Sammenslåing gjør IKOM til gigantinstitutt ved NTNU

Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer (LBK), og Institutt for kreftforskning og molekylær medisin (IKM) slås sammen.
Sammenslåing av LBK og IKM fører til et institutt med cirka 400 ansatte. 
        
            (Foto: Geir Mogen/NTNU DMF )

Sammenslåing av LBK og IKM fører til et institutt med cirka 400 ansatte.  Foto: Geir Mogen/NTNU DMF

Denne uken ble det klart at Institutt for klinisk og molekylær medisin (IKOM) er det nye navnet. Navnet er besluttet av rektor basert på en navnekonkurranse der alle ansatte ved de to instituttene ble oppfordret til å sende inn forslag. Det ble sendt inn over 40 forslag.

Parallelle fagområder

Sammenslåingen skal ha blitt diskutert i noen år allerede. Bakgrunnen er at de to instituttene har mange parallelle fagområder, laboratorier og studier, samt blant annet felles forskningsgrupper.

Prosjektleder for sammenslåingen, Solrun Johanne Valen, forteller at det jobbes med organiseringen av det nye instituttet. Selve sammenslåingen trer i kraft fra 1. august. Denne uken møttes de ansatte til et seminar på Hell for å diskutere hvordan de skal jobbe sammen.

- Det er utarbeidet flere modeller for nivået under instituttledelsen, og for hvordan undervisningen skal organiseres. I tillegg ble det diskutert hvordan de administrativt ansatte på de to instituttene skal bli ett, sier Valen.

Hun forteller at mange av de ansatte ved instituttene har jobbet begge steder, og at det er nære relasjoner mellom instituttene.

400 ansatte

Årsaken til at de ikke er slått sammen tidligere er at instituttet ville blitt veldig stort i forhold til andre institutt ved fakultetet. Institutt for klinisk og molekylær medisin får nemlig 400 ansatte.

- Etter fusjonen mellom NTNU og høyskolene har vi fått flere store institutter, først og fremst Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie med 450 ansatte. Dermed var det ingen grunn til å ikke utrede mulighetene for å slå sammen disse to. Konklusjonen var at det var bra med sammenslåing på grunn av at det både ville være nyttig for undervisningsaktiviteten, og for å styrke forskningsaktiviten. Særlig med tanke klinisk forskning og på translasjonsforskning, det å få grunnforskning til å bli nytteverdig for behandling i helsevesenet, forklarer Valen.

LES OGSÅ: NTNU får gigantinstitutt

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Mener samfunnet taper på at forskerstillinger lyses ut internasjonalt

– Samfunnet investerer i utdannelsen vår, men får lite igjen for pengene når jobbene går til utenlandske søkere, sier Astrid Mork-Jansson ved Universitetet i Stavanger.

Konflikten ved IHS:

Undersøkelser av arbeidsmiljø og konflikter får krass kritikk

- Jeg er ganske kritisk til hva som skal komme ut av dette. Jeg tror ikke de finner noen sannhet. Dette er ikke en objektiv undersøkelse, sier professor Håkon With Andersen ved NTNUs Institutt for historiske studier (IHS).

- Fakultetene er neppe den beste måten å organisere på, men det er det beste vi har

Nord universitet mener fakultetsmodellen er riktig i den oppbyggingsfasen de er inne i, mens Universitetet i Oslo har troen på løpende vurderinger av ledelse og organisasjon for å gjøre den jobben de skal. - Strukturer kan hindre tverrfaglighet, men man må akseptere den strukturen man har, sier Oslomet-rektor Curt Rice.

Ytring:

Campusprosjektet er både en trussel og en mulighet

En fortetting uten at det planlegges for hvordan vi skal videreutvikle eksperimentell infrastruktur vil svekke NTNU på sikt, skriver forfatterne av denne ytringen.