Sammenslåing gjør IKOM til gigantinstitutt ved NTNU

Denne uken ble det klart at Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM) er det nye navnet. Navnet er besluttet av rektor basert på en navnekonkurranse der alle ansatte ved de to instituttene ble oppfordret til å sende inn forslag. Det ble sendt inn over 40 forslag.

Parallelle fagområder

Sammenslåingen skal ha blitt diskutert i noen år allerede. Bakgrunnen er at de to instituttene har mange parallelle fagområder, laboratorier og studier, samt blant annet felles forskningsgrupper.

Prosjektleder for sammenslåingen, Solrun Johanne Valen, forteller at det jobbes med organiseringen av det nye instituttet. Selve sammenslåingen trer i kraft fra 1. august. Denne uken møttes de ansatte til et seminar på Hell for å diskutere hvordan de skal jobbe sammen.

- Det er utarbeidet flere modeller for nivået under instituttledelsen, og for hvordan undervisningen skal organiseres. I tillegg ble det diskutert hvordan de administrativt ansatte på de to instituttene skal bli ett, sier Valen.

Hun forteller at mange av de ansatte ved instituttene har jobbet begge steder, og at det er nære relasjoner mellom instituttene.

400 ansatte

Årsaken til at de ikke er slått sammen tidligere er at instituttet ville blitt veldig stort i forhold til andre institutt ved fakultetet. Institutt for klinisk og molekylær medisin får nemlig 400 ansatte.

- Etter fusjonen mellom NTNU og høyskolene har vi fått flere store institutter, først og fremst Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie med 450 ansatte. Dermed var det ingen grunn til å ikke utrede mulighetene for å slå sammen disse to. Konklusjonen var at det var bra med sammenslåing på grunn av at det både ville være nyttig for undervisningsaktiviteten, og for å styrke forskningsaktiviten. Særlig med tanke klinisk forskning og på translasjonsforskning, det å få grunnforskning til å bli nytteverdig for behandling i helsevesenet, forklarer Valen.

LES OGSÅ: NTNU får gigantinstitutt