Aksjonistene troppet opp hos rektor:

- Dropp inngrep i parken og bygg heller på toppen

De slåss hardt mot noe av det han ønsker seg mest, men det tok NTNU-rektor Gunnar Bovim bare en knapp time å bli god venn med «Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken»
Diskuterte. - Det er bra for et prosjekt å stoppe opp litt som dette, og stille spørsmål om de foreslåtte grepene er nødvendige. Nå skal politikerne si sitt, de plikter også å passe på. Alle relevante motforestillinger må opp før noe vedtas, sier Gunnar Bovim til Folkeaksjonen Bevar Høgskoleparkens utsendte: Elisabeth Østgaard og Odd Håkon Byberg.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Diskuterte. - Det er bra for et prosjekt å stoppe opp litt som dette, og stille spørsmål om de foreslåtte grepene er nødvendige. Nå skal politikerne si sitt, de plikter også å passe på. Alle relevante motforestillinger må opp før noe vedtas, sier Gunnar Bovim til Folkeaksjonen Bevar Høgskoleparkens utsendte: Elisabeth Østgaard og Odd Håkon Byberg. Foto: Sølvi W. Normannsen

- Det er en flott aksjon. De minner oss om at vi skal være i god dialog med omgivelsene våre når vi nå skal bygge en ny, kjempegod campus, sier Gunnar Bovim, etter tirsdagens møte med Elisabeth Østgaard og Odd Håkon Byberg fra «Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken»

- Gjør prosessen bedre

Bovim sier NTNU trenger noen standhaftige motkrefter med argumenter og synspunkter man kan bryne seg mot.

- Jeg har stor respekt for dem. De er med på å gjøre prosessen bedre, mener NTNUs rektor.

Østgaard og Byberg står i spissen for den særdeles aktive folkeaksjonen som står bak en lang og kreativ rekke markeringer for å skape blest om NTNUs mulige inngripen i parken.  Alt fra å la 150 parktrær få egne stemmer via godt synlige plakater med en bønn om å få leve, til leserbrev fra ekornene i parken og planen om å knuse et sju meter langt pepperkakehus under aksjonen #byggviikkevilha. 

Tirsdag fikk de en tilmålt time med NTNUs rektor, og budskapet i rekken av lysark var klart: Høyskoleparken er en grønn lunge, en idyll, et sted for trening, lek, ro og rekreasjon – og med mer aktivitet enn på Marinen. Byberg kaller parken en sentral identitetsmarkør for byen, og understreket at den framstår som én stor og sammenhengende grønn lunge. 

-  Vi opplever at NTNU snakker den litt ned i planprogrammet sitt. Dere burde være like opptatt av kvalitetene i denne parken som resten av byen, sa Byberg.

- Vi er veldig opptatt av parkens kvaliteter, veldig opptatt av det, parerte Bovim, som skal forene tre ønsker i campusprosjektet: Samlet, funksjonelt og bynært.

LES OGSÅ:  - Vi har et fleksibelt prosjekt

Tar 5 prosent – i verste fall

Etter at de tre alternativene for utbygging ble lagt på bordet på tampen av fjoråret, har NTNU holdt fast ved at det mest ekstreme alternativet viser bygging i 5 prosent av grøntarealene. Folkeaksjonen på sin side omtaler NTNUs inngrep som «kolossale».

Da Østgaard og Byberg viste skisser av nye, tenkte og ruvende NTNU-bygg i randsonen av parken mot Klæbuveien, var campusprosjektets leder Merete Kvidal nøye med å understreke at dette ikke var campusprosjektets skisser.

- Nei, men de er utarbeidet på grunnlag av arkitekt KOHTs materiale, sa Elisabeth Østgaard, og viste til arkitektfirmaet som vant NTNUs idé- og plankonkurranse om overordnet lokalisering.

- Vi har målt veldig nøye. Alle tallene vi bruker er fra NTNUs materiale. Vi jukser ikke med tall, forsikret Østgaard, hvis poeng var å vise hvordan byen vil miste kontakten med parken og følelsen av at byen henger sammen med den.

- Jeg forstår det, sa Gunnar Bovim, som lyttet oppmerksomt til argumenter for at det faktisk er mulig å få til et samlet og byintegrert campus – uten å bygge i parken.

LES MER: Regjeringen vil ha utbygging av campus vest for Gløshaugen

LES OGSÅ: Slik jobber arkitektene med nytt campus

LES OGSÅ:  Dette vet vi om arbeidet med nytt campus

Må ikke bygge i parken. - Vi kan i prinsippet godt bygge uten å gjøre inngripen i parken. Betingelsen er at jeg kan se den sittende kunnskapsministeren inn i øynene og si at, ja, dette er funksjonelt for oss, sa Bovim til Folkeaksjonens representanter, Elisabeth Østgaard og Odd Håkon Byberg.
(Foto: Sølvi W. Normannsen)

Må ikke bygge i parken. - Vi kan i prinsippet godt bygge uten å gjøre inngripen i parken. Betingelsen er at jeg kan se den sittende kunnskapsministeren inn i øynene og si at, ja, dette er funksjonelt for oss, sa Bovim til Folkeaksjonens representanter, Elisabeth Østgaard og Odd Håkon Byberg. Foto: Sølvi W. Normannsen

Samlet, sentralt og funksjonelt

19. januar fikk NTNU beskjeden de har ventet lenge på fra Regjeringen: Ny fremtidig campus skal i hovedsak bygges ut vest for dagens bygningsmasse. Staten skal finansiere nybygg på 92 000 kvadratmeter brutto og ombygging av 45 000 kvadratmeter brutto av eksisterende arealer på NTNU. Rammen er satt til 9 milliarder kroner, Statsbygg står som utbygger og tidshorisonten er innen 10 år.

Den 6. mars skal planprogrammet behandles i Trondheim Bygningsråd, deretter venter en høringsperiode på 6 uker. NTNU har varslet flere åpne møter underveis i prosessen.

- Vi kan i prinsippet godt bygge uten å gjøre inngripen i parken. Betingelsen er at jeg kan se den sittende kunnskapsministeren inn i øynene og si at, ja, dette er funksjonelt for oss, sa Bovim til Folkeaksjonens representanter.

Rektor ville også vite om det var slik at de ikke ønsket å røre et eneste gresstrå, og hva som eventuelt ville være den minst problematiske inngripen for aksjonen. Byberg og Østgaard sier de både er opptatt av parken mot Klæbuveien, men også områdene ved Hesthagen.

- Men tenker dere at det ikke er noen områder som ikke er sårbare? ville Bovim vite.

- Det vil nok være delte meninger om dette, sa Byberg, som personlig ikke hadde store motforestillinger mot mindre inngrep i sørenden av parken.

- Det overordnede er at parken bevares som en  sammenhengende landskapsform med tilknytning til byen, poengterte Byberg.

-Bygg på brinken, åpne NTNU mot parken

- Jeg er mer stemt for at det bygges på toppen av parken. I dag står NTNUs bygg med ryggen til parken. Jeg ser gjerne at man bygget her, og lager en mer åpen invitt mot parken, sier Østgaard, mens både Bovim og Merethe Kvidal nikker bifallende.

Ingen av de to representantene er begeistret for Bovims forslag om å «parkifisere» tomta bak Samfundet, mot å ofre deler av Elgeseter park til bygg. De mener det betyr unødig oppstykking.

- Vi ønsker brukbare, sammenhengende grøntarealer som er tilgjengelige for byen, understreker de to.

Både Merete Kvidal og Gunnar Bovim sa seg fornøyd med argumenter, motargumenter og innspill. Bovim sier NTNU er privilegert som nå har fått grønt lys for å bygge en samlet campus.

LES OGSÅ: Dette er veien videre for campussamlingen

LES MER: Noen oppklaringer om NTNUs campusutvikling

Alle motforestillinger må opp

- Spørsmålet nå er om vi kan oppnå å forene alle ønsker. Det er bra dere er så aktive. Det er bra for et prosjekt å stoppe opp litt som dette, og stille spørsmål om de foreslåtte grepene er nødvendige. Nå skal politikerne si sitt, de plikter også å passe på. Alle relevante motforestillinger må opp før noe vedtas, sier Bovim.

- Alle stemmer skal inn, sier campusprosjekt-sjef Merete Kvidal.

Også Elisabeth Østgaard er fornøyd med tirsdagens seanse der Bovim både fikk overrakt blomster fra Folkeaksjonen, et akebrett fra barna som leker i parken, og på vegne av parkens øvrige beboere: En liten nøtt.

- Jeg opplevde dette som et godt og konstruktivt møte med en god dialog der vi ble lyttet til. Gunnar Bovim er en klok og fornuftig mann, og han kjenner jo både saken og våre argumenter godt fra før, sier Østgaard. 

- Han ga uttrykk for at han vil ta hensyn til parken, samtidig som NTNU har sine behov for en samlet campus. Vi ønsker dem alt godt, og fastholder at vi mener det er mulig å få til begge deler, sier hun. 

Videosnakk. Gunnar Bovim satser på sosiale medier og lar ikke sjansen gå fra seg til å ta et videointervju med dem han møter på sin vei. (Foto: Sølvi W. Normannsen)

Videosnakk. Gunnar Bovim satser på sosiale medier og lar ikke sjansen gå fra seg til å ta et videointervju med dem han møter på sin vei. Foto: Sølvi W. Normannsen

 

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

Vi trenger ikke universiteter som kaller seg bærekraftige for omdømmets skyld

Er de villige til å ta de virkelig tøffe valgene, eller har bærekraftmålet nå blitt så utvannet at det har blitt uproblematisk å slutte seg til det?

Entreprenørskolen 15 år:

- Vi ble sett på som en litt rar og annerledes gjeng


Trappehjelp for de som er dårlig til beins, digitale læringssystemer i økonomi og et system som høster informasjon fra tre millioner artikler hver dag.

Slik jobber sektoren med entreprenørskap

Egne sentre, studier og samarbeid med næringsliv.

Gjestekommentaren:

«Å glemme krever altså arbeid»

Hva er innovasjon? Vi forstår mer om vi kikker nærmere på termodynamikkens mekanismer, argumenterer pinsehelgens gjestekommentator, som etterlyser et «Thermodynamics of Innovations.»