«The Dragvoll Campus Headcount»:

Langer ut mot hodetelling og slakter bruk av metode

Heftige protester mot «The Dragvoll Campus Headcount» kan åpne for en ny undersøkelse som viser hva egne kontor faktisk betyr for ansatte.
Meningsløs telling. Professor Aksel Tjora sier at et prosenttall på kontorbelegg er meningsløst og ikke kan brukes til noe. Han viser til at det er Statsbygg som er mottaker av tallene.
- Om man fôrer dem med tall som i innhold er helt meningsløse, så hjelper man dem til å ta beslutning på grunnlag av meningsløse data, hevder han. Arkiv.
(Foto: Tore Oksholen)

Meningsløs telling. Professor Aksel Tjora sier at et prosenttall på kontorbelegg er meningsløst og ikke kan brukes til noe. Han viser til at det er Statsbygg som er mottaker av tallene. - Om man fôrer dem med tall som i innhold er helt meningsløse, så hjelper man dem til å ta beslutning på grunnlag av meningsløse data, hevder han. Arkiv. Foto: Tore Oksholen

Professor og styremedlem Aksel Tjora greide ikke å avblåse konsulentenes hodetelling på Dragvoll-kontorene under et møte i forrige uke. I stedet fikk han et visst gehør for et forslag om at det gjøres en tilleggsutredning, der målet er mer «kvalitative» analyser av hva kontorarealene ved NTNU Dragvoll betyr for ansatte og hvordan de brukes.

Tjora har foreslått at en slik undersøkelse gjennomføres med to månedsverk for en vitenskapelig assistent. Det vil koste rundt 100 000 kroner. Tjora er selv er ekspert på kvalitativ forskningsmetode, og har tilbudt seg å hjelpe til.

- Det er en ren gavepakke. Vi har gitt campusprosjektet tilbud om slike gavepakker hele tiden, men de virker å foretrekke eksterne og kostbare konsulenter. Det koker av frustrasjon i fagmiljøene på grunn av dette, hevder Tjora.

- Bra innspill, vurderes raskt

- Vi tar dette som et bra innspill og vil relativt raskt vurdere om campusprosjektet kan ta dette inn som en mulig tilleggsanalyse. Vi har jo et opplegg vi kjører etter, så om vi skal gjøre dette blir det en tilleggsjobb. Når det er sagt, så hender det jo at det dukker opp ting vi må ta stilling til underveis.

Det sier Tor Arne Wæraas, innleid rådgiver fra konsulentfirmaet WSP og prosjektleder for Kartlegging og konseptutvikling i Campusprogrammet ved NTNU.

Tor Arne Wæraas er prosjektleder for Campusprogrammet, innleid fra konsulentselskapet WSP Group.
(Foto: NTNU)

Tor Arne Wæraas er prosjektleder for Campusprogrammet, innleid fra konsulentselskapet WSP Group. Foto: NTNU

 

Sammen med NTNUs økonomidirektør Frank Arntsen og dekan Marit Reitan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap hadde Wæraas sist uke et møte med førsteamanuensis Arve Hjelseth og professor og styremedlem Aksel Tjora. De to sistnevnte har hisset seg kraftig opp over hodetellingen på Dragvoll i uke 5 og 6. Tjora har også forlangt den avblåst.

LES MER: «Vi telles, men hva er vår verdi?»

Mener campusprosjektet samler inn meningsløse data

- Vi ønsket svar på hva slags data Campusprogrammet mener de får ut av denne registreringen. Problemet her er dataene de samler inn ved å gå rundt i korridorene fire ganger daglig i to uker og telle hoder som er til stede, ikke sier noe annet enn nettopp dette: hvor mange hoder som er til stede disse to ukene, sier Tjora.

Tellekorpset registrerer hvor mange personer som befinner seg i kontorområder, møterom, undervisningsrom, fellesareal og så videre i løpet av en arbeidsdag. Målet er å få et bilde av bruksfrekvens på ulike lokaler. Den inngår så i analysegrunnlaget for å forstå arealbruk og behov i forbindelse med utviklingen av ny campus, ifølge prosjektets nettside.

- Tallfikserte tiltak uten kritiske refleksjoner

De ansvarlige skal regne om tallene til «belegg», altså hvor stor andel av kontortiden det er folk på kontorene.

En gruppe ansatte ved Tjoras institutt skrev i UA at prosjektet oser av mistillit, skaper ubehag og en følelse å være overvåket, og mangler kritisk refleksjon.

Professor Aksel Tjora sier at et prosenttall på kontorbelegg er meningsløst og ikke kan brukes til noe. Han viser også til at det er Statsbygg som er mottaker av tallene.

- Om man fôrer dem med tall som i innhold er helt meningsløse, så hjelper man dem til å ta beslutning på grunnlag av meningsløse data, hevder han.

Må kartlegge betydningen av et kontor

Tjoras poeng er at NTNU heller må kartlegge på en måte som sier noe om betydningen av et kontor.

- Kontorene er hjemmebanen vår, de betyr noe også når de står tomme.


- Dette er ikke et forskningsprosjekt

Konsulent Tor Arne Wæraas er uenig  at det er svakheter ved Campusprogrammets datainnsamling, og understreker at dette ikke er et forskningsprosjekt.

- Vi skal kartlegge det som er nødvendig for å reise bygg som  passer NTNUs virksomhet i fremtiden, understreker Wæraas.

Aksel Tjora parerer dette slik:

- Men det betyr jo ikke at man ikke skal bruke kompetansen fra forskningsmiljøene? Det betyr ikke at man skal gjøre en analyse som ikke henger på greip metodisk? Det tar seg i alle fall fryktelig dårlig ut i en organisasjon der det er tett av folk som er eksperter på å samle inn, vurdere og analysere data, sier han.

Aksel Tjora er professor i sosiologi, ekspert på kvalitativ forskningsmetode og styremedlem ved NTNU.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Aksel Tjora er professor i sosiologi, ekspert på kvalitativ forskningsmetode og styremedlem ved NTNU. Foto: Kristoffer Furberg

- Interessant forslag, drøftes nærmere

SU-dekan Marit Reitan mener de har fått en god samtale rundt behovet for å få et best mulig kunnskapsgrunnlag knytta til arbeidsplassutforming. Hun sier konklusjonen er at Tjoras forslag om mer kvalitative analyser er interessant og skal diskuteres nærmere.

På spørsmål om man ikke har tenkt at dette er viktig før nå, svarer Reitan at det har vært store prosesser og diskusjoner rundt dette både i ledergruppen og i de prosessene som dannet grunnlag for campusbeslutningen.

- Nå får vi et godt, supplerende datagrunnlag. Jo mer kunnskap vi har, jo bedre beslutninger kan vi fatte, sier hun.

- Har allerede gjort mye kvalitativt arbeid

Rådgiver Tor Arne Wæraas sier også at det er gjort masse kvalitativt arbeid.

- Vi har hatt gåturer med ansatte der vi har gått gjennom arealene og sett på hva som fungerer bra og hva som fungerer dårlig. Vi har fulgt opp med spørreundersøkelse og intervjuer og nå vi gjør også studiebesøk til Finland, Sverige, Danmark og Nederland. Der ser vi på bygg som har fått mye skryt, men også på prosesser som har vært problematiske, sier han.

Wæraas vil ikke si noe om sjansen for at man gjør en kvalitativ sjekk av kontorenes betydning. Han sier det er kostnader ved det, og at det må passe inn i de samlede leveransene til campusprosjektet.

- Vi må se nøyere på hvordan vi eventuelt gjør det og hvilke prinsipper vi skal legge til grunn.

Fører til angst, stress og ubehag

I likhet med Arve Hjelseth og andre kolleger, mener også Tjora at hodetellingen skaper angst og stress, og at den mistenkeliggjør ansatte.

- I seg selv er det ikke så farlig at folk går rundt og teller. Men det er en rar ting når noen stikker hodet inn døra di fire ganger om dagen i to uker for å sjekke om du, og eventuelt noen andre er på kontoret ditt. Man gjør ikke det i norsk arbeidsliv og slettes ikke ved universitetene. Det er problemet. Det oppleves som en mistenkeliggjøring, om at du ikke gjør jobben din om du ikke er på kontoret. Folk blir stresset av det.

Professoren sier at alle skjønner dette handler om diskusjonen om cellekontor og kontorareal. Om registreringen gir lav score, blir det fort mindre kontorplass når nye bygg reises.

SU-dekan Marit Reitan sier at prosjektet er fullt forsvarlig, og at det er godt informert om på forhånd.

Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Marit Reitan.
(Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Dekan ved Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, Marit Reitan. Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

- Informasjon har gått ut fra instituttledere og i linjen, og medvirkning er ivaretatt – blant annet gjennom Lokalt samarbeidsutvalg. Det er dessuten et prosjekt som ikke bruker personifisert informasjon, så bekymringer omkring det er ikke berettiget. Dette er en ren, anonym telling av hoder, sier Reitan.

Overforbruk av konsulenter

Tjora er opptatt av at forrige ukes møte endte konstruktivt, og at han nå avventer om campusprosjektet tar invitten om å bruke NTNUs egne krefter til en kvalitativ analyse.

Som styremedlem har han også hatt tallene på bordet. Det er et stort overforbruk av konsulenter ved NTNU – og det er campusprosjektet som er driveren.

- Når aktiviteten konsulentene bedriver koster skjorta og ikke holder kvalitetsmessig mål, er det ekstra frustrerende at ressurser som finnes i NTNUs egne fagmiljø ikke benyttes, mener Tjora.

Problemet her er dataene de samler inn ved å gå rundt i korridorene fire ganger daglig i to uker og telle hoder som er til stede, ikke sier noe annet enn nettopp dette: hvor mange hoder som er til stede disse to ukene.

Aksel Tjora, professor og styremedlem
UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

NTNU sperrer epost for Mac-brukere

Etter over en uke med enorme epostproblemer på NTNU har IT-avdelingen torsdag sperret for bruk av epost på Mac.

Eksamenstabbe rammet medisinstudenter

En menneskelig feil førte til at tredjeårs medisinstudenter ved NTNU kunne lese seg fram til fasit på en del av eksamensoppgavene. Studenter og fakultetsledelse har sittet i møte torsdag formiddag for å finne løsning.

Partene enige - streiken avblåst

Partene i statsoppgjøret bekrefter at de er enige, og streiken er avverget.

UiO må spare 100 millioner

Universitetet i Oslo må antakelig kutte om lag 100 millioner kroner i rammen kommende år. Ved andre universiteter og høgskoler er underforbruk blitt årsak til bekymring for Kunnskapsdepartementet.