre i bildet er aulaen.

Hovedbygningen på Gløshaugen ble bygget mellom 1906 og 1910. (Foto: Erik Olsen, NTNU UB)

Hovedbygningen på Gløshaugen ble bygget mellom 1906 og 1910. Foto: Erik Olsen, NTNU UB

Det gikk ikke helt etter planen da det skulle fjernes maling fra et av vinduene i forbindelse med rehabiliteringen. Det ble full utrykning fra nødetatene da vinduskarmen tok fyr. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Det gikk ikke helt etter planen da det skulle fjernes maling fra et av vinduene i forbindelse med rehabiliteringen. Det ble full utrykning fra nødetatene da vinduskarmen tok fyr. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Eiendomssjef Lindis Burheim og prosjektleder Geir Skjevdal. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Eiendomssjef Lindis Burheim og prosjektleder Geir Skjevdal. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Hovedbygningens østfløy er for tiden dekket av stillaser i forbindelse med rehabilitering av vinduer. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Hovedbygningens østfløy er for tiden dekket av stillaser i forbindelse med rehabilitering av vinduer. Foto: KRISTOFFER FURBERG

1 / 9

Signalbygg er et mye brukt ord når noe nytt og spesielt skal bygges, men få bygg i Trondheim passer beskrivelsen bedre enn Hovedbygningen på Gløshaugen.

Nå skal «Galtvort», som studentene ofte kaller den, gjennomgå sin største rehabilitering siden oppføringen mellom 1906 og 1910. Skjønt, rehabiliteringen har allerede pågått et par år, men først nå er det synlig for de fleste, med stillaser rundt østfløyen.

17 000 kvadratmeter

- Det er ikke bestemt hvem som skal sitte i Hovedbygget ennå, men vi har et overordnet mål om å oppgradere slik at det blir et bygg med representative møterom, arbeidsplasser og læringsareal, sier eiendomssjef Lindis Burheim ved NTNU.

For å få til dette handler mye om å sette rom tilbake til sin originale stand. Det er nemlig opp gjennom årene bygget mesaniner, en slags hems, for å dele opp større rom til flere kontorer. Nå er arbeiderne i Hovedbygningen i full gang med å fjerne disse. Da blir det igjen store rom med solid takhøyde og fullt utsyn gjennom vinduene.

Vinduene er for øvrig grunnen til at deler av Hovedbygningen er kledd med stillaser. Samtlige vinduer i den gamle delen skal tas ut og rehabiliteres. Prosjektleder for rehabiliteringen, Geir Skjevdal, forteller at treverket i vinduene er såpass bra at dette er problemfritt, selv om de er over 100 år gamle.

- Slike vinduer lages ikke lenger. Vinduene i påbygget bak Hovedbygningen er av nyere dato, men de er for dårlige til at de kan rehabiliteres, sier han.

Steinveggene på toppen av Høyskolebakken rommer 17 000 kvadratmeter, og rehabiliteringsprosjektet består av 15 underprosjekter. Da er det ikke rart at det tar tid. Prislappen er estimert til 128 millioner kroner. Prosjekteringen startet i 2013, og det er meningen at alt skal være ferdig i 2019 eller 2020.

Riksantikvaren må godkjenne det meste

Hele bygget er fredet, noe som gjør at Riksantikvaren må involveres i det meste.

- Dette er et fullfredet bygg. Du må nærmest ha godkjent hver eneste skrue som skal inn. Det er arbeidssomt, men vi har en god dialog med Riksantikvaren, sier Skjevdal.

Noe av det første som ble gjort var branntiltak. Skjevdal forteller at det etter pålegg fra brannvesenet er utført arbeid for 20 millioner kroner.

- Vi har et komplett nytt brannvarslingsanlegg i hele bygget. Det er ganske moderne, med mange trådløse sensorer. Det er også nye nød- og ledelys som skal vise veien ut ved brann. Dette inkluderer blant annet at mange gamle lamper har blitt bygd om slik at de skjuler kraftige LED-lys. I fjerde etasje er det installert sprinkleranlegg, for her anses veien til nødutgangene såpass lang at det er påkrevd.

I tillegg er flere branndører erstattet av nye som tilfredstiller dagens krav, men er spesialbygget i en stil som passer bygget.

Planleggingen av nytt ventilasjonsanlegg er også i gang. Det skaper noe hodebry hvordan dette kan løses på en lekker måte. Det må nemlig gå luftekanaler opp til loftet, og for at det ikke skal se helt ille ut vurderes det nå om det kan brukes glasskanaler. Det uisolerte loftet er imidlertid ikke i bruk, og det skal det heller ikke bli.

Toaletter til 30 millioner kroner

Det som blir blant de mest synlige endringene for besøkende og brukere av Hovedbygningen er toalettprosjektet. I dag er kapasiteten begrenset, og fasilitetene umoderne. Det skal gå i seks byggetrinn, ifølge Skjevdal, for det må bygges nye toaletter før de gamle kan rehabiliteres.

- Kapasiteten skal mer enn dobles, sier Burheim, og forteller at de nye toalettene skal få en klassisk og ærverdig stil for å matche bygget.

Det gjøres blant annet ved å ta igjen farger fra den opprinnelige paletten. På en rundtur i bygningen får UA se en halvferdig versjon av det som må bli et av byens toaletter med best utsikt. Her er det nemlig fritt leide til både Kristiansten festning, Nidarosdomen og Tyholttårnet.

Hele toalettprosjektet koster 30 millioner kroner. Det er sju millioner kroner mer enn prosjektet som går på IT og elektrisk anlegg.

- Vi bygger opp helt nytt anlegg i hele huset, og river ned det gamle. Det er ganske heftige greier, sier Skjevdal.

Vurderer kafé i Hovedbygningen

128 millioner kroner til rehabilitering er også ganske heftig, men Hovedbygningen blir ikke prioritert bare fordi den er et slags ansikt utad for NTNU.

- Hovedbygningen kommer alltid til å være der, så sånn sett er det et viktig bygg for oss. Men vi har prioritert andre bygg først. Både kjemiblokkene, varmeteknisk, og flere prosjekter på Dragvoll har blitt prioritert før rehabiliteringen av Hovedbygningen, sier eiendomssjef Burheim.

Kanskje er det også mer i vente enn nye toaletter og diverse infrastruktur og rehabilitering i «Galtvort». Burheim og Skjevdal avslører nemlig at en utredning av et spisested, like ved aulaen, er under utredning.

- Vi må se på hva det kommer til å koste, og hvordan det kan gjøres, men tanken er at det kan bli en slags kafé. Jeg tror det er behov for noe sånt. Det kommer jo masse folk til Hovedbygningen, men det er ikke noe sted der det er naturlig å sette seg ned og ta en kaffe og slå av en prat, sier Skjevdal.

- Et slikt spisested er i tråd med tanken om et levende campus og en samlingsplass, sier Burheim.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

What's in a name? Blant prosenter og dofessorer

«Hva er det med navn? Vil «dosent» noen gang i vår bransje lukte likestilt med «professor»? Jeg tror jeg vet svaret, og er heller ikke alene om det» skriver Dag Waaler i denne ytringen.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

La det ikke være noen tvil: NTNU skal kompromissløst forsvare ytringsfriheten og den akademiske friheten. Samtidig vil jeg minne om at god ytringskultur også handler om det enkeltes ytringsansvar, skriver Marit Reitan i denne ytringen.

Campusservice topper fremdeles statistikken over sykefravær

Avdeling for campusservice har fortsatt høyt sykefravær, men trenden er nedadgående.

- Jeg regner med dette betyr at tvangsflyttingen oppheves

Tvangsflyttingen av Kristian Steinnes var begrenset i tid ut nåværende instituttlederperiode. Når instituttlederen nå trekker seg mener han tvangsflyttingen nå må oppheves.