Bare én kvinne blant de 9 meritterte underviserne

Av de 37 søkerne som søkte om å bli merittert underviser, var det 11 kvinner. Kun én av dem oppnådde slik status.
- Komitéen skulle gjerne sett en en annen fordeling, sier leder Frode Rønning. Han er også professor ved Institutt for matematiske fag. (Foto: NTNU)

- Komitéen skulle gjerne sett en en annen fordeling, sier leder Frode Rønning. Han er også professor ved Institutt for matematiske fag. Foto: NTNU

- Komitéen snakket om at vi gjerne skulle sett en annen fordeling. Vi vurderte hver enkelt søker ut fra kvalifikasjonene. Søkermassen var i utgangspunktet skjev og dette gjenspeilte seg i det endelige utvalget. Hadde vi hatt to damer i sluttfeltet, ville vi vært på omtrent den samme kjønnsfordelingen som i søkerbunken, sier professor Frode Rønning, som har ledet komitéens arbeid.

Hilde Lea Lein er den eneste kvinnen per i dag som kan kalle seg for merittert underviser. Hun er førsteamanuensis ved Institutt for materialteknologi.

Merittert underviser: Hilde Lea Lein.
(Foto: Privat)

Merittert underviser: Hilde Lea Lein. Foto: Privat

 

- Det var flest menn som søkte og 8 av 9 meritterte undervisere er per i dag menn. Er innovativ undervisning noe som spesielt appellerer til mannlige undervisere?

-  Nei, det blir for enkelt å si det. Noen av dem som ikke nådde opp denne gangen, kan ligge godt an ved neste søknadsrunde. De trenger kanskje bare å utvikle seg på ett av tre punkter og så er de der. En del unge har ikke rukket å komme så langt at de oppfyller alle kriteriene. De har hatt fullt opp med å kvalifisere seg på forskningsfeltet. Jeg ser ikke noe grunnlag for å tenke at dette er noe menn styrer på med, svarer Rønning.

Han viser også til at det er en skjevhet i kjønnsfordelingen generelt ved universitetet på grunn av den teknologiske profilen, og da blir det slike utslag.

LES OGSÅ: Her er NTNUs første meritterte underviserne

LES OGSÅ: Slik begrunnes valget av de ni underviserne

Fortsatt priser for god undervisning

- Hva vil du si kjennetegner de 9 som nå er plukket ut?

- Alle de 9 har markert seg innenfor egne fagmiljø, vist at de legger vekt på undervisning og har lagt ned mye arbeid. Jeg tror nok at folk innenfor deres fagmiljø ikke blir så fryktelig overrasket når de hører hvem som har fått status som merittert underviser.

Frode Rønning understreker at det nå framover blir ulike måter å vurdere og belønne god undervisning på. De tradisjonelle prisene blir fortsatt én måte å gjøre dette på. Den utdanningsfaglige meritteringen en annen. Her handler det om å søke om opprykk basert på pedagogisk virksomhet og vurderingsgrunnlaget er bredere.

Ikke bare suksesshistoriene

Involvering av studentene. Bruk av ny teknologi. Omvendt undervisning. Problembasert læring. Deling av erfaringer. Disse områdene går igjen i begrunnelsene for hvorfor de 9 tilfredsstilte de nødvendige kriteriene.

- Ligger det et underliggende budskap her om at de tradisjonelle forelesningene er gammeldagse?

- Ett underliggende budskap er at det å få til en større grad av studentaktivitet er viktig. Det er ingen tvil om at dette bidrar til god læring. Men det er mange måter å gjøre dette på. Dette betyr på ingen måte at de tradisjonelle forelesningene ikke har en plass, men jeg tror at de i større grad enn det som har vært vanlig må suppleres med andre metoder, sier Rønning.

Han poengterer at de digitale verktøyene gir en del muligheter som ikke var der før. Det er viktig å skaffe seg erfaringer med hva de digitale verktøyene kan bidra med og eventuelt hva de ikke kan bidra med.

- Du trenger ikke bare å vise til suksesshistorier for å være merittert underviser. Hvis det ikke fungerte, må du si noe om hvorfor det ikke gjorde det og hva som må gjøres for å få det til å fungere bedre. Hvis ikke skjer det ingen utvikling. Refleksjon må komme inn i bildet.

Frode Rønning forteller at det arbeidet som er lagt ned ved NTNU for å høyne statusen til underviserne, er del av en større utvikling:

- På europeisk nivå skjer det mye for å øke statusen til undervisningsvirksomheten. Det jobbes med ulike måter å løfte fram denne delen av jobbet ved et universitet. Da er dette med merittering ett slikt virkemiddel. Slik jeg opplever det, har dette på kort tid fått stor oppmerksomhet i flere land.

Håp for dem som ikke nådde opp

Søkere som vurderingskomitéen ikke mente oppfylte kriteriene, vil få ei tilbakemelding der det kommer fram hvordan de er  vurdert i forhold til kriteriene. Da vil de også bli orientert om hvor komitéen mener det er behov for videre utvikling for å kunne nå merittert nivå. Komiteén anbefaler at søkere som ikke nådde opp ved denne utlysningen, gis tilstrekkelig støtte både i sitt eget fagmiljø og fra NTNU sentralt, til å utvikle sin kompetanse slik at de kan kvalifisere seg ved en senere utlysning.  




Disse satt i komitéen:

Komitéen som har vurdert de 37 søknadene, har bestått av fire faste medlemmer:

  • - Marit Allern fra Norges arktiske universitet – UiT. I Tromsø ligger de litt foran i løypa og har allerede iverksatt systemet for merittering. Allern leder arbeidet med utdanningsfaglig merittering ved UiT.
  • - Ingrid Svensson fra Lunds Tekniska Högskola, som i lang tid har praktisert et meritteringssystem.
  • - Bendik Deraas har ivaretatt studentenes perspektiv
  • - Frode Rønning ved Institutt for matematiske fag har ledet komitéens arbeid.
  • Det femte medlemmet har variert ut fra hvem som ble vurdert, og har bestått av en representant fra det samme fakultetet som søkeren.
Relaterte artikler

Lars Lundheim er en av NTNUs ni første meritterte undervisere

Førsteamanuensis Frank Kraemer er en av de ni utvalgte som for første gang oppnår en slik status.

Derfor blir de meritterte undervisere

Komitéen som vurderte de 37 søknadene har gitt denne begrunnelsen for at det var disse 9 søkerne som nådde opp denne gangen.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»