Med en større bredde i type stillinger og større variasjon i arbeidsoppgaver etter fusjonen, ble det i fjor satt ned et utvalg som skulle se på personalpolitikken for ansatte i forsknings- og undervisningsstillinger ved NTNU. Rapporten får Norsk Tjenestemannslag (NTL)ved NTNU til å reagere. De mener den legger opp til en svekkelse av den akademiske friheten og at anbefalingen kan sørge for enda dårligere kjønnsbalanse, samt at dette ikke adresseres i rapporten.
Mens vitenskapelig ansatte ved de tidligere høyskolene i Trondheim, Gjøvik og Ålesund normalt hadde rundt 20 prosent forskningstid, har normalen for NTNU-ansatte vært 50 prosent. Denne fordelingen har de ansatte tatt med seg inn i den nye organsiasjonen. Derfor kan andelen forskningstid være forskjellig for en NTNU-ansatt, avhengig av hvor vedkommende jobbet før fusjonen.
På årets første møte i neste uke skal NTNUs styre drøfte Politikk for karriereveier i undervisnings- og forskerstillinger.
Ønsker strategisk bemanning
I rapporten går det frem at stillingstyper når ledige stillinger skal kunngjøres, står sentralt i denne politikken. Utvalget skriver at fordelingen av tid til undervisning og tid til forskning for ulike stillinger for den enkelte ansatte også er svært viktig.
Utvalget anbefaler at NTNU tar i bruk to stillingsløp: «dosentløpet» og «professorløpet». Der førstnevnte går via en førstelektorstilling og sistnevnte via en førsteamanuensisstilling.
Det skisseres følgende fordeling for «dosentløpet»:
- Universitetslektor – 20 prosent pedagogisk utviklingsarbeid
- Førstelektor – 20 prosent pedagogisk utviklingsarbeid og 15 prosent forskning
- Dosent – 20 prosent pedagogisk utviklingsarbeid og 25 prosent forskning
«En tydeliggjøring og utvikling av dosentløpet vil være nyttig både for NTNU, som grunnlag for strategisk bemanning, og for de ansatte som skal velge riktig karrierevei», heter det i rapporten. Årsaken er at dosentløpet ikke fremstår som et tydelig og attraktivt karriereløp for vitenskapelig ansatte i sektoren i dag.
Mener styring går utover motivasjon
Norsk Tjenestemannslag ved NTNU reagerer på rapporten, og oppfatter saken så viktig at de stiller med fire personer når UA ber om et intervju. Ronny Kjelsberg mener at rapporten legger opp til mer styring av forskningen fra arbeidsgiveren. Dette oppfattes som et stort problem for den akademiske friheten, ifølge Kjelsberg, som får støtte av Sturla Søpstad, Elise Farstad Djupedal og Stine Helena Bang Svendsen.
NTL NTNU mener det er svært uheldig å legge strengere føringer på karriereløpene enn det som ligger i dagens lovverk og forskrifter. De mener å se at det er uheldige tendenser til at stillingskategorier går fra å være beskrivelser av den enkeltes kompetanse – som det følger bestemte retter og plikter til å drive undervisning og FoU med – til at de blir et styringsverktøy for arbeidsgiver som kan sette krav både ved ansettelse og opprykk.
«Kompetanseopprykkene er i ferd med å bli et styringsverktøy for ledelsen heller enn et mål på den enkeltes kompetanse. Vi forstår fristelsen i å få flere styringsverktøy, men mener man her kraftig undervurderer hvordan en slik dreining vil virke på motivasjonen til mange ansatte og dermed på aktiviteten til NTNU som en helhet. Dette vil være et brudd med svært lange universitetstradisjoner, og et signal om at NTNU vender seg vekk fra de verdiene akademia tradisjonelt er bygget på», skriver de i høringsuttalelsen.
Rett og plikt til forskning og utvikling
Kjelsberg og Søpstad har tidligere skrevet et leserbrev om temaet i UA. Der stilte de spørsmålet: «Er det gjennom brudd på arbeidsmiljøloven at man skal vise seg verdig til forskningstid ved NTNU?»
LES YTRINGEN HER: Rett og plikt til forskning og undervisning
- Alle fast vitenskapelige ansatte har en rett og en plikt til å drive forskning og undervisning. Økt individualisering av rettigheter med påfølgende arbeidsgiverkontroll over den enkeltes arbeidstid drar litt av grunnlaget unna. Da blir det helt opp til nærmeste leder om du får økt tid til FoU ved kompetanseopprykk. Vi mener det bør ligge en rettighet og en plikt til å drive forskning og utvikling i alle stillinger, sier Kjelsberg.
- Har egentlig dosentstigen reelle muligheter for kvalifisering til opprykk? Er det mulig å kvalifisere seg innen en rimelig arbeidsbelastning, og er det slik at du kan forvente at du faktisk får den FOU-tiden du er tiltenkt? Vil de som står i dosentstigen være ekstra utsatt for å få ekstra undervisning i sin stilling? Er det slik at dosentstigen tilbyr en reell mulighet til karriereutvikling, gitt premisset om at opprykk ikke automatisk endrer forholdet mellom tid til FoU og undervisning? spør Bang Svendsen.
- Et angrep på den akademiske friheten
- Basert på signalene vi har hørt tidligere er det et sterkt ønske fra rektoratet å kunne fordele forskningstid. Det vil i praksis være et angrep på den akademiske friheten. Det er ekstremt problematisk, sier Kjelsberg.
- Dosentstigen er billigere enn den andre stigen. De økonomiske insentivene gjør at det er en reell fare for at den foreslåtte politikken fører til mange flere universitetslektorer innen flere forskjellige fagfelt. Universitetslektorer har normalt sett i dag 70 eller 80 prosent undervisning hvert år. Stipendiater har maksimalt 25 prosent over fire år. Dette kan føre til et forskende A- og et undervisende B-lag, der det undervisende B-laget aldri får tid eller rom til å kvalifisere seg til å bli førstelektor innenfor en normalarbeidsdag. Det er også et spørsmål om dette vil hindre fremragende og forskningsbasert undervisning, sier Farstad Djupedal.
- Hva mener dere er løsningen?
- Det må være kollektive retter og plikter for alle. Det skal være den indre faglige drivkraften til den ansatte, og det arbeidet den ansatte gjør, som bestemmer hvilke stillingskoder man er kvalifisert til, og dermed fordelingen mellom forskning og undervisning, sier Kjelsberg.
- Du må gjøre et valg: Familie eller ikke
De fire tillitsvalgte er også sterkt kritiske til at arbeidsvilkårene til vitenskapelig ansatte ikke er gitt mer plass i rapporten. De viser til undersøkelser som sier at mange jobber langt utenfor normal arbeidstid, og sier muligheten til å få opprykk er størst for dem som har mulighet til å bruke denne ekstratiden. Dette er igjen noe de mener er i disfavør av kvinner, som i større grad tar ansvar for omsorgsoppgaver i tiden utenfor normalarbeidsdagen
«Det er en personalpolitisk utfordring som fører til kjønnsskjevheter og som denne rapporten som nå er på høring ikke er i nærheten av å ta på alvor», skriver de i høringsuttalelsen.
- En del av samfunnsoppdraget er å kvalifisere kandidater av begge kjønn. Det greier ikke NTNU å gjøre. Du må gjøre et valg: Familie eller ikke, sier NTL-leder Sturla Søpstad.
- Politikken må gi et svar på de reelle problemstillingene vi kjenner til i dag. Eksempelvis midlertidighet, manglende likestilling, gratisarbeid og stillinger uten kvalifiseringsmuligheter, sier Farstad Djupedal.
- Alle stillinger på universitetet må være lagt opp slik at det er mulig å kvalifisere seg for opprykk innenfor normal arbeidstid, sier Bang Svendsen.
Skjevhet mellom stillingsløpene
De tillitsvalgte mener NTNU bør ha begge karriereløpene, men at den enkelte ansatte selv må vurdere hvilken vei de vil ha en faglig utvikling i. «Det gir oss de best motiverte ansatte og det gir oss i forlengelsen den beste FoU-aktiviteten og undervisningen. Selv om de fleste vil komme til en førsteamanuensisstilling via PhD, postdoc etc, gjelder ikke det alle og det gjelder ikke alle fagmiljø.
"NTNU kan heller ikke ta fra ansatte muligheter de har til å bli vurdert gjennom forskrift, og bør heller legge til rette for at de universitetslektorer med ønsker og evner også kan prøve seg på et løp mot førsteamanuensis, og ikke låses til førstelektorløpet slik høringsutkastet legger opp til", skriver de i høringsuttalelsen.
Etter en forskriftsendring i fjor ble det ikke lenger mulig å bevege seg fra førstelektor til førsteamanuensis og omvendt. Det mener NTL ved NTNU er uheldig, og at det derfor ikke bør legges ytterligere begrensninger på friheten til å følge sin egen faglige utvikling i den retningen man ønsker.
NTL er positive til at førsteamanuenser og professorer kan utvikle seg innen undervisning, men mener det skaper en skjevhet når ansatte i dosentløpet ikke har samme mulighet til å gå i retning forskning. De foreslår at man utvider ordningen med 6-årsløp der universitetslektorer kan ta doktorgrad og få kompetanse som førsteamanuensis for å løse dette.
LES OGSÅ: Bovim forsvarer ulik behandling av ansatte
