Startet opprop mot åpne kontorlandskap

– Det kan hende man på sikt kan få til en endring hvis vi gjør motstand, sier professor Kristin Killie ved UiT Norges arktiske universitet
Motstanden har vært stor mot åpne kontorlandskap i forbindelse med utbyggingen av campus ved NTNU Trondheim. Bildet er tatt ved en tidligere anledning.
(Foto: Kristoffer Furberg)

Motstanden har vært stor mot åpne kontorlandskap i forbindelse med utbyggingen av campus ved NTNU Trondheim. Bildet er tatt ved en tidligere anledning. Foto: Kristoffer Furberg

Det ropes høyt fra ansatte ved NTNU i forbindelse med campusutbygging og oppretting av åpne kontorlandskap, sist i forbindelse med den mulige utbyggingen av Elgeseter gate 10.

Men også ved andre universitet er ansatte opprørte. Professor Kristin Killie ved UiT Norges arktiske universitet startet et eget opprop mot åpne kontorlandskap for ansatte i høyere utdanning.

I beskrivelsen av oppropet ber hun regjeringen om å øke arealet i UH-sektoren slik at enekontor blir normen, og skriver blant annet følgende: «I en tid der utdanning og forskning blir stadig viktigere for landets fremtid, må høyere utdanning gis de vilkårene som kreves for å levere utdanning og forskning på høyt nivå».

– Jeg håpet på at akademia kunne være litt sterkere hvis de sto samlet. Jeg jobber ved lærerutdanningen i Tromsø, som nå skal inn i åpne kontorlandskap. Jeg har ingen tro på at noe kan redde oss, men det kan hende man på sikt kan få til en endring hvis vi gjør motstand, sier Killie til Universitetsavisa.

LES OGSÅ: Leste all forskning om åpne landskap, fant bare helseskader og produktivitetstap

– Trenger et kontor for å beholde helsen

Oppropet hadde formiddagen onsdag 21. mars samlet 267 signaturer. Flere hadde kommentert hvorfor de ikke ønsket åpne kontorlandskap.

– Jeg har erfart kontorlandskap. Et slikt landskap forstyrrer, skaper avbrudd og er et hinder for konsentrert akademisk arbeid, samt kreativitet av den typen vi trenger i akademisk arbeid, skriver Vidar Vambheim ved UiT Norges arktiske universitet.

– Jeg er lydsensitiv og blir lett distrahert av andre. Jeg har f.eks. aldri kunnet jobbe og lytte på radio samtidig. Dersom jeg skulle komme i et åpent landskap etter clean desk-prinsippet ville det ført til a) at jeg velger hjemmekontor; eller b) at jeg ber om en legeerklæring på at jeg er lydsensitiv og lett blir distrahert og derfor trenger et eget kontor (om så et bøttekott) for å beholde helsen og dertil være i stand til å utføre forskningsjobben min, skriver Mai Camilla Munkejord ved samme universitet.

LES OGSÅ: Frykter åpent landskap i nytt helsebygg

Blir ikke hørt

Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, som professor Killie jobber ved, skal flytte inn i nye bygg i 2020. Der vil det være en 50/50-fordeling mellom cellekontor og åpent landskap blant de ansatte.

– Vi har opplevd å ikke bli hørt i det hele tatt. Nå framstiller Statsbygg det som at UiT ønsket dette i utgangspunktet. Det er ganske frustrerende, sier hun.

Flere har kontakt professoren, også kolleger ved andre institusjoner.

– Mange har erfaring med å sitte i kontorlandskap. Det er utrolig frustrerende at man ikke kan lytte til erfaring og forskning, men må gjøre samme feil om og om igjen. Det er økonomi som styrer alt, det faglige kommer helt i bakgrunnen, sier hun.

Saken må helt opp til regjeringen om man skal få til endring, mener Killie.

– Dette er ikke noe de prioriterer eller diskuterer, så jeg har vanskelig å se for meg at det kommer noen endring med det første. Statsbygg har bare i oppgave å omforme ideene til praksis, sier hun.

Sammen med Annelise Brox Larsen og Kirsten Sivertsen Worum skrev Killie i midten av februar en kronikk hvor hun oppfordret kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland og forsknings- og høyere utdanningsminister Iselin Nybø til å komme på banen. Derfra har det vært stille.

– Vi er vel ikke noen sterk gruppe som man lytter til, sier hun.

YTRING: Om aktivitetsbasert areal ved NTNU

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Jenter til makten i Velferdstingets nye ledelse

Den nye ledelsen til Velferdstinget består av Ragnhild Karlsen Dalslåen, Stine Johannessen og Martine Lysebo.

Disse fem studentene stiller til NTNUs styre

Her kan du bedre kjent med kandidatene.

Råd fra dagens to representanter

- Stem på noen du tror har samme verdisett som deg, anbefaler Christoffer Vikebø Nesse.

Mange sivilingeniører og naturvitere står uten jobb

Ferske mastere innen teknologi og realfag sliter med å få relevante jobber. Mannlige sivilingeniører og kandidater med innvandrerbakgrunn strever mest, viser ny undersøkelse fra Nifu.