Undersøkelse om fusjonsmisnøye:

Kjempet mot fusjon - nå leder han forsvaret av den

Bjarne Foss førte an i kampen mot fusjon. Nå er han på innsiden og forsvarer den mot angrep. Hvor mye tåler NTNU-ledelsen av fusjonsmotbør før det blir for mye?

Det var den gangen. Januar 2015, NTNUs styre kampvoterer over spørsmålet om fusjon. Daværende styrerepresentant Bjarne Foss argumenterer iherdig mot fusjon, men opplevde å tape voteringen med én stemmes undervekt.
Publisert Sist oppdatert

Bjarne Foss er prorektor for forskning, og kom til jobben fra rollen som representant for de vitenskapelig ansatte i NTNUs styre. I denne rollen var det Foss som holdt opprørsfanen høyt hevet da de ansattes representanter stemte en bloc i mot fusjonen i 2015. Siden har han endret oppfatning. I dag er det prorektor Foss’ oppgave å forsvare NTNU-ledelsen mot fusjonskritikken som framkommer i en ny undersøkelse utført av Tekna.

LES OGSÅ: Stor misnøye etter fusjonen
LES OGSÅ: Vi blir hørt, ikke tatt hensyn til

Mange endringer samtidig

- Min refleksjon er at vi er inne i en krevende situasjon hvor mange forandringer skjer samtidig – endringer som påvirker konkret hverdagen til den vitenskapelig ansatte, og også de administrativt ansatte. Dette går både på fusjon og på administrativ effektivisering – og på samlokaliseringsprosjektet. Så disse tre forholdene til sammen utgjør omfattende endringer for folk ute i de operative enhetene. Dette gjør noe med folk.

- Misnøyen med NTNU-rektor Gunnar Bovim, din sjef, og motstanden mot de prosesser man utsettes for, er størst i den «klassiske» professorstanden – altså professorene i «gamle NTNU», her på Gløshaugen. Det er den gruppen du selv tilhører. Hva har du å si til det?

- Det jeg har å si til det er at vi har hatt en arbeidshverdag som har vært god. Så fikk vi kravene til administrativ effektivisering, som er krevende. I stedet for å ha en person borti gangen som tok seg av reiseregningene, har man en anonym person som sitter et eller annet sted der ute. Den type endringer er nødvendige rett og slett fordi det er for dyrt å drive på den måten vi gjorde.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram

Skader vitenskapelig kvalitet - på kort sikt

- Du besvarer spørsmålet ved å vise til administrativ effektivisering. Men elefanten i rommet her er vel svekket vitenskapelig kvalitet – som ikke minst du selv advarte mot som representant for de vitenskapelig ansatte i NTNUs styre? Dere advarte mot svekket vitenskapelig kvalitet som følge av fusjonen – og så ble det svekket vitenskapelig kvalitet etter fusjonen.

- Om du ser på NTNUs tall vedrørende vitenskapelig produksjon, så går det bra. Det er ingen tvil om at slike endringsprosesser vi er inne i, krever en god del ressurser, som i et kort tidsrom går utover vitenskapelig kvalitet. Men i det langsiktige perspektivet bidrar fusjonen til å øke kvaliteten. Om man ser for seg et hypotetisk scenario, hvor vi ikke hadde krav på oss om administrative innsparinger, ville den vitenskapelige kvaliteten vært høyere dette året. Men dette er vanskelig å tenke på når man sitter inne i vanskelige situasjoner.

- Så du legger en del av ansvaret på administrative kutt?

- Jeg legger ansvaret både på det og på hele dette omfattende prosjektet med å få en svær organisasjon til å smelte sammen – hvor vi har gått fra 22 000 til 40 000 studenter.

- Greit. Men det er uansett sånn at dere fusjonsmotstandere advarte mot at det kom til å gå dårligere etter fusjonen: Så kom fusjonen, og det gikk dårligere. Hvor overrasket er NTNU-ledelsen i dag med den misnøyen Teknas undersøkelse demonstrerer?

- Det er ikke veldig overraskende, men noe man må forvente i så komplekse prosesser.

For dårlig jobb?

Så viser Foss til nyheten Iselin Nybø presenterte på Oppdal om at Regjeringen bevilger 9 milliarder til 90 000 kvadratmeter samlet campus. Denne nyheten kom en måneds tid etter at Tekna utførte sin undersøkelse blant medlemmene.

- Dette er jo også krevende i det korte tidsrom, men svært positivt i det lange løp. I det korte løpet må vi finne måter å håndtere det på, organisere det hele, og det trekker ressurser. Det er ikke til å komme utenom.

- Men viser ikke dette uansett at dere i ledelsen har gjort en for dårlig jobb i å forklare for NTNU-folket hvorfor det som skjer, skjer?

- Du bruker begrepet «dårlig jobb». Jeg sitter her inne i ledelsen nå, og har sittet der ute før. Mitt inntrykk er at organisasjonen, fra Rektoratet og ut til instituttlederne, er godt inne i situasjonen. Utfordringen ligger fra instituttlederne og ut. Der må vi jobbe mer, og bedre, for å få folk mer på banen.

- Så har instituttlederne som gruppe gjort en for dårlig jobb?

- Det skal jeg ikke si noe om, men det er viktig å ha oppmerksomhet om denne utfordringen.

- Du bedriver ikke en form for ansvarsfraskrivelse her?

- Nei. Vi arrangerte for eksempel de såkalte fusjonskafeene. Men det må jobbes mer og med ulike virkemidler.

- Hvorfor snudde du?

- Du snudde i spørsmålet om fusjon. Nøyaktig hva var det som fikk deg til å snu?

- Jeg var en tydelig motstander sammen med en del andre. Standpunktene dine formes av hvor du sitter. Jeg satt to steder – som professor på institutt for teknisk kybernetikk, og som medlem i NTNUs styre. Nå sitter jeg i ledelsen. Jeg har sett et større bilde i UH-sektoren i Norge. Jeg har sett behovet for konsolidering for å hente ut synergier i sektoren. For NTNU betyr det som de gamle høgskolene i Trondheim, Ålesund og Gjøvik. Informasjonssikkerhetsmiljøet i Gjøvik vil for eksempel være kritisk viktig for utviklingen av digitaliseringsfeltet på NTNU. De synspunktene vi hadde den gangen, var imidlertid relevante.

- Når snudde du i spørsmålet om fusjon – før eller etter at du søkte jobben som prorektor?

- Det var et vanskelig spørsmål. Det tror jeg kanskje ikke jeg kan svare helt tydelig på.

Lite hyggelig lesning

Foss legger ikke skjul på at det er en tøff prosess NTNU er inne i, og ditto krevende for NTNUs ledelse å håndtere. Det er heller ikke første gang Tekna presenterer tall om tillit til prosess og til NTNUs rektor. En tilsvarende undersøkelse ble gjort i 2015, som var enda mindre lystig lesning enn den som foreligger nå. Hvor stort et problem er det for Rektoratet å få resultatene av Teknas undersøkelse akkurat nå?

- Tallene er jo ikke hyggelig lesning. Samtidig er Nifu (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning) i gang med en undersøkelse, så får vi se hva den konkluderer med.

- Du viser til Nifu-undersøkelsen. Men tåler dere særlig flere dårlige funn på dette feltet?

- Det vil være rart om Nifus undersøkelse gir veldig ulike resultater i forhold til Teknas. Det er uansett funn vi vil ha stor nytte av som kunnskapsgrunnlag for videre arbeid. Derfor er det uansett funn vi tar på stort alvor, sier prorektor Bjarne Foss.