Universitetene i kamp for demokratiet

- Årets nyord for 2015 var ”Grønt skifte.” For neste år var nyordet ”Post Truth”, i følge Oxford Dictionary. Her har dere en rolle å spille, sa Gunnar Bovim.

Det største bildet – bildet av jordkloden – kom tidlig opp på skjermen da universitetsrektoren holdt årets pep-talk til alle som kan krype og gå av ledere ved NTNU. At kloden var projisert på et grønt eple harmonerer med årets ord for i forfjor. Men det var fjorårets nyord som opptok Gunnar Bovim mest.

- Hvorfor holder verden seg med universiteter? Fordi: De skal utvikle kunnskapsbasen som politikken og demokratiet bygges på, de skal utdanne reflekterte samfunnsborgere – og framfor alt: Universitetene skal hegne om den kunnskapsbaserte debatten, sa rektoren.

Så ramset han opp en rad hendelser de siste året: Innsettelsen nye amerikanske presidenten, den amerikanske valgkampen, kampanjene som foranlediget Brexit.

Universitetene må ta ansvar

- Disse fenomenene kjennetegnes av to fenomener – av det vi nå vet heter falske nyheter, samt av at debatten er mer dominert av følelser enn fakta, sa Bovim, og viste til den pågående klimadebatten, hvor mange fornekter fakta; til vaksineskeptikerne, hvor barn betaler høy pris.

- Når samfunnsdebatten frakoples fakta, er selve demokratibyggingen historie, advarte NTNU-rektoren.

- Det er derfor universitetene må ta større ansvar for den kunnskapsbaserte samfunnsdebatten.

Deretter kalte han fram fem forskningsledere som han forventer skal føre an i denne kampen for å gi samfunnet faglig basert kunnskap. Det dreier seg om tematiske satsingsområder og muliggjørende teknologier Av syv områder var fem til stede: Ingrid Schølberg, Johan Hustad, Magnus Steigedal, Torbjørn Svendsen og Stig Omholt.

- Valgkampen er i gang. Det dreier seg om å gi faglig baserte råd til politikken. Hva er det viktigste rådet du vi gi politikerne, var spørsmålet rektoren stilte de fem og som han utfordret dem på.

Het debatt er bra

Fra det globale til det lokale: Stikkord campusutvikling.

- Jeg minner om hvorfor vi forlater Dragvoll og samles på én campus: Den faglige begrunnelsen, og den samfunnsøkonomiske analysen. Den faglige begrunnelsen handler om at studietilbudet blir bedre. Fagutviklingen blir bedre om man ikke konsentrerer seg bare om eget fag. Den ande begrunnelsen baserer seg på at det er bedre å bygge for en aktivitet som er samlet. Bedre energibruk, bedre ressursutnyttelse, bedre arealutnyttelse.

At det temperaturen stiger i den offentlige debatten, gir ingen grunn til uro.

- Vi skal ikke bli overrasket eller leie oss for at det blir diskusjon om dette. Tidligere var det en debatt om vi skulle flytte fra Dragvoll. Den diskusjonen har stilnet, etter hva jeg ser. Nå dreier samtalen seg om hvordan vi skal samles, omkring Gløshaugen. Den debatten tar vi nå, sa rektor, før han hevet en advarende pekefinger til universitetslederne i salen.

- Selv om du ikke vet om akkurat hvor fornøyd du kommer til å bli, er det en lederforventning at du framsnakker dette prosjektet.

Virkelige venner

Mot slutten vendte Bovim tilbake til utgangspunktet – universitetets begrunnelse.

- Verden holder seg med universitet for at vi er virkelige venner. Virkelige venner er kritiske. Vi skal være samfunnets venner. Forskningens vesen er å spørsmål ved det bestående, å utfordre etablerte sannheter og dyrke den kritiske refleksjon.

Men om NTNUs kjerneverdier er kreativ, konstruktiv, kritisk, gjorde han et poeng av at det ikke er synonymt med å være, som han uttrykte det, ”kverulerende, kranglete, negativ.”

Man skal være som en kritisk venn, framholdt rektoren.

- Kritiske venner utfordrer, oppmuntrer til å tenke en gang til – og tør å bringe motforestillinger. De kritiske vennene er de virkelige vennene. På det viset skal universitetet skal være samfunnets kritiske venn, sa NTNU-rektor Gunnar Bovim.