Lærerkvartalet kan om noen år bli tømt for lærere og studenter
Ansatte og studenter på lærerutdanningen får nå samme beskjed som ingeniørene i Teknologibygget. De skal bare midlertidig inn i nytt bygg på Kalvskinnet før de skal flytte opp til Gløshaugen.
Det nye Lærerbygget skal stå klar til innflytting 1. januar 2018. Fakultetstillitsvalgt Morten Djupdal liker ikke tanken på at Kalvskinnet blir en mellomstasjon: - Vi har levd lenge med usikkerhet og med forventninger om å flytte. Nå skal vi være maksimalt 15 år her og så flytte igjen. Det gir en slags trøtthet og usikkerhet, sier han. SOLVEIG MIKKELSEN
Dekan Marit Reitan vil samle fagmiljøene på Gløshaugen. Også Institutt for lærerutdanning bør etter hvert opp dit fordi det har et så nært samarbeid med resten av NTNU, mener hun. KRISTOFFER FURBERG
Førsteamanuensis Eirik Sundby holder til i Teknologibygget og har ikke gitt opp håpet om å bli værende der. Planen er at ingeniørene skal flytte fra Kalvskinnet til Gløshaugen. KRISTOFFER FURBERG
- Det er et blindspor å tro at det er nødvendig å bygge på festning Gløshaugen for å være samlet, mener fakultetstillitsvalgt Morten Djupdal.
I UAs kommentarfelt har han markert uenighet med dekan Marit Reitan, som vil at alle fagmiljøene ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap skal samles på Gløshaugen, inkludert Institutt for lærerutdanning:
«Vårt første mål er å samle det nye instituttet på Kalvskinnet fra 1. januar 2018. Denne lokaliseringen har et relativt langsiktig tidsperspektiv, men instituttets nære samarbeid med resten av NTNU tilsier at også Institutt for lærerutdanning bør plasseres sentralt på Gløshaugen», skrev Marit Reitan nylig i en kronikk i Adresseavisen og Universitetsavisa.
Ingeniører og lærer på flyttefot
Dekanen ønsker ikke utvikling av en alternativ campus, og argumenterer for at tverrfaglighet og valgfrihet oppnås best ved å bygge campus så konsentrert som mulig: «...med færrest mulig logistiske og kulturelle barrierer skapt gjennom geografisk avstand.»
UA møter Djupdal i Teknologibygget. Her flyttet den treårige ingeniørutdanningen inn på tampen av 2016. På andre siden av gata er arbeidet i full gang med å bygge og rehabilitere det som skal bli det nye lærerkvartalet. Opprinnelig var det meninga at det tidligere Fakultet for lærer- og tolkeutdanning ved Høgskolen i Sør-Trøndelag skulle flytte inn her. Etter fusjon, omorganisering og samling av lærerutdanningene i ett felles institutt under SU-fakultetet, ble det bestemt at hele instituttet flytter inn i lærerbygget fra 1. januar neste år.
Fagmiljø ved Lærerbygget og Teknologibygget vil altså ha minst to ting til felles: De har ventet i mange år på å flytte inn i nytt bygg på Kalvskinnet, og begge skal etter hvert på flyttefot igjen, opp til Gløshaugen.
- Galt å flytte på nytt
Morten Djupdal utdanner seg til grunnskolelærer og er snart ferdigutdannet på Rotvoll. Han var leder av Studentparlamentet på HiST da høgskolen fusjonerte med NTNU. Han har sittet i Studenttingets ledelse, og var medlem av styringsgruppa for fusjonen. Hele tiden mens han har studert, har det vært klart at utdanninga av grunnskolelærere på Rotvoll skulle inn til sentrum, til Kalvskinnet.
- Vi har levd lenge med usikkerhet og med forventninger om å flytte. Nå skal vi være maksimalt 15 år her og så flytte igjen. Det gir en slags trøtthet og usikkerhet, sier han.
Hadde det stått et lærerbygg klart på Gløshaugen allerede nå, så hadde det stilt seg annerledes, mener han.
- Da hadde vi selvfølgelig flyttet dit. Men nå skal vi inn i et nytt bygg på Kalvskinnet, som er tilpasset våre behov. At vi da må flytte på nytt, det blir galt.
- Midlertidighet er slitsomt
En som kan nikke gjenkjennende til lærerstudentens innvendinger er førsteamanuensis Eirik Sundby. Han har lenge argumentert for at den treårige ingeniørutdanningen bør bli værende i Teknologibygget på Kalvskinnet framfor å bli flyttet til Gløshaugen.
- Det tar vel et halvår å komme i orden, og så må vi antakelig flytte til Gløshaugen om ett år. Nå har vi endelig fått de nye laboratoriene vi har ventet på i mange år. Hvis lab-ene skal gjøres om til kontorareal igjen, så blir det svindyrt, sa han i et intervju med UA rett før jul.
Bakgrunnen for intervjuet var at et samlet styre for daværende Fakultet for teknologi sendte et brev til NTNUs styremedlemmer rett før fakultetet ble nedlagt. I brevet skrev styremedlemmene at de frykter for framtida til den treårige ingeniørutdanningen.
- Det er slitsomt at ting er midlertidig. Det sliter på hele arbeidsstokken. Man får liksom aldri begynt skikkelig på noe og det er liten vits i å rigge opp alt utstyr når man likevel skal flytte til Gløshaugen, sier han til UA i dag.
Han forteller at de opprinnelige planene handlet om å gjøre Kalvskinnet til et tyngdepunkt for profesjonene. Lærerne fra Rotvoll og ingeniørene skulle samles side om side og dra veksler på hverandre på utdanningsfronten. Den tidligere lærerutdanningen på HiST utgjør, ifølge Djupdal 27 prosent av de ansatte i det nye fakultetet.
- Derfor er det ekstra dumt at dette ikke blir noe av. I snart 15 år har jeg undervist på Kalvskinnet og forsket på Gløshaugen. Det har gått helt strålende. Det tar bare 15 minutter å gå, konstaterer Sundby.
Morten Djupdal synes heller ikke avstanden mellom Kalvskinnet og Gløshaugen er noe å snakke om.
- Jeg ser ingen grunn til å bygge et alternativt sentrum på Gløshaugen. Vi bør heller utnytte det som i dag finnes av uteliv og kaféer i sentrum. Campus Kalvskinnet kan være noe alle nyter godt av. Her kan vi tilrettelegge arealer for studentfrivilligheten, utvikle noe sammen og finne et nytt sted for Moholt-kjellerne, kanskje i Sukkerhuset, sier han.
- Nå sier Marit Reitan i kronikken at leiekontrakten på Kalvskinnet er svært langsiktig og at det derfor ikke er snakk om et midlertidig stoppested for lærerutdanningen. Er det noen grunn til å bekymre seg for noe som skal skje langt fram i tid?
- Å si at vi skal flytte, skaper bare uro. Det er feil fokus å trekke fram dette hvis det ikke er reelt. NTNU-styrets vedtak sier at byggene på Kalvskinnet beholdes minst til leieperioden utløper, og det står ikke noe om at vi skal flytte etter det.
Samspill disiplin- og profesjonsfag
Djupdal ønsker å understreke at det viktigste nå er at flyttingen av Dragvoll blir gjennomført, og at han respekterer at NTNU har besluttet å bygge hovedtyngden av nye bygg ved Elgeseter og på Gløshaugen. Selv hadde han, akkurat som Studenttinget, helst sett en enda større satsing på Kalvskinnet, men blir det ikke slik vil han støtte opp om NTNUs valg. Et premiss må likevel være at bygningsmassen på Kalvskinnet beholdes.
Marit Reitan skriver i kronikken at samspillet mellom disiplin- og profesjonsfag skal bidra til NTNUs ambisjon om å bli nasjonalt ledende innen profesjonsutdanning. Hun mener dette ikke minst gjelder for lærerutdanningen, som spenner fra grunnskolelærerutdanning, til lektorutdanning, yrkesfaglærerutdanning i tillegg til etter -og videreutdanning.
Hun poengterer at de fleste av NTNUs fakulteter er bidragsytere innenfor dette utdanningsområdet.
Ifølge rektor Gunnar Bovim er det ingeniørene som først må ta med seg flyttelasset til Gløshaugen.
- Det må ikke feste seg et inntrykk av at NTNU ikke kommer til å være i Midtbyen. Slik planen er, blir det mer NTNU enn noen gang på Kalvskinnet. Teknologi flytter ut, men hele lærerutdanningen skal inn, sa han til Adresseavisen.
Håper å få bli på Kalvskinnet
Mens det nye lærerkvartalet tar form et steinkast unna, har Eirik Sundby funnet seg til rette i Teknologibygget. Han har ikke gitt opp troen på at ingeniørene slipper å flytte.
- Jeg har fortsatt en naiv tro på at noen til slutt vil skjønne hva flytting til Gløshaugen vil innebære av kostnader og sette bremsene på. Hva vil det koste å flytte fra dyre laboratorier som blir omgjort til kontorer, og å bygge opp det det samme dit vi kommer?
- Jeg lurer på om noen faktisk har beregnet nytteverdi versus kostnader for denne flyttingen. Det er i hvert fall ikke noe tvil om at det er svært godt med penger i universitets- og høyskolesektoren om denne flyttingen blir realisert, avslutter han.
Og mens årene går, kan mye endre seg. Bovim sier i intervjuet med Adresseavisen at NTNUs utgangspunkt var at ingen studenter skulle være i Midtbyen. Aktitiviteten på Kalvskinnet viser at universitetet har lyttet til byen.
- I neste omgang skal vi selvfølgelig diskutere hvilke fag som skal være hvor. NTNU ønsker å være samlet rundt Gløshaugen. Politikerne ønsker relativt mye innen elveslyngen. Dette vil vi finne ut av, sier han til avisa.
