Mannsdominert kandidatliste til NTNU-valget

Nesten tre av fire kandidater med undervisnings- og forskningsstilling er menn. - Dette er problematisk, mener likestillingsrådgiver.

Av de totalt 34 kandidatene som skal velges av studenter og ansatte ved NTNU er det 22 menn.
Publisert Sist oppdatert

Ser en på listen over kandidater til valget av nytt NTNU-styre er det raskt tydelig at valgkampen kan bli svært så mannstung. Av de totalt 34 kandidatene som skal velges av studenter og ansatte ved NTNU er det 22 menn.

- Dette er selvsagt problematisk, sier likestillingsrådgiver Svandis Benediktsdottir ved NTNU.

Ser en på de enkelte gruppene det skal velges fra er skjevheten enda tydeligere, og Benediktsdottir synes det ser ut som om kandidatene representerer organisasjonen på en tradisjonell måte i kraft av at gruppene med mange kvinnelige ansatte har størst andel kvinnelige kandidater og motsatt.

Overvekt av menn - ett unntak

- Utfra disse tallene burde vi nok jobbet hardere for å motivere flere kvinner til å melde seg som kandidater. Kanskje har vi ikke klart å «selge» den viktige rollen som en styrerepresentant har godt nok, fortsetter Bendiktsdottir og får støtte fra Kristin Dæhli, tillitsvalgt i Forskerforbundet ved NTNU.

- Det er svært beklagelig at det er en slik ubalanse i utvalget de ansatte kan velge mellom, sier hun.

I valggruppen «Faste ansatte i undervisnings- og forskerstillinger» er 10 av 13 kandidater menn. To av kandidatene her har sagt at de ikke ønsker å stille til valg, noe som betyr at den endelige sammensetningen av kandidater fra gruppen er ni menn og tre kvinner.

Blant de midlertidig vitenskapelig ansatte er det to menn og en kvinne som står på kandidatlisten.

Også blant studentkandidatene er det en klar overvekt av menn. Opprinnelig var det ni menn og tre kvinner, men én av de mannlige kandidatene har i ettertid varslet at han ikke ønsker å stille til valg.

Her kan du lese mer om de elleve studentkandidatene.

Ser en på kandidatene fra teknisk og administrative stillinger går skjevheten andre veien. Her er fem av syv kandidater kvinner.

Valgkomiteen ønsker ikke å påvirke

Leder for valgkomiteen, Ingeborg Olaug Kamsvåg sier at hun i etterpåklokskapens navn ser at ting kunne vært bedre, men at valgkomiteen anså at kravene til jevn fordeling mellom kjønnene var ivaretatt så lenge det var kandidater av begge kjønn.

- Hadde det ikke vært det hadde vi nok fått forlenget fristen og oppfordret de respektive gruppene til å fremme kvinnelige kandidater, sier hun.

Kamsvåg sier videre at det nok er enkeltmedlemmer i komiteen som har jobbet for å få inn flere av kjønnet som er underrepresentert i de forskjellige gruppene, men at valgkomiteen som sådan ikke gikk ut med en slik oppfordring.

- Valgkomiteen har vært veldig varsomme med å oppfordre personer eller grupper i det hele tatt for at valgkomiteen ikke skulle påvirke for mye. Vi har lagt vekt på å sørge for at valget er kjent, oppfordret alle til å fremme kandidater og passet på å gi påminnelser når fristen har nærment seg, sier hun.

Kvoterer inn etter valget

Benediktsdottir mener det burde vært likt antall kvinnelige og mannlige kandidater.

- Er det problematisk at det ikke er en likevekt her?

- Ja, det er problematisk. Det skulle ikke være nødvendig å presisere at samfunnet består av både kvinner og menn, og derfor skal begge kjønn være med på å styre og utvikle det universitetet vi ønsker oss. Ulike kvalifikasjoner og erfaringer, representert ved begge kjønn, er viktige for å treffe kloke beslutninger, sier likestillingsrådgiveren.

På informasjonssidene om valget skriver NTNU at «kvotering kan være nødvendig for å oppfylle kravene til kjønnsbalanse i hver velgergruppe». I NTNUs styrevalg betyr dette at det må være minimum én kvinnelig representant fra de faste ansatte i undervisnings- og forskerstillinger, og én kvinnelig representant fra studentene.

- Hadde det vært god kjønnsbalanse blant kandidatene hadde kvoteringen vært unødvendig, noe som hadde vært det beste i denne sammenheng.

- Kvoteringen kan jo i ytterste konsekvens føre til at en må hente inn personer som er langt nede på resultatlisten for å fylle kvoten?

- Det at vi velger en person langt nede på listen trenger ikke nødvendigvis bety at vedkommende ikke er kvalifisert for styrevervet. Det er viktig at vi følger vårt eget regelverk, svarer Bendiktsdottir.