Vestskråningen over Hesthagen er et aktuelt område for utbygging av NTNUs nye campus.Lars Strømmen, NTNU
Parkområdet foran Hovedbygningen er fredet. Det kan ikke være noen tvil om at iallfall dette er Høgskoleparken, mener Fredrik Shetelig.LARS STRØMMEN, NTNU
Høgskoleparken - og høgskolenn - i 1937.
Vinnerkonseptene for NTNUs campussamling vil alle bygge i grøntområdene rundt Gløshaugen, men vil de bygge i Høgskoleparken? Det er i beste fall uklart, for ingen har klare svar på hvilke områder det innebærer.
- Det er ikke noe entydig definisjon av hvor eller hva Høgskoleparken er. Jeg mener det er alle grøntområdene som omkranser Gløshaugenplatået, sier dekan Fredrik Shetelig ved Fakultet for arkitektur og design.
Han var leder for NTNUs arbeidsgruppe for visjon og lokaliseringrapporten « Lokalisering NTNU Campus Trondheim». Der er området fra Hesthagen til Gløshaugenplatået og vestskråningen blant områdene definert som Høyskoleparken.
Nylig ble det klart hvilke fem konsepter som vant idékonkurransen for NTNUs campussamling. Konseptet «Vitenveit» har i likhet med andre konsepter foreslått utbygging mellom Hesthagen og Kjemiblokk 1 på det sørvestlige hjørnet av Gløshaugenplatået. Juryen som har bedømt konseptene skriver om «Vitenveit»: «Høgskoleparken fredes for nye inngrep og sammenhengen med vestskråningen beholdes.»
- Er ikke området over Hesthagen en del av Høgskoleparken?
- Det er litt forskjellige definisjoner av hva Høgskoleparken er, sier campussjef og jurymedlem Merete Kvidal.
- Har dere noen formening om hvor grensa går?
- Nei, men vi ser stor verdi i de grønne områdene.
- (...).
- Å si hvor grensa går krever kanskje en analyse. Noen mener Høgskoleparken bare er foran Hovedbygningen mens andre bruker navnet om hele det grønne området som omkranser Gløshaugen, sier campussjefen.
Fredet område
De som mener Høgskoleparken bare er foran Hovedbygningen kan støtte seg på Riksantikvarens fredning. Parkområdet foran Hovedbygningen og ned til Klæbuveien er fredet. I tillegg er alléen i Høyskolebakken fredet. Det går blant annet frem av kommunens nettsider bycampus.no. Riksantikvarens fredning avgrenses av en linje som fortsetter fra Magnus Den Godes gate til den nordvestlige enden av Elektrobygget.
Shetelig mener det ikke kan være noen tvil om at iallfall det fredede området er Høgskoleparken, men at det er noe mer uklart med de øvrige grøntområdene rundt Gløshaugen.
- Det Riksantikvaren har fredet mener jeg iallfall er tydelig definert som Høgskoleparken, sier Shetelig.
Shetelig mener som nevnt alle grøntområdene er en del av Høgskoleparken, og at vestskråningen bør utvikles som park. Han mener også Brodtkorpdalen, også kjent som «Dødens dal» eller Høgskoledalen, burde inngå i tenkingen om Høgskoleparken.
I en mulighetsstudie for samlokalisering av kunst- arkitektur og musikkmiljøene, KAM-prosjektet, omtales parken ved Studentersamfundet og Elgeseter gate som Tronheims eneste større klassiske planlagte park. I studien går det også fram at området, som er en tidligere kirkegård, er klassifisert som viktig på kommunens temakart for biomangfold og naturverdier. «Hvis det i hele tatt skal bygges på/under/i parken bør dette være program som betjener hele byens befolkning. Helst i byens drift og eie. Lukkede institusjons-program er helt utelukket», skriver studieforfatterne (Shetelig var prosjektleder).
- Elgeseter park?
Flere av de fem vinnerkonseptene fra idékonkurransen foreslår bygging i det fagjuryen kaller Elgeseter park. Men hvor er egentlig det? Kart- og oppmålingstjenesten i Trondheim kommune har ikke svar, så vi spør Fredrik Shetelig:
- Elgeseter park? Nei, det har jeg ikke hørt om før.
- Det er visst parken ved Samfundet, nedenfor Klæbuveien.
- Det ville jeg kalt nedre del av Høgskoleparken, sier Shetelig.
Fagjuryen i idékonkurransen omtaler Elgeseter park som Høgskoleparken-nord. Betyr det da at det er en del av Høgskoleparken? Det er noe uklart.
I likhet med Høgskoleparken er ikke Elgeseter park å finne i stedsnavnregisteret. Google er heller ikke til særlig hjelp, men ifølge Trondheim byleksikon er Elgeseter park avgrenset av Høgskoleveien, Klæbuveien, Snorres gate og Elgeseter gate, altså ved Samfundet. Denne delen av grøntarealene rundt Gløshaugen er imidlertid den eneste delen som har fått merkelappen «Høyskoleparken» av Google maps.
Det gresskledde området som strekker seg fra Hovedbygningen ned mot Elgeseter gate ved Samfundet og videre bortover langs Klæbuveien til Gløshaugveien er definert som grøntområde i kommuneplanen.
«Høyskoleparken, park foran NTHs hovedbygning, avgrenset av bebyggelsen på Gløshaugen, Klæbuveien, Høgskoleveien, Grensen, Christian Frederiks gate og Høgskoleringen. Parken ble anlagt 1911 og er senere utbygd.»
Høgskoleparken eller «park- og grøntarealene»
Formannskapet i Trondheim kommune ønsker at NTNU skal utvikles innenfor elveslyngen. Dette ble tydeliggjort i et vedtak 10. januar. Da viste de til sin høringsuttalelse fra september der de «forutsetter at campus planlegges på en slik måte at grøntområdet i Høyskoleparken ivaretas». Men i september ble ikke Høgskoleparken nevnt i saksprotokollen. Vedtaket var som følger: «Trondheim kommune mener det er viktig at de eksisterende park- og grønt arealene på og rundt Gløshaugen blir tatt vare på i så stor grad som mulig.»
«Høyskoleparken og vestskråningen Gløshaugen er nærmest omsluttet av betydelige grønne områder.»
Hvis Høyskoleparken er omsluttet av grønne områder, må det bety at ikke hele grøntarealet rundt Gløshaugen regnes som Høgskoleparken.
Rektor skrev videre: «Grad av utbygging i vestskråningen ned mot Handelshøyskolen i Trondheim har vært et tema som har skapt engasjement i høringen. Spørsmålet om hvordan en slik utbygging vil påvirke sørvestre del av Høgskoleparken (vestskråningen ved Hesthagen) og hvordan dette kan løses, er et viktig tema i den åpne idékonkurransen og utarbeidelse av fysisk plan.»
Vestskråningen ved Hesthagen er altså sørvestre del av Høgskoleparken. Iallfall ifølge rektor.
NB! Om det skal hete Høgskoleparken eller Høyskoleparken er spørsmål åpent for diskusjon. NTNU veksler på hvilket navn som brukes. Ettersom veiene på Gløshaugen heter Høgskoleveien og Høgskoleringen, har vi valgt å omtale parken som Høgskoleparken (i denne sammenheng). Kanskje burde den få navnet Universitetsparken om det skulle bli enighet om hvor den ligger.
