Uklart hva som skjer med nye og dyre lab-er på Kalvskinnet

Planene om flytting til Gløshaugen går sin gang til tross for at mange ansatte og studenter ønsker å bli værende i Teknologibygget på Kalvskinnet.

Prorektor Helge Klungland sier at flere ting må på plass før teknologimiljøene kan samles på Gløshaugen. Og det er heller ikke klart hva som skjer med laboratoriene i Teknologibygget.
Publisert Sist oppdatert

- Vi håper den endelige avgjørelsen om flytting fra Kalvskinnet ennå ikke er tatt, sa førsteamanuensis Eirik Sundby da Universitetsavisa intervjuet ham før jul.

- Det er for tidlig å si når de skal flytte til Gløshaugen, det blir tidligst sommeren 2018, sier Helge Klungland, prorektor for faglig integrasjon.

Målet, ifølge Klungland, er et mest mulig samlet teknologimiljø på NTNU som kan videreutvikle ingeniørutdanningene.

LES OGSÅ: Advarer mot svekking av ingeniørutdanningen

LES OGSÅ: Fjerner fellesfag for tusenvis av studenter

Et enstemmig fakultetsstyre ved daværende Fakultet for teknologi sendte i desember et notat til NTNUs styremedlemmer der de ropte varsko på vegne av ingeniørutdanningen. De er bekymret for hva som vil skje med kvaliteten på studiene, og for at den treårige ingeniørutdanningens egenart vil forsvinne når det tidligere samlede fagmiljøet fra nå av fordeles over tre fakulteter og enda flere institutter. Sundby karakteriserte omorganiseringen slik overfor UA:

- Hele det fagmiljøet som har stått sammen om å tilby en praktisk ingeniørutdanning, blir fragmentert og smurt tynt utover.

Lærerutdanningene flytter inn

I desember flyttet tre av instituttene fra den tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag inn i det nye Teknologibygget på Kalvskinnet: Institutt for kjemi og materialteknologi, Institutt for informatikk og e-læring og Institutt for matteknologi. Men her blir de bare midlertidig:

Klungland leder de to gruppene som jobber med integrasjon og samlokalisering. Formålet er «Ett NTNU» i kjølvannet av fusjonen. Han opplyser at de i høst har sett på mulighetene for å samle teknologimiljøene på Gløshaugen og har ferdigstilt et første notat. Dette ble overlevert rektor før jul. Noe endelig vedtak om flytting blir ikke fattet før nærmere påsketider.

Mange av de ansatte ved den treårige ingeniørutdanningen har i flere år gledet seg til å flytte inn i Teknologibygget; et topp moderne bygg med spesialtilpassede undervisningsrom og laboratorier. At de i nær framtid må på flyttefot igjen til Gløshaugen, skaper liten begeistring. NTNU vil at lærerutdanningene på Moholt og Rotvoll etter hvert skal flytte inn i bygget, mens studenter og ansatte ved de tre nevnte instituttene skal samlokaliseres med sine søstermiljø.

- Målsettingen er å samlokalisere fagmiljøene på bakgrunn av den nye instituttstrukturen som ble vedtatt av NTNU-styret. Dette gjør vi for at både undervisning og forskning skal bli så bra som mulig. I dette arbeidet møter vi også dem som ønsker samlokalisering på Gløshaugen, sier Klungland.

Han peker på at flytting og lokalisering berører flere enn ingeniørutdanningen. Det er viktig for NTNU å få samlet lærerutdanningen, som ønsker samlokalisering så fort som mulig. Tegnspråk og tolk er allerede flyttet fra sentrum til Dragvoll, noe Klungland sier de er svært tilfreds med.

LES OGSÅ: Kalvskinnet i dødens posisjon
LES OGSÅ: Rektors svar til ingeniørene
LES OGSÅ: Flaggskip i opplag

Blir lab-er til kontor?

Eirik Sundby sier at de fleste ikke motsetter seg samling av teknologimiljøene på sikt, men at de ikke ønsker å bryte opp dagens ingeniørutdanning og dens struktur så tidlig. De ønsker å få være i Teknologibygget en god stund framover, slik at fellesskapet og tilhørigheten beholdes. Da UA intervjuet ham før jul, sa han at de ansatte også synes det er vanskelig å forstå at når de endelig har de nye laboratoriene de har ventet på i mange år, så må de flytte vekk fra dem. Han mente det blir svindyrt å gjøre dem om til kontorareal.

- Det er også for tidlig å si hva som skjer med laboratoriene i Teknologibygget og hva arealene skal brukes til. Om noen fortsatt blir brukt som laboratorier og andre blir brukt til noe annet, er for tidlig å si, svarer Klungland.

Per i dag er det innkjøpt laboratorieutstyr for om lag 46 millioner kroner i Teknologibygget. Blant annet har kjemiutdanningen fire undervisningslaboratorier med plass til mellom 20 og 30 studenter i hvert laboratorium, i tillegg til et forskningslaboratorium.

Materialteknologi har ett undervisningslaboratorium skreddersydd for deres utdanningstilbud. I tillegg benytter de et felleslaboratorium som skal deles med alle teknologiutdanningene på Kalvskinnet.

LES OGSÅ: - Fusjonen ødelegger ingeniørutdanningen
LES OGSÅ: NTNU-ansatte må sitte i åpent kontorlandskap

Nok plass til alle

Og når studenter og ansatte flytter fra disse laboratoriene, vil de ha behov for å bruke laboratorier på Gløshaugen:

- Laboratorier er noe vi ser nærmere på for å sikre at studenter og ansatte blir tilbudt gode fasiliteter. Dette må være på plass før vi vedtar flytting, sier Klungland.

- Det er kanskje litt av ei nøtt å få plass på Gløshaugen til alle studenter og ansatte fra Kalvskinnet?

- Det er ei utfordring som vi nå ser på. Det er derfor vi trenger lengre tid enn først antatt. Men NTNU har betydelig mer areal per ansatt og studenter enn andre universiteter, så dette er gjennomførbart, sier han.

En annen grunn til at det ikke blir noen flytting av ingeniørutdanningen før tidligst sommeren 2018, er at NTNU ønsker en samlet flytting. Blant annet er det ønskelig at fellesundervisninga kan fortsette, og at fagmiljøene kan være i nærheten av hverandre.

- De må ikke være på Kalvskinnet for å være i nærheten av hverandre. Det kan la seg realisere også på Gløshaugen, sier prorektor Helge Klungland.

Ingeniørene flyttet inn i Teknologibygget i desember. Nå er alle etasjene i bruk, bortsett fra 6. etasje. HR- og HMS-avdelingen får tidenes utsikt når de etter hvert flytter inn i øverste etasje.