Her fant de 13 000 år gammelt hvalbein

- Vi ønsker å vise frem dette unike funnet nå mens det ennå er helt ferskt. Mange har fått med seg selve funnet, og vi tror en hel del av dem vil synes det er interessant å komme hit for å se det. Derfor har vi laget en utstilling i rekordfart, sier formidlingssjef Randi Wenche Haugen ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Mandag ettermiddag bar postdoktor Jørgen Rosvold nakkevirvelen fra en grønlandshval opp fra kjelleren på Vitenskapsmuseet til foajeen der det skal stilles ut.

- Jeg har aldri sett noe fra denne tida som er så godt bevart, sier forskeren.

Døde under istida

Han hadde med seg geologer fra Norges geologiske undersøkelser da hvalbeinet nylig ble hentet ut fra blåleira i Agdenes. Analyser av leira forteller at hvalen har ligget på stedet i mellom 13 000 og 14 000 år. Dette var på slutten av forrige istid, og trolig har vannet stått 100 meter over funnstedet som nå er 35 meter over havet. Da lå innlandsisen over det meste av landet, og Trondheimsfjorden var full av isfjell, ifølge Vitenskapsmuseet.

Det var i midten av mars at en turgåer i Stordalen, ytterst på Agdenes, fant nakkevirvelen stikkende ut fra blåleira i en elveskråning. Der hadde den blitt vasket frem av regn og vårflom.

Historie om hvalbein i slekta

Turgåeren heter Arnt Helge Volden. Han var ikke tvil om at det var et hvalbein da han så det, for han hadde blitt fortalt at det finnes hvalbein i området, melder NRK.

Ifølge Kristian Fremstad hadde det nemlig versert en historie om et hvalbein i slekta.

– Min tippoldemor, som også er Arnt Helges oldemor, brukte et ribbein av en hval da hun banket klærne etter å ha vasket dem i elva. Så dette er en hval som har gjort nytte for seg opp gjennom tida, sa han til NRK.

- Ingen så godt bevart som dette

Etter utstillingsperioden skal alderen på nakkevirvelen fastslås gjennom en karbondatering (C14-metoden). Rosvold tror det er sannsynlig at store deler av hvalen ligger like ved der nakkevirvelen ble funnet. Likevel blir det ingen utgraving, da funnet er naturhistorisk og ikke kulturhistorisk.

- Naturhistoriske funn utløser dessverre ingen midler til utgraving. Det fins noen hvalbein i Norge fra samme tidsperiode, men ingen som er i nærheten av å være så godt bevart som dette. I tillegg er beinene vi har fra før stort sett en del mindre, sier Rosvold.

Kan bli 200 år

Grønlandshvalen kan bli over 200 år. Akkurat hvor høy alder Agdenes-hvalen oppnådde er uvisst, men beinet som ble funnet i Stordalen har flere nakkevirvler som har grodd sammen. Dette skjer først når hvalen er 30-40 år gammel. Hvor stor Agdenes-hvalen egentlig var, er ikke godt å si, ifølge Rosvold. Det fins for få beineksemplarer til å gjøre gode beregninger.

Teorien er at hvalen har dødd i havet og drevet inn i bukta der den ble funnet. I dag er den truede grønlandshvalen en arktisk art som trives best langs drivisen. Grønlandshvalen lever av å filtrere små organismer gjennom de store bardene sine, og kan bli nærmere 20 meter lang 100 tonn tung.