«Vi må prøve å roe litt ned nå»

- Det skjer mye ved NTNU og da hender det at det glipper for oss. Men at vi ikke hører på innspillene fra de tillitsvalgte, blir litt unyansert, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby.
- Vi får kraftige signaler fra flere hold på at endringstempoet er for høyt. Vi skal lande en fusjon og et samlokaliseringsprosjekt. Vi må prøve å roe litt ned nå, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby. (Foto: KRISTOFFER FURBERG)

- Vi får kraftige signaler fra flere hold på at endringstempoet er for høyt. Vi skal lande en fusjon og et samlokaliseringsprosjekt. Vi må prøve å roe litt ned nå, sier organisasjonsdirektør Ida Munkeby. Foto: KRISTOFFER FURBERG

Munkeby svarer på kritikken fra de tillitsvalgte i Forskerforbundet.  I et intervju med UA tar Gry Eva S. Alterskjær og Kristin Dæhli et flengende oppgjør med det de mener er toppstyring, manglende medbestemmelse og slitasje fordi det skjer for store endringer samtidig. 

- Vi får kraftige signaler fra flere hold på at endringstempoet er for høyt. Vi skal lande en fusjon og et samlokaliseringsprosjekt. Vi må prøve å roe litt ned nå, medgir organisasjonsdirektøren.

Munkeby sier kritikken om at man ikke rekker å konsolidere seg før nye endringer dukker opp er gjenkjennbar. Både instituttlederne og dekanene har advart mot det samme, i tillegg til vernelinja og de tillitsvalgte.

- De sier alle at vi ikke er ferdige med fusjonen. Instituttlederne i Trondheim bruker for eksempel mye tid på samlokalisering, blant annet når det gjelder å bringe fagmiljøer fra ulike kulturer sammen. Det tar mye krefter. Dette må vi ta innover oss. Vi diskuterer mye hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen, sier hun.

LES OGSÅ: Stor misnøye etter fusjonen

LES OGSÅ: Prorektor om misnøyen

- Innspill har effekt

Det er tidspress og høyt tempo. Da hender det at det håndteringen blir feil, forteller hun. Saken som ble behandlet i Sesam før den var behandlet i Losam, er et eksempel på en slik glipp. Ifølge Munkeby var det i tillegg kommunikasjonssvikt i vekslingen mellom hva som ble besluttet i styringsgruppa for samlokaliseringsprosjektet og Sesam.

- Det er ikke ønskelig for oss heller når behandlingen av noen saker får en slik uryddig start. Da blir det vanskelig å få til en god dialog. Det er en fordel for ledelsen også at vi følger prosedyrene, avtalen og regelverkene.

I intervjuet med Forskerforbundet sier de at det spiller liten rolle hva tillitsvalgte mener, ledelsen gjør akkurat som den vil. Ledelsen hører på dem, men de ser ikke spor av innspillene når beslutningene tas.

- Kritikken mot dere i ledelsen kan nesten ikke bli sterkere fra ei fagforening?

- Mitt inntrykk er at vi i de aller fleste saker har gode drøftinger og kommer til enighet. Vi gjør mange justeringer som følge av innspill fra de tillitsvalgte. Jeg kjenner ikke igjen det bildet som blir tegnet av at innspillene ikke har en effekt. Det har jeg mange erfaringer med at de har, sier Munkeby.

Ida Munkeby: - NTNU har mer og tydeligere ledelse enn tidligere. (Foto: Kristoffer Furberg)

Ida Munkeby: - NTNU har mer og tydeligere ledelse enn tidligere. Foto: Kristoffer Furberg

 

Mener ledelsen lytter og justerer kursen

Hun trekker fram flere eksempler på at ledelsen lytter til de tillitsvalgte og justerer kursen etter å ha hørt på dem. Arbeidet med å redusere den administrative kapasiteten ble avsluttet tidligere enn planlagt da signalene ble så tydelige på at nivået var kritisk. Det ble slutt på å telle hoder og det ble tatt en beslutning om å øke administrativ bemanning parallelt med at kjernevirksomheten øker.

Et annet eksempel hun nevner, er at rektor Gunnar Bovim har lyttet til hva NTNUs ansatte mener om åpent kontorlandskap. Han har bedt Kunnskapsdepartementet om en høyere arealnorm slik at det skal være mulig å etablere enekontor for så mange som mulig av de vitenskapelig ansatte som ønsker dette.

Videre peker hun på at de bruker lengre tid enn planlagt på samlokalisering. Ledelsen vil ikke gå i bresjen for å få til en fusjon med Høgskolen i Molde. I saken om midlertidighet, som skal opp i NTNUs styre i juni, ligger det inn som forslag å opprette et sentralt tilsettingsråd som skal håndtere overtallighet ved NTNU. Dette etter klare ønsker fra fagforeningene.

- Vi har nesten systematisk formidlet til NTNUs styre hva de tillitsvalgte mener når det er store saker. Styret skal være klar over hva fagforeningene har som hovedstandpunkt. Det gjør vi av respekt for den rollen fagforeningene spiller, som talerør for viktige ressurser og rettigheter ved NTNU, sier hun.

LES OGSÅ: «Vi blir hørt, men ikke tatt hensyn til»

LES OGSÅ: Styremedlem mener NTNU bommer på hvorfor ansatte er misfornøyde

- Tydeligere ledelse enn før

- UA har skrevet flere artikler over tid der fagforeningene kommer med den samme kritikken om manglende medbestemmelse. Hvorfor blir det ikke bedre?

- Jeg har forståelse for at det er krevende å være tillitsvalgt når tempoet har vært så høyt. De nevner dette med toppstyring. Det er jo saker vi er uenige i også. Det er ingen tvil om at NTNU som universitet har mer og tydeligere ledelse enn tidligere. Vi gikk fra valgt ledelse til tilsatt. Vi har profesjonalisert ledelsen ved institusjonen. Det mener jeg er både riktig og viktig. Det er nok en helt annen type organisasjon enn det var før og kravene til sektoren har endret seg, svarer Ida Munkeby.

- Kan det ikke bli slik at fagforeningene for dere i ledelsen blir brysomme tillitsvalgte som bare forsinker alle de spennende visjonene dere ser langt der framme?

- Nei, de innspillene vi får fra dem er svært nyttige. Vi hadde for eksempel ikke klart oss uten de innspillene de kom med da det sto på som verst under fusjonsprosessen. De tillitsvalgte ga oss flere sider av en sak og en mulighet til å justere kursen. Vi får også korrigerende innspill fra lederlinja og vernelinja.

- Må også ha fokus på det som er bra

At Bovim ikke har en tilstrekkelig god kritisk ledelse rundt seg, går organisasjonsdirektøren ikke med på.

- Vi er flere som er på og som gir råd og tilbakemeldinger med hensyn til hva vi mener er håndterbare bestillinger. Jeg ser på det som en viktig del av min rolle som organisasjonsdirektør. Dekanene sier tydelig fra på møtene med rektor hvis de mener belastningen på organisasjonen blir for stor.

- Er ikke NTNU den flinkeste gutten i klassen, dere sier alltid hopp når departementet ber dere om det. Dere fusjonerte og tok høyere administrative kutt enn det departementet krevde. Kunne dere ikke satt foten mer ned?

- Å fusjonere var ikke noe vi ble tvunget til. Det var noe ledelsen ved NTNU mente var strategisk viktig. At vi tok disse kuttene nå samtidig med at fusjonerte, gjør at vi nå har gjort ferdig et stykke arbeid vi tror de andre institusjonene må ta framover. Nå kan vi bruke tiden til å bygge oss opp. Det har vært tøft for mange ansatte, men jeg er veldig fornøyd med at vi fikk til dette uten oppsigelser.

- Hva tror du? Sitter UA nok en gang på kontoret ditt om et halvår for å skrive om fagforeningene som er frustrerte over at de ikke blir hørt av ledelsen?

- Vi tar hensyn og vi samarbeider godt på flere saker, så bildet som tegnes blir litt for lite nyansert. Samtidig er det helt klart at vi har utfordringer og et forbedringspotensial. Og så mener jo jeg at det også er viktig å ha fokus på det som faktisk fungerer bra. Jeg kan ikke garantere at det ikke blir et nytt intervju, men vi tar kritikken svært alvorlig. Det hadde vært fint om vi ikke satt her om et halvår og snakket om dette, men om noe annet, smiler Ida Munkeby.

Meninger om medbestemmelse

De tillitsvalgte har over tid kritisert ledelsen for ikke å gi dem reell medbestemmelse. Også enkeltpersoner føler seg oversett. Her er noen av meningene som er luftet i UA:

  • Forskerforbundet mars 2018: «Toget går uansett hva vi mener. Ledelsen hører på oss, men vi ser ikke spor av våre innspill når beslutningene tas. Dette er sandpåstrøing.»
  • Tekna mars 2018: «En må vise større vilje til å la de ansatte få reell innflytelse dersom en skal lykkes med gjennomføringen av fusjonen.»
  • Styremedlem Kristin Melum Eide, mars 2018: «Når de tillitsvalgte går ut i UA med en skarpstilt diagnostisering på hva problemet er, nemlig mindre medbestemmelse, da er det ikke godt nok at dette blir omskrevet til ytre prosesser.»
  • Eirik Sundby, mars 2018: «Vi blir hørt, men vi blir ikke tatt hensyn til. Det er stadig høringsrunder og møter og kaféer og jeg vet ikke hva, der vi kan si hva vi mener, men det blir ikke tatt hensyn til. Det er andre ting som er viktigere enn oss.»
  • NTL oktober 2017: «De siste 4 -5 årene har det skjedd en endring ved NTNU i retning av mindre medbestemmelse. Det meste er drøvtygd og utviklet på møter der vi ikke er til stede.»
  • Forskerforbundet september 2017: «Det vi har hatt av medbestemmelse forvitrer. Jeg er nesten usikker til tider på om den i det hele tatt eksisterer lenger.»
Teknas undersøkelse

Undersøkelsen viser at to år etter fusjonen er misnøyen stor blant ansatte ved sivilingeniørutdanningen på Gløshaugen og ingeniørutdanningen ved tidligere Høgskolen i Sør-Trøndelag.

Undersøkelsen ble gjennomført i desember 2017.

Bare 18 prosent av de Tekna-organiserte professorene på «gamle NTNU» mener fusjonen har vært positiv, eller delvis positiv.

En lignende undersøkelse Tekna gjennomførte i 2015, like etter fusjonsvedtaket, viste at holdningen var meget negativ ved «gamle NTNU» også da.

Resultatene for Hist, Hig og Hials var bedre. Den nye undersøkelsen viser at holdningene fortsatt er like negativ blant «gamle» NTNU-ere. Ansatte fra gamle Hist har blitt klart mer skeptiske, mens stemningen har dalt noe i Ålesund. I Gjøvik derimot er folk fortsatt meget positive til fusjonen.

Også Forskerforbundet gjennomførte en undersøkelse i 2015. Resultatene skal ha vært sammenfallende med Tekna-undersøkelsen.

Tillit til rektor er også et tema i den nye Tekna-undersøkelsen. Den har økt siden undersøkelsen i 2015, men 40 prosent ved «gamle NTNU» sier de ikke har tillit, og en tredel sier de har tillit til rektor Gunnar Bovim.

Kilde: Tekna og Adresseavisen

 

UA vil gjerne ha dine kommentarer. Kommentarer fra anonymiserte brukere og kommentarer med personangrep vil bli slettet.
comments powered by Disqus
Siste fra forsiden

Hun vil flytte 250 mediefolk så nært NTNU som mulig

Når NRK Trøndelag nå skal vurdere hvor de skal holde til i fremtiden står en samlokalisering med NTNU øverst på ønskelisten.

Sliter med å finne noen som kan bygge 250 studentboliger billig nok

Gjøvik: De nye studentboligene lar vente på seg. Et halvt år etter at spaden etter planen skulle stikkes i jorden har Sit fremdeles ikke funnet en entreprenør som er billig nok.

Ytring:

Etter- og videreutdanning ved NTNU

I sin nyttårstale slo statsminister Erna Solberg fast at «ingen i det norske arbeidslivet skal gå ut på dato». Det er tverrpolitisk enighet om å satse mer på etter- og videreutdanning, og NTNU tar utfordringen med å bidra enda mer.  

Rektoren lot industrien bestemme innholdet i ny studie

Arendal: Norsk industri mener et godt samarbeid mellom industri og akademia er nødvendig for å at utdanningene skal være relevante. Samtidig er flere skeptiske til å la industrien diktere for mye.