- Campus blir mye større enn 92 000 kvm

- Man må ha i mente at den nye campusen NTNU skal bygge blir vesentlig større enn de 92 000 kvadratmeterne Regjeringen har bevilget penger til, minnet campusgeneral Merete Kvidal om under torsdagens folkemøte med tittel «Kampen om campus».
Elisabeth Østgaard, Merete Kvidal, Gabriel Qvigstad, Samfundet, Monika Rolfdsen, dekan og Trygve Lundemo Adressa under debatten om campusutvikling. 
        
            (Foto: Tore Oksholen)

Elisabeth Østgaard, Merete Kvidal, Gabriel Qvigstad, Samfundet, Monika Rolfdsen, dekan og Trygve Lundemo Adressa under debatten om campusutvikling.  Foto: Tore Oksholen

En lang rekke aktører fra NTNU, Rådhuset og byen var invitert til det som var tenkt som den store campusdebatten etter at Bygningsrådet nylig fattet sitt vedtak om NTNUs campusplaner. Problemstillingen for folkemøtet bar preg av å ha blitt formulert før Bygningsrådet hadde sagt sitt: Vedtaket som slo kategorisk fast at det meste av parkarealene langs Gløshaugenplatået skal vernes, gjorde blant annet spørsmålet om bygging langs Klæbuveien uaktuelt.

LES OGSÅ: - Uklokt å utelukke bygging i park

LES OGSÅ: Rektor: - Vi må ta våre valg ut fra hva som gagner NTNU

Studentersamfundets hovedsal var tilnærmet halvfull da debatten startet. UA talte til sammen 15 debattanter som ble gruppert i tre påfølgende samtaler på podiet. Kvidal, som den sentrale personen hun er i campusprosjektet, deltok i to av dem.

Kampen om campus

Byentusiastene vs. NTNU-ledelsen

Samtalene bidro til å klargjøre de gjennomgående konfliktlinjene:

På den ene sida har man byentusiastene: Det politiske flertallet i Bygningsrådet, på podiet representert ved Marek Jasinski (Ap), Berit Tiller (H), Trond Åm (V) Ola Lund Renolen (MDG), samt politisk kommentator i Adresseavisens, Trygve Lundemo og leder for Folkeaksjonen Bevar Høyskoleparken, Elisabeth Østgaard. Deres posisjon er at NTNU må bygge seg nordover mot sentrum og vestover mot Elgeseter gate, samtidig som man ligger unna Elgeseter park og det meste av Høgskoleparken. Et åpent spørsmål er parkens sørlige ende, kalt Hesthagenlunden, hvor spørsmålet om bygging eller ikke er sendt ut på høring. Om NTNU skulle velge å bygge seg sørover vil det være meget uheldig, i følge byentusiastene, fordi man da beveger seg bort fra sentrum.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

På den andre sida står NTNU-ledelsen, under folkemøtet representert ved Merete Kvidal, prorektor, Rektors stedfortreder Anne Borg og dekan ved Økonomifakultetet (som ligger mellom Hesthagen og Elgeseter gate), Monica Rolfsen. Denne posisjonen er karakterisert som følger: NTNU ville tidlig i campusprosessen bygge seg sørover. Så kom kommunen og sa at nei, dere må bygge mot nord og vest. Så sier kommunen at vi ikke får bygge i park. Siden vi vil ha en kompakt campus, må vi vurdere den sørlige retningen på nytt.

Omkamp?

- Det framstår som temmelig spesielt og nokså uklokt av NTNU å, kort tid etter at Bygningsrådet fattet sitt vedtak, svare med å si at nå vurderer man å bygge mot syd, sa Høyres Berit Tiller.

- At dere nå sier at dere vurderer den sørlige retningen igjen – er det en måte å starte omkamp på? Var spørsmålet debattleder Harry Tiller stilte Merete Kvidal.

- Nei, det er det ikke. Men vi behøver en kompakt campus. Det er det viktigste, svarte Kvidal.

Lederen for Campusprosjektet ga klart uttrykk for at det ikke lar seg gjøre å få til en slik kompakt campus uten å røre parken. Her fikk hun straks utvetydig støtte fra Rolfsen, som understrekte at det sentrale er å få til en slik samlet campus. Om det blir nord eller vest eller sør, er mindre viktig.

- Det viktigste er at studentene får mingle på tvers av faggrensene, poengterte økonomidekanen.

- Nå må vi komme oss videre

Parken ligger mellom Gløshaugenplatået og Elgeseter gate. Utgjør denne grønne lungen også en uoverstigelig mur som gjør det umulig for NTNU å etablere deler av campus langs denne trafikkerte innfartsåren? Kvidal og Rolfsen mener ja, politikerne samt Lundemo og Østgaard mener nei. NTNU mener det er tvingende nødvendig å forbinde de to områdene med bygninger i parken, mens politikerne mener en gangvei eller gangbro må fungere aldeles utmerket.

Lar disse motstridende synene seg forene? Adresseavisens Lundemo ga klart uttrykk for at svaret er ja.

- Motsetningene mellom byen og NTNU er ikke så store. I bunnen ligger en felles interesse, mente han.

- Uansett: bygningsrådet har vedtatt vern av park. Nå er det på tide å komme seg videre, oppfordret Jasinski.

Universitetspark i innfartsåre

Dermed dreiet samtalen på podiet mot ulike kreative løsningsforslag. Lundemo hadde samme dag publisert forslaget om en universitetsplass i området foran Samfundet. Det kommenterte Åm.

- Ideen er veldig fin, den. Artikkelen hans er illustrert med en fin tegning hvor folk rusler med barnevogn og greier. Det er bare en liten hake – det går en tett trafikkert innfartsåre tvers igjennom denne plassen. Den forsvinner ikke med det første.

Kvidal la til:

- Om Elgeseter gate blir så fin og flott en miljøgate som folk har visjoner om, kan det tenkes at NTNU bygger langs den. Men vi ser ikke det i overskuelig framtid. I mellomtida har vi en campus å bygge.

Den campusen blir stor, enda større enn hva folk kanskje tror, poengterte campusgeneralen.

- Regjeringen har bevilget midler (9 milliarder, red.anm.) til bygging av 92 000 kvadratmeter campus. Men dette er rent nytteareal. NTNU behøver også velferdsareal – idrettsbygg, cafeer, og mer til. Disse skal vi ha plass til.

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet. Kommentarer som inneholder lenker må godkjennes manuelt. Det kan derfor ta noe tid før slike kommentarer dukker opp i kommentarfeltet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Ytring:

NTNUs julehilsen skal være inkluderende

- Selvsagt burde NTNUs julehilsen inkludert tekst, skriver kommunikasjonssjef Siv Anniken Røv i dette svaret til kritikken om at NTNUs musikalske julehilsen ikke var tilpasset døve og hørselshemmede.

- Universitetenes autonomi har aldri vært absolutt

Knut H. Sørensen mener den norske stat er aktiv både på godt og vondt i utformingen av universitetspolitikk, og viser til 16 reforminitiativ de siste 20 årene.

Kronikk:

Slik kan NTNU bli bedre på å ta imot internasjonale studenter

- En ny og ukjent student som ikke snakker norsk havner utrolig fort i en internasjonal boble, skriver forfatterne av denne kronikken, som oppfordrer NTNU til å ta linjeforeningene i bruk i integreringen av studenter fra utlandet.

- En julehilsen som ekskluderer

«Jeg har nå fått NTNUs julehilsen på e-post fra rektor for fjerde gang, og igjen fikk jeg vondt i magen. I år var det ekstra ille, og nå skal jeg forklare hvorfor,» skriver NTNU-stipendiat Toril Ringsø i i denne ytringen.