Uenighet om poliklinikkene:

Rektor åpner for flytting, men det ønsker ikke psykologene

NTNU-rektor Gunnar Bovim åpner for å flytte dem til St. Olavs. Ansatte og studenter mener derimot at terapiopplæringen på Institutt for psykologi er svært viktig for utdanningen av framtidige psykologer.
- Studentene mener klinikkene bør være en del av instituttet. Vi er veldig fornøyde med dette opplæringstilbudet, sier studenttillitsvalgt Kristin Tange Harbø.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

- Studentene mener klinikkene bør være en del av instituttet. Vi er veldig fornøyde med dette opplæringstilbudet, sier studenttillitsvalgt Kristin Tange Harbø. Foto: Solveig Mikkelsen

Bovim skal snart ha et møte med ledelsen på instituttet for å diskutere organiseringen av de tre klinikkene. Studentene på profesjonsstudiet får opplæring i å behandle pasienter på en klinikk for voksne og en for barn og ungdom. Den tredje behandler pasienter med nevropsykologiske plager. 

- Bør ligge hos helseforetakene

Til Khrono sier Bovim at han ikke har planer om å beordre flytting av dem, men at han ønsker en diskusjon om organisering og om internklinikkene bør flyttes til universitetssykehuset.

Ifølge NTNUs rektor er det gode argumenter for at det er helseforetakene som bør drive helsetjenestene. I intervjuet med Khrono sier han videre at han ikke har noe å utsette på selve driften av de tre klinikkene.

Gunnar Bovims prinsipielle syn er at det er helseforetakene som bør tilby helsetjenester og ikke universitetene. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

Gunnar Bovims prinsipielle syn er at det er helseforetakene som bør tilby helsetjenester og ikke universitetene. Foto: KRISTOFFER FURBERG

 

Samtidig som NTNUs rektor lufter disse synspunktene forut for møtet med instituttledelsen, opplever Institutt for psykologi stor nasjonal og internasjonal interesse for den studiemodellen de benytter på profesjonsutdanningen.

I forrige uke besøkte delegasjon fra University of Roehampton i London instituttet, nettopp for å få kunnskap om studiemodellen og terapiopplæringen på klinikkene. Universitetene i Oslo, Bergen og Tromsø – som også utdanner psykologer – har vært innom i samme ærend. Fagfolk fra Sverige likeså.

Interesserte gjester fra University of Roehampton på omvisning i et av terapirommene. Fra høyre: Visedirektør Kelly McDonnell og Dr. Diane Bray Head, leder av Department of Psychology. Fra venstre: Førsteamanuensis Stian Solem ved Institutt for psykologi ved NTNU. (Foto: NTNU)

Interesserte gjester fra University of Roehampton på omvisning i et av terapirommene. Fra høyre: Visedirektør Kelly McDonnell og Dr. Diane Bray Head, leder av Department of Psychology. Fra venstre: Førsteamanuensis Stian Solem ved Institutt for psykologi ved NTNU. Foto: NTNU

 

Øver på å bli terapeut

I terapirommet sitter Kristin Tange Harbø i sofaen og illustrerer overfor UA hvordan en terapiopplæring foregår. På andre siden av bordet sitter medstudent Erika Sletten Hanisch og spiller rollen som pasient. Harbø lytter oppmerksomt, smiler empatisk og får «pasienten» på glid.

Den ene veggen er dekket av et stort enveisspeil. Når opplæringen er reell, sitter det tre studenter i naborommet og observerer hva som foregår i terapirommet. En veileder, som er psykologspesialist, følger også med på den utøvende studenten. Samtalen blir tatt opp på video og etterpå gir de tre studentene og veilederen en tilbakemelding på hvordan det gikk. Studenten i terapirommet får også se opptak av behandlingen.

I terapirommet: Tidlig i studiet øver studentene seg på hverandre. Her er det Kristin Tange Harbø (til venstre) og Erika Sletten Hanisch som inngår i rollen som henholdsvis terapeut og pasient. (Illustrasjonsfoto)
(Foto: Solveig Mikkelsen)

I terapirommet: Tidlig i studiet øver studentene seg på hverandre. Her er det Kristin Tange Harbø (til venstre) og Erika Sletten Hanisch som inngår i rollen som henholdsvis terapeut og pasient. (Illustrasjonsfoto) Foto: Solveig Mikkelsen

 

- Denne terapiopplæringen er en unik læringsarena for oss studenter. Det jeg personlig har lært mest av, er både det å erfare å være i terapeutrollen selv, men også få mulighet til å observere andre og gi tilbakemelding i etterkant. Vi får tett oppfølging og får være med på mange ulike kliniske problemstillinger, forteller Kristin Tange Harbø.

Harbø er psykologstudent på femte året og tillitsvalgt for profesjonsstudentene på instituttet. Hun forteller at studentene har merket seg Bovims uttalelser.

- Vi studentene mener klinikkene bør være en del av instituttet. Vi er veldig fornøyde med dette opplæringstilbudet, sier hun til Universitetsavisa.

Etterspurt av arbeidsgivere

Siden Bovim snart skal møte instituttet, vil hun ikke si så mye om hans uttalelser om klinikkene. Like varsomt trør Odin Hjemdal, som er nestleder for utdanning ved Institutt for psykologi. For ham er det viktig å få fram at terapiopplæringen understøtter undervisningen og gjør studentene godt skodd til å møte alle de kliniske problemstillingene som oppstår den dagen de skal jobbe som psykologer.

- Vi legger studieløpet så nært opp til den kompetansen vi mener er nødvendig, og som våre samarbeidspartnere mener er nødvendig. Vi får tilbakemeldinger fra arbeidsgivere som sier de vil ha studenter fra oss på grunn av deres terapeutiske ferdigheter, sier Hjemdal.

Følg UA på FacebookTwitter og Instagram.

Odin Hjemdal er professor ved Institutt for psykologi, NTNU.
(Foto: Solveig Mikkelsen)

Odin Hjemdal er professor ved Institutt for psykologi, NTNU. Foto: Solveig Mikkelsen

 

Studentene på profesjonsstudiet får terapiopplæring fra første semester. Underveis veksler de mellom teori og opplæring. Odin Hjemdal sier at det er denne modellen de andre universitetene er nysgjerrige på. I første semester har de rollespill der studentene øver seg på hverandre. Fra 8., 9. og 10. semester får de praktisert den tyngste delen av terapiopplæringen. Da øver de ikke lenger på hverandre, men på pasienter som oppsøker klinikkene fordi de trenger hjelp.

- Vi velger ut sakene ut fra ferdighetene til den enkelte student. De må utvikle relasjonelle ferdigheter som gjør at de blir godt egnet til å være psykologer. Sivilingeniører har lab-er og mekaniske verksted hvor de prøver ut ting i kontrollerte former. Det samme gjør vi hos oss. Studentene øver i et kontrollert miljø, det er vår simuleringslab, forteller han.

LES OGSÅ: Vil beholde internklinikk på Øya

LES OGSÅ: Psykologi er Norges hottest studium

Bruker klinikkene til forskning

Studentene tilbringer ett semester på hver av klinikkene. Pasientene de behandler har stort sett ikke rett på helsehjelp. De som har rett til psykisk helsevern fanges opp av andre instanser. St. Olavs er en slik spesialisthelsetjeneste som tilbyr hjelp til dem som har rett til behandling. På universitetsklinikkene jobber de med pasienter som har mildere plager. På denne måten kan instituttet matche ferdighetene til studentene med oppgavene de skal utføre.

- Vi forsker også på effekten av å ha undervisningen organisert slik vi gjør. At vi driver med forskning i klinikkene våre, er særskilt for NTNU, konstaterer Hjemdal.

Han understreker at de faglige argumentene for å ha klinikkene tilknyttet instituttet er sterke, og at det ikke er tilfeldig at studiet er lagt opp slik det er.

Kristin Tange Harbø går femteåret på profesjonsstudiet i psykologi. (Foto: Solveig Mikkelsen)

Kristin Tange Harbø går femteåret på profesjonsstudiet i psykologi. Foto: Solveig Mikkelsen

 

- Et trygt læringsmiljø

Studenttillitsvalgt Kristin Tange Harbø forteller at hun har lært svært mye av å behandle pasienter.

- Som uerfaren studentterapeut er fokuset ofte å gjøre noe, og å øve på alle teknikkene vi har hørt om. Gjennom praksis og veiledning lærer vi at det er forståelsen av pasienten som viktig. Vi må bruke god tid til å forstå hvem pasienten er og hva kjernen i problemet er før vi kaster oss ut i behandlingen, sier hun.

Kan dere ikke få den samme praksisen ved å være utplassert i for eksempel et helseforetak?

- Det har noe med nærhet til dem som skal veilede oss, og de jobber ved instituttet. Den tryggheten vi får som følge av opplæringen, er helt sentral. Læringsmiljøet er trygt og studentene er veldig fornøyd med tilbudet slik det er nå, sier Kristin Tange Harbø.

At studentene er fornøyde, viser også resultatene fra Studiebarometeret. Profesjonsstudiet har ligget på topp nasjonalt over flere år. Det er det tredje mest populære i antall studentsøknader per studieplass ved NTNU og ligger på tolvte plass på lista over de mest søkte studiene i Norge.

LES OGSÅ: Reagerer kraftig på at internklinikk ved UiO stenges

LES OGSÅ: Klinikkdrifta ved UiO er åpnet igjen

Sivilingeniører har lab-er og mekaniske verksted hvor de prøver ut ting i kontrollerte former. Det samme gjør vi hos oss. Studentene øver i et kontrollert miljø, det er vår simuleringslab.

Odin Hjemdal, professor
De tre klinikkene

Institutt for psykologi har tre klinikker som hvert år tar imot pasienter for gratis behandling. Det er en poliklinikk for barn og unge og en for voksne, samt en nevropsykologisk klinikk.

Instituttet utdanner psykologer på profesjonsstudiet i psykologi. De to klinikkene brukes for å gi viderekomne studenter terapiopplæring.

Studentene begynner å ta imot pasienter fra fjerde studieår. Da har de en terapidag i uka.

De arbeider i gruppper på fire. Hver pasient får sin egen behandler i terapi-rommet, mens de andre tre studentene følger pasienten via et enveisspeil fra naborommet. I løpet av dagen veksler de på å behandle pasienter.

En psykologspesialist/veileder sitter også i naborommet for å observere og veilede etter samtalen.

Det tas videoopptak av behandlingen. Dette blir slettet etter avsluttet behandling.

Om lag 150 pasienter er innom klinikkene årlig. Dette er pasienter som ellers ikke ville fått et tilbud. 

Klinikken for barn og unge kan blant annet behandle problemer som angst, uro, tilbaketrekning, tristhet, lærevansker, mobbing, spiseproblemer, traumer, utviklingsforstyrrelser, samspillsvansker med venner, atferdsvansker, langvarige konflikter mellom foreldre og barn.

Klinikken for voksne kan blant annet behandle pasientene for angstplager som sosial fobi, panikk, agorafobi, tvangstanker- og handlinger, PTSD og traumer, helseangst, depressive plager og livskriser.

Den nevropsykologiske klinikken tilbyr nevropsykologiske undersøkelser til barn og voksne ved mistanke om kognitive vansker som følge av ervervet hjerneskade eller andre nevrologiske eller nevropsykiatriske tilstander.

Klinikkenes undersøkelser og behandling er forskningsbasert. Det kan derfor hende at pasientene må svare på flere spørreskjemaer enn i offentlige klinikker.

Kilde: Institutt for psykologi, NTNU

 

 

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Slutter som NTNUs kommunikasjonssjef

Christian Fossen gir seg etter 11 år som kommunikasjonssjef ved NTNU.

Fakultet skjerper regler for rus og alkoholbruk

IV-dekan Olav Bolland ved NTNU vil redusere sannsynligheten for ulykker og trakassering, og sikre et bedre arbeids- og studiemiljø gjennom en tydelig holdning til alkoholbruk.

Fikk du med deg disse sakene i UA?

Troll-bil, kontorplasser, streik og eposttrøbbel er tema i noen av de mest leste sakene i Universitetsavisa så langt i år.

Professor sparket etter varsler om trakassering

En professor ved Kunsthøgskolen i Oslo er avskjediget etter en rekke varsler om seksuell trakassering mot studenter.